Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Hvordan blir fremtiden for lirypa når fjellet blir varmere? Forskere studerer hvordan forholdene om vinteren og våren påvirker rypene i Trøndelag.(Foto: Jan-Eivind Østnes)
Hva spiser lirypa?
Genetiske analyser viser nå nøyaktig hvilke plantearter rypa lever av.
– Feltmetodikken
er egentlig ganske enkel, forteller Elise Ingvaldsen.
I tre år på rad har hun oppsøkt Lifjellet i Trøndelag idet vinter har gått over til vår. Langs en strekning på sju kilometer har hun jaktet på noe så enkelt som fersk rypeskit.
Ingvaldsen er overingeniør ved Nord universitet og forsker på lirype. Det er en art mange fjellglade nordmenn har et nært forhold til.
Sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hun nå tatt i bruk en metode som gjør det betraktelig enklere å studere kostholdet til fuglearten.
– Tidligere har man vært nødt til å ta livet av fuglen og undersøke innholdet i kråsen visuelt for å kunne se hva den har spist. Vår studie viser at man i stedet kan bruke DNA-strekkoding av avføringen for å studere dietten, sier Ingvaldsen.
Finner
planteartene i DNA-biblioteket
Teknikken
forskerne har brukt, kan sammenlignes med hvordan varer i butikken prises med
strekkoder. Det er de som leses av maskinelt i kassa. Bare at her er det selve
DNA-strengen i cellene som utgjør strekkoden.
– Vi
bruker plante-DNAet som vi finner i rypeskiten. Dette sjekker vi opp mot et
DNA-bibliotek, forklarer Ingvaldsen.
Slik kan forskerne
se nøyaktig hvilke planter rypa har spist. Gjennom tre år har de fulgt med på
hvordan kostholdet til liryper i Lifjellet i Trøndelag endrer seg fra vinter
til vår. Målet er å få kunnskap om hvordan klimaendringer vil kunne påvirke økologien i fjellet og rypene.
– Vi
forventer at klimaendringene vil føre til at det blir tidligere grønt om våren. Det gir lengre vekstsesong. Dette i en viktig periode for rypa, som skal
legge opp reserver til hekkesesongen, sier Ingvaldsen.
Tdligere
forskning har vist at tidligere vår gir ryper i bedre kondisjon og med bedre
hekkesuksess. Nå ville forskerne se på hvordan rypedietten fulgte vårens
utvikling.
– Resultatene
var mye som forventet. Likevel fant vi at vinterdietten var noe bredere enn det som
var antatt, forteller Ingvaldsen.
I
Lifjellet består kostholdet til lirypa om vinteren i stor grad av skudd og
rakler fra bjørketrær. Forskerne fant også at lyngarter, som krekling, utgjør
en betydelig del av vinterdietten.
– Krekling
vokser gjerne på rabber i fjellet som er eksponert for vær og vind. Der legger ikke snøen seg så lett.
Hunnene
spiser der hannen er
Når våren kommer, skifter lirypa over til busker og
lyng med økende innslag av urter og gress. Bjørk byttes ut med blåbær. Mot
sommeren finner forskerne også arter som myrull, hvitlyng og molter i
prøvene.
– Bjørkeartene
dominerer kostholdet om vinteren. Om våren synker andelen bjørk, mens arter som
blåbær øker utover våren, forteller Ingvaldsen.
Forskerne
fant at skiftet i dietten ikke nødvendigvis fulgte snøsmeltingen.
Annonse
– Skiftet
i dietten var mer bestemt av dato enn av hvor langt våren var kommet.
Årsaken
til dette kan forskerne foreløpig bare spekulere i.
– Rypene
skifter fjærdrakt fra hvit til brun. Kommer våren tidligere enn normalt, vil
det gjøre dem utsatt for rovdyr. Da kan det være at de oppsøker snødekkede
områder for å være bedre beskyttet.
At våren
er hekkesesong, har også betydning.
– Når
hannen har paret seg med en hunn, vil hunnene holde seg på hannens
territorium, som han forsvarer. Det vil dermed påvirke hva som er tilgjengelig
av mat både for hannen og for hunnene, sier Ingvaldsen.
En annen
faktor er hvordan plantene endrer seg fra år til år.
– Det
kan være ulikt hva plantene investerer energi i. Det kan være år der de
investerer mer i bær enn i andre år. Det vil påvirke dietten til rypene, sier
Ingvaldsen.
Det er
altså flere faktorer enn snøsmelting og «grønning» som påvirker hva rypa spiser
om våren. Samtidig understreker Ingvaldsen at dietten følger variasjonene i
snødekket og vårens ankomst i et bredere perspektiv.
– I
2019 kom våren tidlig på Lifjellet. I 2020 kom den veldig sent. Vi fant
mindre andel av blåbær og krekling i vinterdietten i 2020 sammenlignet med de
andre årene, og en større andel bjørkearter samme vinter. Blåbær utgjør en
større andel av dietten vinter og vår 2019 enn de to andre årene.
Klimaendringer
får arter til å flytte på seg
Rypeprosjektet
ved Nord Universitet er et samarbeid med NINA. Det har pågått siden 2015. I tillegg til å studere hva rypa spiser, har
forskerne merket fugler for å få kunnskap om overlevelse og rekruttering samt
bevegelsesmønster.
Forskerne bruker også webkameraer for å følge med reir i
hekkesesongen.
Annonse
– Lirype
er en del av et økosystem som vi forventer vil bli sterkt påvirket av
klimaendringene, sier Erlend B. Nilsen. Han er professor ved Nord universitet og seniorforsker ved NINA.
Når været
blir varmere, vil arter flytte høyere opp i fjellet. Både planter og dyr.
– Det
forventes blant annet en økning i rødrevbestanden i fjellområdene. Det vil få
betydning for rypene.
Forskerne
har også registrert at de store svingningene i mengden smågnagere er blitt
mindre. Det går flere år mellom toppene. I tillegg er det færre gnagere når det først
er et toppår.
– Vi
antar at dette er knyttet til at snøforholdene om vinteren har endret seg. Vi
har mer skiftende vær, og når det regner på snøen vil det danne seg et islag.
Det fryser helt ned til bakken. Da får vi ikke lenger den lette, fine snøen der
gnagerne lever mellom snøen og bakken, sier Nilsen.
Men
klimaendringene kan også gi rypene fordeler. Tidligere snøsmelting
gir bedre tilgang på næringsrik mat.
– Isolert
sett ser det ut til at en tidlig vår har en positiv effekt på lirypene, sier
Nilsen.
Han er
forsiktig med å spå noe om fremtiden til lirypa. Han mener den er en godt egnet
art for å studere de større endringene i fjelløkosystemene.
Forskerne vil fortsette å studere hvordan forholdene om vinteren og
våren påvirker rypene og samspillet mellom artene, både for næringsgrunnlaget i vegetasjonen og for rovdyr.
– Vi
har ikke en bestemt hypotese om hvordan dette vil utvikle seg. Endringene
forventes å være mange og komplekse. Men klimaendringer og menneskelig
aktivitet påvirker økosystemene. Vi forventer at mange av disse endringene
vil være negative for rypene, sier Nilsen.
Prosjektet
finansieres av Miljødirektoratet, samt intern støtte fra Nord universitet og
NINA.