– Det er interessant å se at vi har registrert omtrent like mange turister bare på vei til Trolltunga som summen av alle de 70 andre målepunkter på Hardangervidda, sier seniorforsker Vegard Gundersen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
En nylig publisert rapport viser at bruken av randområdene til Hardangervidda både har endret karakter og økt betydelig mange steder de siste tiårene.
Satsingen på lokal næringsutvikling, gjennom turisme og utstrakt bygging av hytter, har gjort utmarksarealene til de nye fritidslandskapene for mennesker bosatt i byene og for tilreisende turister.
Til Trolltunga har ferdselen steget fra nesten null i 2012 til cirka 80 000 personer i løpet av en kort sommersesong. Lengst vest på Hardangervidda, ikke så langt fra tettstedet Odda, stikker Trolltunga rett ut av fjellet, 1100 meter over havet.
Trolltunga har blitt et svært populært turistmål de siste årene.(Foto: dan.kristiansen, Flickr, CC BY-NC-ND 2.0)
Fra jobb i by til fritid i fjellet
Denne todelingen – hvor byen er jobb og hverdag, mens utmarka er fritid – har gitt stor økning i antall dagsturer fra steder du kan parkere bilen. Varigheten på en dagstur varierer mye fra sted til sted. Turen til Trolltunga som er 28 kilometer tur-retur, tar for eksempel elleve timer i gjennomsnitt, mens en annen attraksjon, Falkeriset, kan nås på kun en–to timer.
– Hvor langt inn i fjellet folk går på dagstur varierer mye og er blant annet avhengig av tilgjengeligheten. Hvordan vi tilrettelegger og forvalter dagstursonen har stor betydning for naturopplevelsen for mange, sier stipendiat Sofie Selvaag i NINA.
Søker stillhet og urørt natur
Utbyggingen av hytter og annen infrastruktur har endret dagstursonen på Hardangervidda mye de siste tiårene, samtidig som forholdene for friluftsliv og turisme er blitt tilrettelagt stadig mer.
Rapporten viser at de fleste besøkende til Hardangervidda har gode turer og naturopplevelser. Opplevelser av stillhet og ro i urørte omgivelser, med få andre mennesker, er fremdeles en av de viktigste motivasjonene for å bruke Hardangervidda.
– Dilemmaet er i hvor stor grad fjellområdene skal tilrettelegges for bruk og hvordan de besøkende skal kanaliseres samtidig som de får gode opplevelser. Vi kan fort havne i en spiral for tilrettelegging og for mange en uønsket utvikling av fjellområdet, sier Gundersen.
Konflikt mellom lokale og turister
Samtidig bruker lokalbefolkningen områdene på både tradisjonelle og nye måter. Særlig på de store turistdestinasjonene og i hyttefelt oppstår det konflikter om bruken av arealene mellom de lokale og turister/hyttefolk.
Konfliktene er særlig knyttet til at det blir for folksomt, men lokalbefolkningen reagerer også på slitasje og søppel i terrenget.
– På den annen side ser vi også at turister reagerer på lokal byggeaktivitet og motorferdsel på Hardangervidda, sier Selvaag.
Mer telting i villmarkspregede områder
For å komme til de sentrale delene av Hardangervidda må du være på tur i flere dager. Rapporten viser at antall brukere her har holdt seg mer stabilt de siste tiårene, enten det er fotturister som går fra hytte til hytte eller lokalbefolkningen som bruker private buer og hytter i området.
Spesielt for Hardangervidda er at mange overnatter i telt. Mye tyder på at denne aktiviteten har økt de siste årene og spesielt etter at koronapandemien startet å påvirke livene våre.
Annonse
– Hardangervidda gir mulighet for de virkelig lange turene, med telt, fiske og naturopplevelser i stillhet og ro. Her er endringene av landskap eller besøkende langt mindre enn i randsonen, sier Gundersen.
Forskerne brukte blant annet spørreskjema for å registrere ferdselen på Hardangervidda. Her fra Trolltunga.(Foto: Tobias Holter / NINA)
Samlet data fra mange kilder
Å måle ferdsel på et så stort område som Hardangervidda har vært utfordrende. Rapporten oppsummerer flere typer datasett som sammen skaper et så fullstendig bilde av ferdselen som mulig, ut fra tilgjengelige ressurser, kunnskap og teknologi.
Det er gjennomført flere spørreundersøkelser, observasjonsstudier i utvalgte områder, automatiske tellinger på en rekke stier og skiløyper. I tillegg har forskerne registrert mobildata og statistikk for overnatting.
– I dag er det så mange som sporer turen sin med GPS at ferdselsmønsteret for hele Hardangervidda gjenspeiler fotturistene på en veldig god måte. Dette gir noen helt nye muligheter for å beskrive ferdselsmønsteret i fremtiden, forteller Selvaag.
Hvem er brukerne?
Rapporten beskriver ferdselen i antall, tid og sted. Den gir ikke minst kunnskap om hvem brukerne er, hvilke aktiviteter de bedriver og holdninger og preferanser de har til turen, fjellet og forvaltningen.
Kunnskapen skal brukes både til å utvikle gode opplevelser for brukerne og som grunnlag for å vurdere hvordan villreinen på Hardangervidda påvirkes.
– Det er viktig at de besøkende har gode opplevelser og blir glad i fjellet, slik at det er mulig å ta vare på verneverdiene i fjellet på lang sikt. Dataene våre viser at det er stor legitimitet i befolkningen for å iverksette nødvendige tiltak. For de som bedriver tradisjonelt, enkelt friluftsliv er verneverdiene selve grunnlaget for gode naturopplevelser, sier Vegard Gundersen.
