– Vi har fortsatt ikke funnet dem ute i det fri, sier Tone Falkenhaug til forskning.no. 

Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og spesialist på maneter.

Hvis du har tilbrakt tid ved havet i Norge, har du sett brennmaneter. 

Vi kaller den vanlig brennmanet, og noen ganger kan man nesten ikke sette tåa i vannet fordi det er så mange av dem på et sted. 

Men akkurat hvor de blir til i den frie naturen, er det ingen som sikkert kan si. Det er ingen som har gjort noen sikre funn ennå, forteller Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet. 

– De har en utrolig kompleks måte å formere seg på, sier Falkenhaug. 

Og et av brennmanetens mange livsstadier finner forskerne ikke igjen i naturen, selv om de vet hvordan det foregår. 

Hvor kommer de fra?

Det er ikke sikkert du har tenkt over det spørsmålet - men plutselig er badebukta full av brennmaneter en morgen. 

Dette er vanlig brennmanet - kalt Lion's mane jellyfish på engelsk. Den finnes langs hele norskekysten, og den kan vokse seg ekstremt stor i nordlige strøk: Den er verdens største manet. 

Bittesmå harpuner med gift ligger klare i spesialiserte celler i tentaklene - som skytes inn i huden din i over 60 kilometer i timen hvis du kommer borti. Les mer om dette på forskning.no. 

Men alle disse manetene var en gang bitte små manetlarver, og de kom fra en polypp - et av manetens mange livsstadier.  

Dette er en sjøanemone-lignende skapning som fester seg på noe fast - for eksempel en stein, tang, brygge eller skjell. 

– Den ser ut som en én til to millimeter stor sjøanemone med tentakler.

Det er denne polyppen, hvor hver og en kan gi opphav til et dusin eller flere babymaneter, som forskere altså ikke finner ute i naturen. 

Polyppen til vanlig brennmanet har blitt observert i laboratorium og i kontrollerte forsøk i havet, men aldri funnet i fri natur, forteller Falkenhaug. 

Mange maneter i Oslofjorden, ingen på Vestlandet

Noen ganger kan det være svært mange maneter ett sted og lite et annet sted. Det er fordi manetene blir transportert rundt av strøm og vind, og de kan bli hentet opp fra dypet med havstrømmer, forklarer Falkenhaug.

Det finnes ingen systematisk telling av maneter i Norge, men folk fra hele landet rapporterer inn observasjoner av maneter gjennom folkeforskningssiden Dugnad for havet. 

– Vi fikk meldinger fra Vestlandet der de spurte hvor alle brennmanetene var i år, sier Falkenhaug.

Samtidig fortalte manet-informanter om til tider ekstreme mengder visse steder i Oslofjorden. 

– Noen måtte avlyse arrangementer fordi folk ikke kunne bade. 

Kan polyppene være nøkkelen?

Hvorfor varierer mengden maneter så mye fra år til år? 

Falkenhaug peker på at manetens polyppstadie kan være nøkkelen til å forstå hva som skjer. 

Mengden maneter en sommer bestemmes i stor grad av hvor mange polypper det dannes og hvordan de klarer seg gjennom vinteren. 

Det kan være at spesifikke temperaturer fører til at polypper begynner å produsere babymaneter. 

Falkenhaug forteller at de også kan gå inn i en slags dvaletilstand og vente på bedre tider. Slik som mer egnede temperaturer og bedre mattilgang. 

Det kan kanskje ta flere år før de slipper maneter. 

Men siden forskerne ikke vet akkurat hvor de finnes i havet, kan de heller ikke se utviklingen gjennom året. 

– Den er fargeløs og vanskelig å se. 

Lette, men fant ikke

Selv ikke når forskere har spesifikt lett etter slike polypper, finner de vanlig brennmanet. 

En NTNU-undersøkelse i 2021 i Trondheimsfjorden prøvde å avdekke hva slags polypper fra maneter som fantes der: De fant glassmanet, men ikke brennmanet. 

Falkenhaug peker på at det er jo brennmanet i Trondheimsfjorden også, i likhet med hele norskekysten, men igjen er spørsmålet: Hvor kommer de fra? 

Polypp-humor

En nederlandsk forskergruppe stilte akkurat dette spørsmålet i 2016 i forskningsartikkelen Where are the polyps? 

Her gikk de på DNA-jakt etter polypper fra flere forskjellige arter.

De lette på steiner, brygger, vrak og mange andre steder, men de fant bare glassmanet.

I 2020 kom det et slags gjennombrudd, hvor forskerne kanskje koste seg med tittelen på oppfølgerartikkelen: Here are the polyps. 

På tross av tittelen fant de ikke polypper av brennmanet, men de fant noe annet for første gang: Polypper av blå brennmanet. 

Dette ble avdekket ved å teste polyppenes DNA. 

En annen art

Vitenskapelig heter den Cyanea lamarkii. Den er i samme slekt som vanlig brennmanet, men er en annen art. 

Blå brennmanet blir ikke like stor som vanlig brennmanet.

– Den foretrekker varmere vann, sier Tone Falkenhaug.  

Blå brennmanet trives best lenger sør, men de siste årene kan det ha blitt flere av dem. De er observert helt fra Oslofjorden til Finnmark - kanskje på grunn av stigende vintertemperaturer i havet. 

Dette gjør at miljøet blir bedre for artens polypper, og dermed blir det flere blå brennmaneter om sommeren.  

Forskeren fant disse bittesmå polyppene på innsiden av gamle muslingskjell. 

De forskjellige manetartenes polypper ligner veldig på hverandre, så man må sannsynligvis bruke DNA-analyser for skille dem fra hverandre, sier Falkenhaug. 

– Ikke overraskende

– Så spennende at de fant polypper av lamarkii,  sier Espen Rekdal til forskning.no. Han er marinbiolog og undervannsfotograf. 

Han har filmet og lett etter svært mange forskjellige små og store maneter, og han kan bekrefte at manetpolypper er vriene. 

– Jeg synes ikke det er rart at man ikke finner dem. 

Polyppene er små dusker som gjerne fester seg under og mellom steiner. De er lette å overse hvis man ikke spesifikt leter etter dem, sier han. 

Rekdal peker på at det er flere ting i havet som kan være ekstremt vanskelige å finne. 

– Men når man vet om det, så det kan det hende at man finner en måte å finne dem enklere på. 

Han peker på at vanlig glassmanet-polypp også kan være svært vanskelige å finne og ganske tilsvarende brennmanet i både størrelse og utseende. 

Men de gjemmer seg også på usette og ukjente steder. 

Etter en fornying av havbunnen som har pågått i Bergen de siste årene, som du kan lese mer om hos Bergen kommune, skjedde det noe.

Gammel, forurenset havbunn ble dekket av ny havbunn. 

– Hele havbunnen var bar etter dette. Det var ingenting som vokste på havbunnen, heller ikke på steinene. 

Året etter bunnfornyingen fikk de en enorm oppblomstring av glassmaneter i området. 

– Når vi kjørte ROV-en (miniubåt, jou.anm.) vår gjennom svermene med glassmanet hørte vi bare flopp-flopp-flopp, når det gikk glassmaneter gjennom propellene. 

Det er uklart hva som skjedde, men Rekdal mistenker at bunnfornyingen hadde noe med den plutselig oppblomstringen å gjøre. 

– Kanskje det var et rovdyr eller en konkurrent som ikke hadde rukket å etablere seg, sier han.

Uansett er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål rundt manetpolypper.

LES OGSÅ

Hvorfor brenner brennmaneter?

Har den giftige klamremaneten etablert seg permanent i Norge?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på