Nå har norske forskere sammenstilt en vitenskapelig artikkel om naturlige gasslekkasjer fra bunnen av Norskehavet, Barentshavet og Framstredet i tidsskriftet Norwegian Journal of Geology. 

Det er innsamlet data fra kartleggingsprogrammet Mareano over mange år som ligger til grunn for artikkelen.

5.000 oppkommer

– Naturlige gasslekkasjer forekommer mye oftere enn man trodde for bare 10–12 år siden. Spesielt finner vi mange i Barentshavet.

Det forteller forsker og maringeolog Terje Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– En viktig del av forklaringen kan være store forkastningssoner på havbunnen og en kompleks geologiske historie med mange istider og en markant heving av havbunnen, sier han.

En forkastning er en struktur som dannes i jordskorpen ved at en del av jordskorpen beveger seg i forhold til en annen langs en bruddsone eller forkastningssone.

Mer enn 5.000 såkalte gassoppkommer eller gasslekkasjer, er så langt kartlagt av Mareano-programmet. Det er både i Barentshavet, Norskehavet og på midt-norsk sokkel. 

Gassoppkommer bidrar til utslipp av klimagasser. De kan representere skredfarer på havbunnen, men kan også gi grunnlag for særegne økosystemer som lever av gassen.

Piplet ut olje

Gass-søyler som er funnet i Molloydypet i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, er kanskje verdens høyeste. 

Registreringer på avanserte ekkolodd viser at et gassoppkomme på cirka 3.900 meters dyp rager i en høyde på om lag 3.355 meter. Fra et annet gassoppkomme på 3.500 meters dyp er gass-søylen nesten 1.800 meter høy.

– Her var forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) og NGU i 2022 nede med en fjernstyrt undervannsfarkost. De observerte at det også piplet ut olje sammen med gassen, forklarer Terje Thornes.

Molloydypet er hele 5.569 meter på det dypeste, ble dannet for 30–40 millioner år siden og er det dypeste bassenget i norske havområder. Havbunnen som omgir Molloydypet ligger på cirka 2.200 meters dyp.

Ser ut som fakler

Gasslekkasjer fra havbunnen kan oppdages ved å sende lydbølger i en vifte ned mot havbunnen gjennom et såkalt multistråleekkolodd.

– Naturlige gasslekkasjer vil ofte framstå som fakler. De kan gjenkjennes og klassifiseres. Ekkolodd har lenge vært brukt i fiskeriforskning og fangstaktivitet, men lenge hadde vi problemer med å skille fiskestimer eller tette planktonsvermer fra nettopp gasslekkasjer. Nytt utstyr og bedre tolkning og modellering har endret på dette, sier Terje Thorsnes.

Referanse:

Terje Thorsnes mfl.: Gas seeps in Norwegian waters – distribution and mechanisms. Norwegian Journal of Geology, 2023. Doi.org/10.17850/njg103-2-4

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Slik forklarer geologene Trøndelags suksess som matregion

• 

  Forskere fant Norges yngste granitt på et uventet sted: – En total overraskelse

• 

  Finnmark har hatt kraftige jordskjelv før. Neste gang kan det bli mer alvorlig

• 

  Norge er et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder

• 

  Forskerne er sikre på at det vil gå flere skred her

• 

  Undersøkelser fra fly viser mye uran i Stange og Løten

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER