Et stort utbrudd i forhistorisk tid ødela den opprinnelige øya der Santorini ligger i dag.Copyright (c) 2016 PHOTOCREO Michal Bednarek/Shutterstock. No use without permission.
Forskere har kartlagt feriefavorittens voldsomme vulkan-fortid
Santorini, også kjent som Thera, brukes ofte for å selge turistreiser til Hellas. De hvite husene ligger i bratte skråninger som går ned mot Egeerhavet.
Øyas karakteristiske landskap, høye fjellkammer og geografi bærer preg av et gigantisk vulkanutbrudd rundt 1600 f.Kr.
Dette utbruddet er blant de aller kraftigste som har rammet jorda mens mennesker har eksistert her, ifølge geologen Friederich Satz.
Utbruddet spredte vulkansk materiale over hele den østlige delen av Middelhavet, og det finnes overalt hvor arkeologer eller geologer leter. Santorini opplevde også komplett ødeleggelse – det er liten sjanse for at noe overlevde utbruddet.
Utgravningen ved Akrotiri.(Foto: Rt44/CC BY-SA 4.0)
Urolighetene ved Santorini begynte for mer enn 600.000 år siden, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Nature geoscience. Forskerne bak den nye studien har prøvd å rekonstruere den vulkanske aktiviteten her gjennom mange forskjellige målinger av en av vulkanene som finnes her – Kameni-vulkanen.
Dette er en av de mindre vulkanene som sitter oppå og sammen med den større Santorini-vulkanen.
På dette flybildet ser du godt kalderaen i midten av Santorini. «Kanten» rundt kalderaen er det som er igjen etter kjempeutbruddet i rundt år 1600 f.Kr.(Foto: Sokoban)
Den har hatt flere, digre utbrudd i løpet av flere hundre tusen år. Disse utbruddene har dannet flere forskjellige kalderaer der Santorini er i dag.
En kaldera er restene etter digre lagre med flytende stein under bakken, som kollapser etter utbrudd. Da dannes det store gryteformede forsenkninger, som det står hos Store Norske leksikon som gjerne er flere kilometer brede.
Utbruddet for rundt 3.600 år siden dannet en diger kaldera ved Santorini, men denne kalderaen blir fylt av magma på ny igjen og igjen.
Forskerne skriver at de har funnet spor etter et utbrudd her i år 726 e.Kr. Dette er et kjent utbrudd, men forskerne mener utbruddet kan ha vært mye større og mer eksplosivt enn tidligere antatt, basert på spor etter et stort undersjøisk utbrudd.
Forskerne har tatt kjerneprøver av havbunnen og funnet rester etter et stort og ukjent lag med aske og vulkansk stein som settes i sammenheng med utbruddet i år 726.
Dette skipet, kalt The JOIDES Resolution, på tokt i Santorini-området.(Foto: Erick Bravo and Thomas Ronge (JRSO-IODP))
Forskerne mener også at dette tyder på at kalderaen kan fylles igjen og igjen for så å ha nye utbrudd, men også at disse utbruddene kan skje tidlig i kaldera-syklusen.
Betyr dette at vulkanen er på vei mot et nytt utbrudd i nær framtid?
Nei, ikke hvis vi skal tro en av forskerne bak den nye studien, geolog Jonas Preine ved Universitetet i Hamburg. Ifølge magasinet National Geographic understreker han at det ikke er noen tegn på at vulkanen står foran et nært utbrudd.
– Det er ingen grunn til at folk som bor ved Egeerhavet skal få panikk, sier han til magasinet.
Det har skjedd før
Konsekvensene av kjempeutbruddet for 3.600 år siden var katastrofale. Det er avdekket ruiner etter flere byer på Santorini som ble begravd i aske fra utbruddet.
En av disse byene er kjent som Akrotiri og bosetningen her var en del av den Minoiske kulturen.
Annonse
Her er det avdekket godt bevarte hus og detaljerte veggmalerier.
Knossos-tempelet på Kreta. En del av tempelet ble delvis og fantasifullt rekonstruert for over 100 år siden.Copyright (c) 2017 Timofeev Vladimir/Shutterstock. No use without permission.
Dette regnes som den første, viktige sivilisasjonen i dette området, men det er fortsatt mye ukjent. Blant annet er ikke skriftspråket de brukte helt forstått enda.
Sivilisasjonen kan ha fått seg en alvorlig knekk av det voldsomme utbruddet for rundt 3.600 år siden. Store jordskjelv kan også ha bidratt til å ødelegge minoiske bosetninger andre steder, samt de viktige templene på Kreta, ifølge oppslagsverket Britannica.
Det er ukjent hvor store konsekvenser utbruddet i år 726 hadde, men utbruddet var stort nok til å ha blitt nevnt i historien til det Østromerske riket, ifølge denne artikkelen om keiseren Leo III i Bysants på denne tiden.
Referanse:
Preine mfl: Hazardous explosive eruptions of a recharging multi-cyclic island arc caldera. Nat geoscience, 2024. DOI: 10.1038/s41561-024-01392-7. Sammendrag
