– Affeksjonsverdi og norsk film har allerede vunnet en stor seier med sine ni Oscar-nominasjoner – og med de åtte prisene som den allerede har fått.

Det sier Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU.

Filmen fikk seks priser under European Film Awards, for beste film, regi, manus, kvinnelig/mannlig skuespiller og musikk. 

I tillegg har filmen fått pris for beste ikke-engelskspråklige film i BAFTA, juryens Grand Prix i Cannes og beste fremmedspråklige film under London Critics’ Circle Film Awards.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skulle sammenlignet dette med. Det er helt unikt. Denne suksessen er en utrolig viktig drahjelp for synliggjøring av norsk film og en viktig døråpner for de som er involvert i filmen. Og også for norsk filmbransje, sier Gjelsvik.

Hun har fulgt regissør Joachim Triers arbeid tett og har skrevet bok om filmene og filmskaperens univers.

Åpner dører

Oscar-nominasjonene og prisene som Affeksjonsverdi allerede har mottatt, har stor betydning på mange nivåer. 

For skuespillerne vil dette trolig gi dem nye og gode rollemuligheter.

– Selv for Stellan Skarsgård som har hatt en lang og solid karriere, og som er på slutten av sin karriere, må vi vel kunne si, kan rollen i Affeksjonsverdi og oppmerksomheten den har fått, åpne dører inn til en ny type roller, sier Gjelsvik.

Oscar-nominasjonene og prisene har ikke minst stor betydning for regissør Joachim Trier og for manusforfatter Eskil Vogt, og for hvilke nye prosjekter dette kan være springbrett til.

Jobber systematisk

– Dette er også kjempeviktig for de to produksjonsselskapene og produsentene som står bak filmen, sier Anne Gjelsvik.

Maria Ekerhovd i produksjonsselskapet Mer Film er produsent for filmen i samarbeid med Andrea Berentsen Ottmar i Eye Eye Pictures. Ekerhovd har også produsert Norges andre Oscar-kandidat: Den stygge stesøsteren. 

Å lage film er dyrt. Det kompliserte puslespillet i en filmproduksjon med sine mange aktører krever store budsjetter. Det å skaffe finansiering er produsentenes hovedrolle.

– Disse to produsentene jobber veldig systematisk med internasjonale aktører. Nå har de fått kvalitetsstempelet som Oscar-nominert. Suksessen med Affeksjonsverdi blir viktig drahjelp for finansiering av nye filmprosjekter, sier Gjelsvik.

Oscar-stemplet er dessuten betydningsfullt for synliggjøring og finansiering av norsk film generelt. Det kan bli inngangsnøkkel til nye prosjekter og nye samarbeidspartnere både i Europa og USA.

Hvem kårer Oscar-vinnerne?

De som avgjør hvilke filmer som vinner, er 11.000 medlemmer i det amerikanske filmakademiet (The Academy of Motion Picture Arts and Sciences). 

Medlemmene kan stemme fram sine favoritter i de 24 Oscar-kategoriene. Siste frist for å gi sin stemme var 10 dager før utdelingen.

De senere årene er Oscar-akademiet blitt kraftig utvidet etter kritikk om manglende mangfold. Tidligere var det få fargede og få kvinner som var medlemmer.

– For øvrig er det mange skuespillere som sitter i Oscar-akademiet. Det bidrar til at gode skuespillerdrevne filmer ofte får ekstra oppmerksomhet. Også Affeksjonsverdi er skuespillerdrevet, men den er så mye mer enn det, understreker Gjelsvik.

Filmekspertens vinnertips

– Det er ikke sikkert Affeksjonsverdi får noen priser, men jeg tror den har reelle sjanser på to av prisene som den er nominert til: Beste birolle til Stellan Skarsgård og Beste utenlandske film. Jeg er spent. Og jeg blir nok skuffet hvis det ikke blir noen pris i det hele tatt, sier Anne Gjelsvik.

I kategorien Beste film ligger både Secret agents fra Brasil og Bare et uhell fra den iranske regissøren Jafar Panahi godt an, mener hun.

– Jafar Panahi er en god regissør. Han har sittet i fengsel i Iran på grunn av sine filmer. Det er mulig at filmen kan høste ekstra sympatistemmer i den aktuelle situasjonen vi er i nå, sier Gjelsvik.

– Ellers er det ofte store amerikanske produksjoner som høster priser. I år ligger One battle after another godt an til å vinne flere priser. Også Sinners er en god kandidat. Det er en film med afroamerikanske bidragsytere i alle ledd, og den har derfor en stor heiagjeng, sier hun.

