Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Forskerne har gravd grøfter ved Juŋkorajeaggi, to km nord for Masi/Máze. Vegen E45, som går fra Alta til Kautokeino, skimtes i bakgrunnen. Aldersdatering av deformert torv viser at forkastningen og det store jordskjelvet er yngre enn 500 år.
Forskerne har gravd grøfter ved Juŋkorajeaggi, to km nord for Masi/Máze. Vegen E45, som går fra Alta til Kautokeino, skimtes i bakgrunnen. Aldersdatering av deformert torv viser at forkastningen og det store jordskjelvet er yngre enn 500 år.

Finnmark har hatt kraftige jordskjelv før. Neste gang kan det bli mer alvorlig

Finnmark er i dag mye tettere befolket enn for 500 år siden. Med en styrke på henholdsvis 6,9 og 6,8 på Richters skala har Finnmark opplevd to kraftige jordskjelv etter år 1500. 

Bruddet i jordskorpen, forkastningen Stuoragurra, ble satt i bevegelse igjen av et kraftig jordskjelv for bare noen hundre år siden. Det viser omfattende forskning og flere års feltarbeid midt inne på Finnmarksvidda.

Stuoragurraforkastningen er en nær ni mil lang og opptil syv meter høy forkastning i Masi på Finnmarksvidda. Det er midt inne på vidda mellom Alta, Kauotokeino og Karasjok.

Dette er Norges største såkalte aktive forkastning. Det betyr at jordskorper møtes langs en bruddsone, en forkastning, og beveger seg.

Stuoragurra består av Máze-forkastningen i sørvest og Iešjávri-forkastningen mot nordøst.

Gravd i forkastningen 

Inntil for bare noen få år tilbake trodde geologene at dette skjedde rett etter siste istid da landskapet gradvis ble kvitt tyngden av den store iskappen.

– Ja, vi trodde at Stuoragurra-forkastningen ble aktivert rett etter istiden. Nå har vi arbeidet på Finnmarksvidda noen uker gjennom seks feltsesonger. Vi har bokstavelig talt gravd oss ned i forkastningen på til sammen elleve steder, tatt prøver, datert materialet og beregnet størrelsen på skjelvene. Resultatet nå er at jordskjelvene bare er noen hundre år gamle, sier forsker Lars Olsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han har gjort arbeidet sammen med kollega Odleiv Olesen.

Graving av en grøft sør for innsjøen Rápmasáiva, 18 km sør for Masi/Máze og ved ‘F’ i Fitnajohka, merket av i kartet nederst i artikkelen.
Graving av en grøft sør for innsjøen Rápmasáiva, 18 km sør for Masi/Máze og ved ‘F’ i Fitnajohka, merket av i kartet nederst i artikkelen.

Flere skred registrert 

Den overraskende unge alderen på disse jordskjelvene har ledet forskerne til å vurdere behovet for grundigere geologiske undersøkelser i landsdelen.

– Dersom det oppstår nye kraftige jordskjelv, kan det ha betydelige konsekvenser i et område som nå er tettere befolket enn for 500 år siden. For eksempel kan dette utløse forskjellige typer skred, mener Odleiv Olesen.

Forskerne har registrert mer enn 60 moreneskred, fem fjellskredavsetninger og to ustabile fjellpartier mindre enn 20 kilometer fra de unge forkastningene på Finnmarksvidda. Etter alt å dømme har det vært flere mindre jordskjelv i området også tidligere.

Forskerne har også forsøkt i finne skriftlige kilder som kan kaste lys over skjelvene i nord. 

– Vi har ikke lykkes i det. Kanskje fordi det ikke finnes. Finnmarksvidda var sparsomt befolket og det var 15 mil til fiskelandsbyene på Sørøya og Magerøya på vestkysten. Mye arkivmateriale fra 1500-tallet i Norge gikk også tapt i flere branner på Akershus festning, forteller Odleiv Olesen.

Forskerne Lars Olsen (t.v.) og Odleiv Olesen i Finnmark. Her ved en ustabil fjellside, cirka tre kilometer sør for Altadammen.
Forskerne Lars Olsen (t.v.) og Odleiv Olesen i Finnmark. Her ved en ustabil fjellside, cirka tre kilometer sør for Altadammen.

Sverige og Finland 

– Kanskje var det også slik at et jordskjelv kunne bli forvekslet med uvær og kraftig stormer på kysten, anslår forskerne.

Det eldste kjente jordskjelvet på Nordkalotten stammer fra Nord-Sverige i 1497. Det kunne angivelig føles over store deler av Sverige. 

Sommeren 1626 ble det registrert et stort jordskjelv i Nord-Finland, sør for Kvitsjøen og på Kolahalvøya.

Forenklet berggrunnsgeologisk kart over Finnmarksvidda. De to forkastningssystemene, Máze i sør og Iešjávri i nord, er vist med rød farge.
Forenklet berggrunnsgeologisk kart over Finnmarksvidda. De to forkastningssystemene, Máze i sør og Iešjávri i nord, er vist med rød farge.

Referanse:

Lars Olsen og Odleiv Olesen: Trenching and 14C dating of the postglacial Stuoragurra Fault Complex in Finnmark, Northern Norway, and geohazard implications. NGU-rapport 2023.026

Forkastninger

  • En forkastning er en struktur som dannes i jordskorpen ved at en del av skorpen beveger seg i forhold til en annen langs en bruddsone i berget. Bevegelsen utløses gjerne som et jordskjelv etter en periode med oppbygging av sterke spenninger i berget.
  • Strukturene i Stuoragurra-forkastningen viser at dette er hva geologene kaller reversforkastninger. I slike tilfeller presser de ulike delene av berget i jordskorpen mot hverandre, før spenningen blir utløst og den ene siden kan forskyve seg oppover flere meter.
  • Ved store forskyvninger blir det ikke plass til forkastningen inne i jordskorpa. Ved en styrke på mer enn 6 på Richters skala, kommer forkastningen ut som en skrent på overflaten, eller den kan fortsette ned i mantelen under skorpen. Lengden, høyden og vinkelen på forkastningen blir brukt til å beregne styrken på skjelvet.
  • Aldersdateringer gjøres med C14-datering av deformert torv inne i forkastningsskrentene. De mest pålitelige resultatene kommer fra deformasjoner av opptil 2,5 meter tykke torvmyrer. Et cirka 15 centimeter tykt uforstyrret torvlag på toppen av den deformerte torva bekrefter at forkastningene (og skjelvene) skjedde for noen hundre år siden.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS