Blir uvanlig mange pasienter verre i terapiformen karakteranalyse?
Ingen vet.
Det finnes nemlig ikke systemer som fanger opp skader i ulike former for psykoterapi.
Ingen sjekker om
terapiene skader
Publisert
Forskning.no har skrevet om Nina, en av flere pasienter som mener de er blitt sykere av terapiformen karakteranalyse.
Vi har avdekket at sju karakteranalytikere har fått klager mot seg på seks år. Eksperter mener antallet klager er uvanlig høyt i forhold til hvor mange som driver med akkurat denne terapiformen.
Er det spesielt stor risiko knyttet til karakteranalyse?
Det kan faktisk ingen svare på.
Verken Statsforvalteren, Helsetilsynet, Norsk pasientskadeerstatning, Helfo eller Norsk psykologforening aner hvilke terapiformer det klages mest på. Dette opplyser de til forskning.no.
– Helsetilsynet og Statsforvalteren må se på dette og tenke over om de har gode nok systemer som kan samle opp denne formen for klager, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Hun mener det er uheldig at det ikke finnes gode oversikter over skadelig terapi.
– Vi trenger det for å sette inn riktige tiltak. Da må vi vite noe om omfang og hva sakene handler om.
De fleste får god hjelp
Gundersen mener det er viktig å ta det på alvor når pasienter opplever at noe ikke er bra.
– Det
er likevel veldig viktig for meg å si at de aller fleste pasienter får god hjelp av psykoterapi.
– Men når pasienter opplever at noe ikke er bra, så bør det være et system som fanger opp dette. Da må vi ikke bare lytte til pasientene, men ta dem skikkelig på alvor.
Kontrasten til legemidler er stor.
Myndighetene har systemer for å overvåke mulige uheldige virkninger av medisiner.
Dette skjer når pasienter melder fra om medisiner
Pasienter som opplever uventede eller alvorlige bivirkninger, kan selv melde fra til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i et skjema.
I tillegg har helsepersonell som leger, farmasøyter og sykepleiere meldeplikt for visse bivirkninger.
Saksbehandlere går igjennom alle meldingene. De vurderer og systematiserer informasjonen. De sammenligner med internasjonale registreringer. Slik blir det mulig å fange opp nye eller sjeldne bivirkninger.
Men hva med psykologisk behandling?
Hva gjør myndighetene for å oppdage uheldige virkninger av ulike former for psykoterapi?
Det er mulig å klage
Alle som opplever å bli syke av en eller annen form for helsehjelp, inkludert psykoterapi, kan klage til statsforvalteren i landsdelen der de bor.
Statsforvalteren henter inn dokumentasjon om saken og vurderer om det har skjedd et brudd på helselovgivningen.
Hvis statsforvalteren mener at behandleren har opptrådt uforsvarlig, kan de påpeke mindre pliktbrudd og gi veiledning til terapeuten. Hvis saken er mer alvorlig, sendes den til videre vurdering hos Helsetilsynet.
Men statsforvalteren systematiserer ikke sakene de får inn. Det finnes ikke engang tall på hvor mange som klager på psykologer og hvor mange av klagene som fører til reaksjoner mot terapeuten.
Forskning.no spurte Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om en oversikt.
– Tilsynsmyndighetene har per i dag ikke systemer for å registrere terapiformer med uvanlig mange klager, svarer fungerende avdelingsdirektør i helseavdelingen Thea Marie Lindquist Belseth.
Hun forteller at de har rutine for å søke i sitt eget saksbehandlingssystem etter tidligere saker på helsepersonell det kommer klage på. Men ellers systematiseres ikke klagene på noen måte.
Dermed vet ingen hvor vanlig det er å klage på psykoterapi eller hvor stor andel av sakene som stopper hos Statsforvalteren.
Ingen oversikt hos Helsetilsynet
Ved mindre alvorlige pliktbrudd kan altså Statsforvalteren påpeke dette og gi veiledning til helsepersonellet.
Hvis saken er alvorlig, meldes den et hakk oppover i systemet – til Helsetilsynet. De kan gi administrative reaksjoner til helsepersonell. Dette kan være en advarsel eller et faglig pålegg om å styrke sin kompetanse under oppfølging og veiledning.
I svært alvorlige saker kan Helsetilsynet begrense eller ta fra helsepersonellet autorisasjonen til å behandle pasienter.
Fire psykologer fikk reaksjoner i 2024
Helsetilsynet har oversikt over hvor mange reaksjoner som er gitt til ulike typer helsepersonell, som leger, sykepleiere og psykologer.
I 2024 ble det for eksempel gitt 131 reaksjoner til sammen. Fire av disse var til psykologer.
Men det finnes ingen oversikt over hvilken terapiform psykologene brukte.
– Det er relativt få tilsynssaker som i hovedsak handler om faglig svikt og som tydelig kan knyttes til en spesifikk type videreutdanning/spesialitet hos psykologen eller psykiateren, skriver kommunikasjonsrådgiver Hild Lamvik i Helsetilsynet til forskning.no.
De fører ingen oversikt over slike sammenhenger.
– Her er nok statsforvalteren en mer sentral kilde, skriver Lamvik og kaster dermed ballen tilbake.
Registrerer ikke antallet pasientskader i psykoterapi
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat under Helse- og omsorgsdepartementet. NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de er blitt utsatt for skader i helsetjenesten generelt.
NPE har oversikt over hvor mange erstatningskrav som er knyttet til psykisk helse. I 2024 gjaldt dette litt over ti prosent - rundt 580 av totalt 5.500 erstatningssaker.
Men heller ikke NPE har noe system for å oppdage om noen terapiformer får spesielt mange klager.
– Vi har ikke en egen kode/kategori for psykologisk terapi. Det meste av våre saker innen psykisk helse handler om medisinering, ADHD og selvmord, skriver kommunikasjonsrådgiver Jacob Andersen i NPE til forskning.no.
Psykologforeningen vet ikke hvem som får klager
Ledige stillinger
Det er Norsk psykologforening som godkjenner de ulike kursene som psykologer kan ta spesialistutdanning i.
Foreningen har et fagetisk råd som kan ta imot henvendelser og klager. Men rådet kan verken undersøke eller vurdere psykologenes arbeid, ifølge foreningens nettsider.
Saker behandles bare ved å ha en reflekterende samtale med psykologen om etiske problemstillinger i saken.
Verken Fagetisk råd eller Norsk psykologforening generelt har noen oversikt over hvilke terapiformer som får klager.
Håkon Kongsrud Skard, president i foreningen, henviser til Statsforvalteren.
– Statsforvalteren må gjerne ta det opp med oss hvis det kommer inn veldig mange klager på psykologer som driver med en viss metode, sier Skard.
Dermed er vi tilbake til start.
I systemet som skal sørge for pasientsikkerheten, er det altså ingen som kan si om noen typer psykoterapi er knyttet til større risiko for skade enn andre.
Flere artikler i denne serien:
Tips oss
Har du tips til denne saken? Da kan du kontakte forskning.nos journalister Ingrid Spilde, ingrid@forskning.no, og Siw Ellen Jakobsen, siw@forskning.no.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