Favoritt til Beste kvinnelige hovedrolle er Jessie Buckley. Hun spiller Shakespeares kone i filmen Hamnet. Det er en typisk skuespillerdrevet film, ifølge professoren.

Den stygge stesøsteren

Den norske filmen Den stygge stesøsteren av regissør Emilie Blichfeldt er nominert i kategorien Beste sminke og hår. Den har nådd inn til Oscar-nominasjonenes hellige gral uten store økonomiske midler til profilering.

– Dette er en fantastisk debutfilm. Den fikk innpass på Sundance filmfestival i Toronto. De internasjonale filmfestivalene er kjempeviktige arenaer for å nå ut, sier Gjelsvik.

– Filmen er veldig spesiell, brutal og original. Den kommer ikke til å vinne pris. Vanskelige og provoserende filmer vinner ikke Oscar, sier professoren.

Hun viser til at dette kom ekstra tydelig frem det året Forrest Gump danket ut den rå Pulp Fiction som raskt ble en kultklassiker.

– Men det er en stor seier å bli nominert, understreker Gjelsvik. 

Favoritt i kategorien Beste sminke og hår er Frankenstein,  mener hun.

Norges mest innbringende film

Affeksjonsverdi er den norske filmen som har tjent inn mest penger noensinne.

3,4 millioner mennesker har sett filmen på kino. Ifølge produsent Maria Ekerhovd har filmen solgt kinobilletter for over 30,7 millioner dollar. Det skrev Aftenposten 18. februar. Det tilsvarer i underkant av 290 millioner norske kroner.

Filmen er finansiert gjennom en kombinasjon av offentlig støtte fra Norge og Norden, internasjonale samproduksjonsmidler og insentivordninger samt private investeringer.

– Dette er en stor og dyr filmproduksjon på cirka 100 millioner kroner. For en film som Affeksjonsverdi er det kjempeviktig at man har aktører som tør og som kan satse, sier Gjelsvik.

Er filmen oppskrytt?

Morgenbladets Bernhard Ellefsen mener Affeksjonsverdi er oppskrytt:

 «Filmen er en hyllest til en type filmkunst som filmen selv aldri makter å være. Og dermed er resultatet mest av alt hult», skrev Ellefsen i Morgenbladet. 

Det sparket i gang en het debatt.

– Filmen er ikke overvurdert, langt ifra. Det er Anne Gjelsvik tydelig på.

– Affeksjonsverdi handler om mye mer enn et portrett av og en beskrivelse av en mannlig kunstners utfordringer. Filmen handler om hva fortidens betydning har å si for hvem vi blir og hvem vi er.

Barndomshjemmet til filmens hovedkarakterer Stellan Skarsgård, Renate Reinsve og Inga Ibsdotter Lilleaas, spiller en viktig rolle i filmen. Huset med sine sprekker, sine skavanker og slitasje blir et symbol på en families historie.

– Huset er et godt grep. Triers styrke som regissør er at han har en tydelig idé. Så finner han gode filmatiske løsninger for å fortelle historien, fremholder Gjelsvik.

Hun understreker at Eskil Vogt har skrevet et godt manus og at skuespillerne er gode. Og så knyttes alle elementer sammen av regissørs Triers dyktige grep.

Alle gjør sine beste roller i denne filmen. Det er ikke tilfeldig. Måten som Trier jobber på, gir skuespillerne trygghet og spillerom, forklarer professoren.

– Jeg tror han greier å skape en slags felles trygghet som gjør at alle på settet drar i samme retning. Og det kan være vanskelig å få til med så store produksjoner som dette. Trier er en svært komplett regissør, konkluderer filmviter Anne Gjelsvik.

Referanser:

Anne Gjelsvik: ReFocus: The Films of Joachim Trier. Edinburgh University Press, 2024. Sammendrag.

Anne Gjelsvik: Analysen: Affeksjonsverdi (2025). Montage, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Forskere hjelper kvantedatamaskiner med hukommelsen

• 

  Ville du ha stolt på en båt som kjører nesten uten mannskap?

• 

  Fagforeninger løfter lønninger og minker lønnsgapet mellom kjønn

• 

  Dette fant forskerne blant pasienter som mente de var syke av flått

• 

  Karbonlagring på havbunnen: Lekker CO2-en ut igjen?

• 

  – Norge brukte tyske soldater til å rydde minefelt og dumpe eksplosiver i fjorder og innsjøer

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER