Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Finnmark har hatt kraftige jordskjelv før. Neste gang kan det bli mer alvorlig
Finnmark er i dag mye tettere befolket enn for 500 år siden. Med en styrke på henholdsvis 6,9 og 6,8 på Richters skala har Finnmark opplevd to kraftige jordskjelv etter år 1500.
Bruddet i jordskorpen, forkastningen Stuoragurra, ble satt i bevegelse igjen av et kraftig jordskjelv for bare noen hundre år siden. Det viser omfattende forskning og flere års feltarbeid midt inne på Finnmarksvidda.
Stuoragurraforkastningen er en nær ni mil lang og opptil syv meter høy forkastning i Masi på Finnmarksvidda. Det er midt inne på vidda mellom Alta, Kauotokeino og Karasjok.
Dette er Norges største såkalte aktive forkastning. Det betyr at jordskorper møtes langs en bruddsone, en forkastning, og beveger seg.
Stuoragurra består av Máze-forkastningen i sørvest og Iešjávri-forkastningen mot nordøst.
Gravd i forkastningen
Inntil for bare noen få år tilbake trodde geologene at dette skjedde rett etter siste istid da landskapet gradvis ble kvitt tyngden av den store iskappen.
– Ja, vi trodde at Stuoragurra-forkastningen ble aktivert rett etter istiden. Nå har vi arbeidet på Finnmarksvidda noen uker gjennom seks feltsesonger. Vi har bokstavelig talt gravd oss ned i forkastningen på til sammen elleve steder, tatt prøver, datert materialet og beregnet størrelsen på skjelvene. Resultatet nå er at jordskjelvene bare er noen hundre år gamle, sier forsker Lars Olsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Han har gjort arbeidet sammen med kollega Odleiv Olesen.
Flere skred registrert
Den overraskende unge alderen på disse jordskjelvene har ledet forskerne til å vurdere behovet for grundigere geologiske undersøkelser i landsdelen.
– Dersom det oppstår nye kraftige jordskjelv, kan det ha betydelige konsekvenser i et område som nå er tettere befolket enn for 500 år siden. For eksempel kan dette utløse forskjellige typer skred, mener Odleiv Olesen.
Forskerne har registrert mer enn 60 moreneskred, fem fjellskredavsetninger og to ustabile fjellpartier mindre enn 20 kilometer fra de unge forkastningene på Finnmarksvidda. Etter alt å dømme har det vært flere mindre jordskjelv i området også tidligere.
Forskerne har også forsøkt i finne skriftlige kilder som kan kaste lys over skjelvene i nord.
– Vi har ikke lykkes i det. Kanskje fordi det ikke finnes. Finnmarksvidda var sparsomt befolket og det var 15 mil til fiskelandsbyene på Sørøya og Magerøya på vestkysten. Mye arkivmateriale fra 1500-tallet i Norge gikk også tapt i flere branner på Akershus festning, forteller Odleiv Olesen.
Sverige og Finland
– Kanskje var det også slik at et jordskjelv kunne bli forvekslet med uvær og kraftig stormer på kysten, anslår forskerne.
Det eldste kjente jordskjelvet på Nordkalotten stammer fra Nord-Sverige i 1497. Det kunne angivelig føles over store deler av Sverige.
Sommeren 1626 ble det registrert et stort jordskjelv i Nord-Finland, sør for Kvitsjøen og på Kolahalvøya.
Referanse:
Lars Olsen og Odleiv Olesen: Trenching and 14C dating of the postglacial Stuoragurra Fault Complex in Finnmark, Northern Norway, and geohazard implications. NGU-rapport 2023.026
