Du leter kanskje etter...

Forskning.no har skrevet om pasienten Nina som mener hun ble skadet av terapiformen karakteranalyse.

Hun lette etter forskning på metoden, men fant ingenting. 

Det er ikke så rart.

Etter søk i forskningsdatabaser over medisinsk forskning, som PubMed, finner forskning.no ingen studier som undersøker virkningen av karakteranalyse.

Det gjør heller ikke forskere vi har snakket med.

Så hvordan kan vi da vite om denne terapiformen virker og er trygg?

Gjentatte ganger i 2024 stilte Nina slike spørsmål til Norsk psykologforening, som kontrollerer og godkjenner spesialistutdanningene i Norge.

I januar 2025 sendte foreningen beskjed til Helsedirektoratet om at utdanningstilbudet ved Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) ikke lenger skulle godkjennes.

Bakgrunnen var nettopp slik Nina hadde mistenkt:

At instituttet ikke kunne legge fram forskningsresultater – evidens – som viste at metoden deres virker. Eller at den er trygg å bruke.

Noen måneder tidligere hadde Norsk psykologforening krevd at NKI måtte vise studier av virkningen av karakteranalyse, sammenlignet med placebo eller andre behandlinger.

Instituttet måtte også legge fram minst én samlestudie som oppsummerte slike resultater. Studiene skulle være publisert i fagfellevurderte vitenskapelig tidsskrifter.

Men i dokumentasjonen som NKI leverte inn, fantes ikke en eneste slik studie av effekten av karakteranalyse.

Verken studier på virkning eller teorier

Forskningen instituttet la fram, inneholdt stort sett studier som viste en generell effekt av psykodynamisk terapi, ifølge Psykologforeningen.

Psykodynamisk terapi er hovedretningen som karakteranalyse faller inn under. Det er dokumentert at slike terapiformer kan hjelpe.

Det fantes ingen studier på virkningen av karakteranalytisk terapi slik den gis i dag.

Ingen forskning kunne heller bekrefte sentrale hypoteser i karakteranalysen. 

For eksempel at terapeutens tolkning av pasientenes framtoning og kroppsspråk – ikke hva de sier – er det viktigste utgangspunktet for analysen. 

Eller at terapeuten kan forstå hva pasientene sliter med ved å imitere kroppsholdningen deres. 

Ga godkjenning i årevis, uten forskning

John Nikolaisen, styreleder ved Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI), mener det er feil at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon. 

– Karakteranalyse er en form for psykoanalytisk psykoterapi, og forskning støtter dens effekt. Flere andre psykoanalytiske og psykodynamiske utdanninger er blitt godkjent, sier Nikolaisen.

– Vi har vårt særpreg, men er ikke vesentlig annerledes enn andre psykoanalytiske retninger.

Men Norsk psykologforening var altså uenig i at dette holdt som dokumentasjon da de valgte å ikke fornye godkjenningen av NKIs spesialistutdanning i januar 2025. 

Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening, sier dette er det eneste tilfellet han kjenner til hvor et institutt har mistet godkjenningen.

Spørsmålet er hvorfor foreningen godkjente NKI i 12 år, i strid med sine egne regler?

 
– Tok kunnskapsgrunnlag for gitt

Allerede i 2007 vedtok Norsk psykologforening prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis. 

Der står det at psykologisk behandling skal være forankret i forskning.

Noen år etter, i 2013, satte foreningen som krav at spesialistutdanningene i psykoterapi skal følge denne prinsipperklæringen. 

De private instituttene som tilbyr slik spesialistutdanning, ble likevel ikke bedt om å søke ny godkjenning. Norsk psykologforening hadde heller ingen rutiner eller kriterier for hvordan evidensen skulle vurderes.

– Det ble nærmest tatt for gitt at det lå et kunnskapsgrunnlag til grunn for de godkjente utdanningene, sier Skard til forskning.no. 

– Utdanningstilbudet har alltid blitt vurdert opp mot prinsipperklæringen. Men det vi avdekket i fjor, var at det var for lite systematikk i vurderingen av evidenskravet.

Skard sier at Norsk psykologforening oppdaget dette i en intern prosess som startet i 2023. Ifølge ham var det denne prosessen, som altså ikke gjaldt NKI spesielt, som førte til at instituttet nå har mistet godkjenningen. 

Lagde nye mål til utdanningene

I 2023 hadde Norsk psykologforening lagd nye målbeskrivelser, forteller Skard. Altså en slags læreplan for undervisningen i alle de ti utdanningene på feltet psykoterapi – inkludert NKI.

Psykologforeningen skulle nå se nøyere på terapiformenes vitenskapelige dokumentasjon, ifølge Skard.

Men snart oppstod indre konflikter i foreningen. Det var ikke enighet om hvilke konkrete krav som skulle stilles til evidens, og prosessen ble utsatt.

I mellomtida skjedde noe annet.

 
Ifølge Psykologtidsskriftet hadde Norsk psykologforening selv fått et tilsvarende varsel. 

Men foreningen hadde ikke et godt svar å gi, skriver Arnhild Lauveng, visepresident i Norsk psykologforening, i en kronikk i Psykologtidsskriftet. 

– Da henvendelsen kom, innså jeg at foreningen faktisk ikke hadde gode rutiner på plass for å sikre en objektiv vurdering av eksterne tilbydere og heller ingen rutiner for å dokumentere eventuelle vurderinger som var gjort tidligere, skriver hun. 

I juni sendte foreningen en e-post til NKI og ba om dokumentasjon innen august.

– Ble ikke kontaktet

Til forskning.no sier altså Norsk psykologforening at NKI mistet godkjenningen som følge av den planlagte gjennomgangen av evidens for alle spesialistutdanningene i psykoterapi.

Men Nikolaisen fra NKI tror saken handler like mye om pasientklagene. Han sier at instituttet er blitt holdt ute av denne delen av prosessen.

– Vi er ikke blitt kontaktet om disse sakene. Vi får høre ting via andre, men har ikke noe formelt innsyn.

Nikolaisen reagerer sterkt på at Norsk psykologforening og Helsedirektoratet har hatt møter om klagesaker og evidens uten at NKI er blitt involvert.

– Det er så vidt jeg vet en alvorlig saksbehandlingsfeil.

– Benektet at det handlet om pasientskader

– Hvis de ser at det er ting vi skulle ha forbedret, så burde de også ha kommunisert det. Da måtte jo Helsetilsynet eller statsforvalter kontakte NKI og si at denne personen har gjort sånn og sånn – hva skal dere gjøre med det? Men det har de jo ikke gjort, sier Nikolaisen.

Ifølge ham har partene ikke vært ærlige på hva saken har handlet om.

– Da vi kontaktet Helsedirektoratet, så benektet de først at de hadde snakket om pasientsaker. De sa at det bare handlet om evidens. Psykologforeningen var derimot helt eksplisitt på at de hadde snakket om pasientsaker i møtet.

– Vi har ikke tillit til denne prosessen fordi det er et samrøre mellom pasientklagersaker og en vurdering av evidens, sier han.

Skard i Norsk psykologforening sier til forskning.no at bakgrunnen for det omtalte møtet var henvendelser til Helsedirektoratet fra en pasient, men at ingen spesifikke saker ble omtalt med innhold.

– Dette møtet omhandlet våre godkjenningsrutiner og spørsmålet om vår vurdering av kunnskapsgrunnlaget for NKI sin søknad, sier han. 

NKI har blitt informert tidligere om innholdet i dette møtet, ifølge Skard. 

Helsedirektoratet bekrefter overfor forskning.no at de ikke drøftet enkeltsaker, men at de har blitt gjort kjent med et varsel. Møtet handlet om kvalitetssikring og kriterier for tilskudd, sier de. 

Får fortsette som psykologer

Tapet av godkjenning vil få konsekvenser for NKIs rykte og økonomi, tror Nikolaisen.

Men psykologene som har denne spesialiseringen kan fortsette sin praksis. Saken fører ikke til noen forbud eller advarsler mot å praktisere karakteranalyse. Terapeutene har dessuten fortsatt sin grunnutdanning og autorisasjon. 

– Autoriserte psykologer har rett til å drive behandling, uavhengig av hvilke metoder de har tatt videreutdanning i, sier Skard i Norsk psykologforening. 

– Det er ikke slik at psykologer som har tatt en eller annen metodeutdanning, kun driver praksis etter den spesifikke metoden. Det er vanlig at en behandling inneholder elementer fra flere ulike metoder, sier han. 

– Det er likevel slik at vi som utdanningsinstitusjon ikke kan gå god for en utdanning i en metode som ikke kan vise til støtte i forskning.

Forskere er kritiske til kvalitetssikringen

Reidar Nævdal, psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, mener det er kritikkverdig at Norsk psykologforening har gitt godkjenning til en spesialisering uten kvalitetssikring.

– Å forvalte en kvalitetssikring som gir tillit, anseelse og økt inntekt uten å ha noen krav til den faktiske kvaliteten, er mildt sagt ansvarsunnvikende og kritikkverdig, sier han.

Også Helge Holgersen, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi i Bergen, mener Norsk psykologforening ikke har gjort jobben sin med å kvalitetssikre spesialistutdanningene.

– Ja, det vil jeg si, og det står jeg for, sier han til forskning.no.

Skard fra Norsk psykologforening sier de erkjenner at kvalitetssikringen av de eksterne leverandørene innen spesialiteten i psykoterapi ikke har vært god nok for dagens standard.

– Det er årsaken til at vi har gjennomført de aktuelle endringene. Vi vil likevel påpeke at det ikke var tilfelle for hele spesialistutdanningen, sier han.

Tips oss

Har du tips til denne saken? Da kan du kontakte forskning.nos journalister Ingrid Spilde, ingrid@forskning.no, og Siw Ellen Jakobsen, siw@forskning.no.

Del 1:

Karakter
-bristen

Nina ble syk av terapien. Så fant hun ut at den ikke var forsket på

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

-