Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Ny studie: Dette avgjør hvor farlig et dambrudd kan bli
Da en gruvedam brast i Brasil i 2019, skylte nesten ti millioner kubikkmeter giftig slam nedover dalen og tok over 270 menneskeliv. En norsk studie viser hva som kan være avgjørende for å forstå konsekvensene av et brudd.
For å utvinne metaller som jern, kobber eller gull knuses fjellet til pulver og blandes med store mengder vann og kjemikalier.
Resultatet er en våt, gjørmete masse – gruveavfall – som må lagres trygt. En gruveavfallsdam er et kunstig basseng som holder tilbake avfall fra gruvedrift.
Gruveselskaper bygger derfor demninger for å holde dette avfallet tilbake. Bak slike dammer kan det hope seg opp enorme mengder slam og vann. I praksis danner disse kunstige innsjøer.
Damhøyde har betydning
Hvis en dam brister, kan følgene bli dramatiske.
Et kjent eksempel er ulykken i Brumadinho i Brasil i 2019. Der fosset nesten ti millioner kubikkmeter slam ut. Flodbølgen tok livet av over 270 mennesker. Den ødela dessuten naturen i dalen for flere tiår framover.
Forskere ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) har analysert en oppdatert, global database over dambrudd.
Det var for å finne ut hvilke faktorer som best forklarer hvor mye masse som faktisk slippes ut når en dam kollapser.
– Tidligere har man ofte bare sett på det totale lagringsvolumet som indikator for hvor mye som kan slippes ut. Vi har vist at dersom man også tar med høyden på dammen, får man en bedre beregning av utslippsvolumet.
Det sier forsker Luca Piciullo. Han ledet studien. Han jobber til daglig som seniorspesialist på damsikkerhet ved NGI.
Upstream-metoden skiller seg ut
Analysen viser at byggemetoden også spiller en stor rolle for sikkerheten. Den såkalte upstream-metoden – der nye lag av dammen bygges oppå vått gruveavfall – er tydelig overrepresentert i ulykkesstatistikken.
– Metoden er billig og mye brukt, men gir en mindre stabil struktur. Våre data bekrefter at upstream-dammer er spesielt utsatt for et fenomen der faste masser plutselig mister bæreevnen og begynner å oppføre seg som en væske. I Norge ser vi noe lignende i kvikkleireskred, forklarer Piciullo.
Forskerne undersøkte også om størrelsen på vannspeilet påvirket hvor mye slam som slippes ut ved et dambrudd. Det vil si hvor stort arealet av vannet som samler seg på toppen av dammen er.
I motsetning til tidligere antakelser fant de ingen slik sammenheng.
En mer pålitelig metode
– Målet med forskningen er å gi både bransjen og forskningsmiljøene en mer pålitelig, databasert metode for å beregne hvor mye masse som faktisk vil slippes ut, dersom en gruvedam kollapser, sier Piciullo.
Den vitenskapelige artikkelen fra studien ble i 2025 kåret til en av tidsskriftet Engineering Geology's seks beste publikasjoner fra de siste tre årene, basert på fagfellevurdering og siteringer.
Annonse
Referanse:
Luca Piciullo mfl.: A new look at the statistics of tailings dam failures. Engineering Geology, 2022. Doi.org/10.1016/j.enggeo.2022.106657
Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:
-
Usynlig teknologi sparer samfunnet for store katastrofer
-
PFAS: Dette kan stoppe de farlige kjemikaliene fra å lekke ut i naturen
-
Forskerne vil modernisere gruvedrift med ny teknologi
-
Energi i bakken: Innovativ energiløsning på Campus Ullevål
-
Slik skal forskere formidle klimaendringer på en måte som engasjerer
-
Snøskredfare: – Jeg håper alle som skal ut på tur denne vinteren følger disse rådene
