Havedderkopper kryper rundt på havbunnen i alle hav, også langs kysten av Norge. De blir fra noen millimeter store til 70 centimeter. Med lange tynne bein med mange ledd kan de minne om forvokste stankelbein under vann. 

Det er mye bein og lite kropp. Faktisk har de nesten ikke mage, og organene strekker seg ned i beina. 

Nå har forskere fra Østerrike, Norge og USA kartlagt genomet til en havedderkopp i detalj. Det gir nye svar om hvorfor havedderkoppen ser ut som den gjør. 

Første gang

Havedderkopper er en type leddyr som hører til klosaksdyrene sammen med dolkhaler og edderkoppdyr (som edderkopper, midd og skorpioner). 

Bastian Fromm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet og har vært med på den nye studien av havedderkopper. 

– Det finnes omkring 8000 til 9000 ferdigstilte genomer for dyr, sier Fromm. 

De fleste av dyrene som har fått genomet kartlagt er pattedyr, fisk eller dyr vi liker, er i slekt med eller har økonomisk interesse av, sier Fromm. 

– Av de over tusen artene av havedderkopper som finnes i verden, er det ingen som har fått genomet kartlagt. 

Dette har forskerne nå gjort noe med. 

Flere steg 

Arten de har analysert heter Pycnogonum litorale og finnes blant annet langs kysten av Norge.

Genanalysen foregikk i flere deler, først sekvensering, der man leser av rekkefølgen på bokstavene, baseparene, i DNAet.

– Etterpå må det pusles sammen. Så må man finne ut hva slags gener det er i genomet. Det finnes proteinkodende gener og ikke-kodende DNA, sier Fromm. 

Fromm sin gruppe spesialiserer seg på noen av de ikke-kodete delene av DNA-et. Det er DNA som ikke koder for proteiner, men som likevel kan ha viktige funksjoner. Fromm jobber spesielt med mikro-RNA. Det er små RNA-molekyler som er med på å regulere gener. 

Mangler plan for magen

Havedderkopper mangler en del av kroppen som edderkopper eller skorpioner har, sier Fromm. 

– Den er bare borte. Da var spørsmålet hvorfor, kan vi se det i genomet?

Forskerne fant ut at havedderkoppen mangler et såkalt hox-gen. Hox-gener styrer utviklingen av kroppen hos dyr og sørger for at riktig kroppsdel utvikles på riktig tid og havner på rett plass. 

Mutasjoner i disse genene kan gjøre at kroppsdeler dannes på feil plass. For eksempel gjør en mutasjon i genet Antennapedia  hos bananflue at det vokser ut bein på hodet i stedet for antenner, ifølge Store norske leksikon. 

– Hos leddyr spiller hox-gener en sentral rolle i å bestemme de ulike kroppssegmentene riktig. Men også hos mange andre dyregrupper er de viktige hovedkontrollere i utviklingen av kroppens grunnplan, sier Andreas Wanninger som også har deltatt i studien i en pressemelding. 

Hos havedderkoppen mangler det rett og slett et hox-gen. Det kalles abdominal-A og styrer utvikling av magen eller den bakre delen av kroppen. 

– Det var interessant at mikro-RNA-et som regulerer den, også var borte. Det passer veldig bra, sier Fromm. 

Det forklarer hvorfor havedderkopper nesten ikke har mage. 

– Men hvorfor de mistet den, og hvorfor det ikke var alvorlig, vet vi ikke. 

– Dette kan være første steg i å forklare hvorfor havedderkopper er en suksess i hele verden. 

Ser skumle ut, men er ikke farlige 

Du kan finne havedderkopper rett ute i sjøen, og i alle andre sjøer i verden, sier Fromm. De er ofte små, et par-tre centimeter, men spesielt i Arktis og Antarktis blir de ganske store, hvorfor ikke kjent, sier Fromm. 

– De spiser blant annet sjøanemoner. Havedderkopper ser ganske skumle og romvesenaktige ut, men de er ikke farlig for oss. 

Forskerne bak studien er interessert i å forske videre på utviklingen hos havedderkopper, forteller Georg Brenneis ved University of Vienna i pressemeldingen. 

– Fra et evolusjonært perspektiv er havedderkopper svært interessante: Utviklingsmåten deres kan være opprinnelig for leddyrene, men samtidig har de flere kroppsplan-nyvinninger som er unike for dem selv. I tillegg har de også bemerkelsesverdige evner til å regenerere kroppsdeler. 

Referanse: 

Nikolaos Papadopoulos, m. fl.: «The genome of a sea spider corroborates a shared Hox cluster motif in arthropods with a reduced posterior tagma», BMC Biology, 2. juli 2025. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på