Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Mange av de som har sendt inn sin fremtidshistorie, frykter at klimaendringene skal utslette verden slik den ser ut i dag.
Mange av de som har sendt inn sin fremtidshistorie, frykter at klimaendringene skal utslette verden slik den ser ut i dag.

Nordmenn frykter at klimaendringene vil ødelegge verden i fremtiden

Forskere har spurt den norske befolkningen om å dele sine tanker om fremtiden. Det er noen fremtidsfortellinger som utpeker seg.

Tenk på fremtiden – omtrent 30 år frem i tid. Hvilke assosiasjoner får du, og hvilke bilder ser du for deg? Hvilken utvikling frykter du?

Dette var blant spørsmålene forskerne stilte. I svarene de fikk fra 123 norske kvinner og menn, er det noen fortellinger som peker seg ut.

Særlig frykten for klimaendringer er stor. Hele 75 av de 123 fortellingene handler om en fremtidig verden preget av klimaendringer.

– Det er interessant at denne frykten er så stor hos mange, sier Nina Heidenstrøm.

Hun er sosiolog og forsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet og har ledet arbeidet med rapporten.

– Mange av fortellingene handler om at vi om 30 år har nådd denne smertegrensen og at samfunnet kollapser helt eller delvis, sier Nina Heidenstrøm.
– Mange av fortellingene handler om at vi om 30 år har nådd denne smertegrensen og at samfunnet kollapser helt eller delvis, sier Nina Heidenstrøm.

– Samtidig er det ikke overraskende at klimasaken opptar folk, spesielt de unge. Det er en av vår tids aller viktigste saker. Det er avgjørende for fremtiden hvordan vi velger å handle i dag.

– Mange frykter nok at vi ikke skal klare å redusere konsekvensene av klimaendringene i stor nok grad for fremtidige generasjoner.

Frykter klimaendringene mest

«Jeg tror verden 30 år frem i tid er svært preget av klima- og naturødeleggelser, og at den er veldig preget av hundrevis av millioner mennesker på flukt nordover på kloden, primært grunnet tørke og ødelagte avlinger, samt mangel på grunnvann. Men jeg tror også det blir kollaps i mange økosystemer som gir ekstreme ringvirkninger, som for eksempel bier, koraller og fisk. Dette vil skape sultkatastrofer.»

Slik beskriver en av innsenderne hvordan hen ser for seg verden i fremtiden.

Personen skriver videre:

«Det blir garantert store branner i hele Sør-Europa hver eneste sommer, veldig lange tørkeperioder og ingen fungerende matproduksjon. Dette vil føre til enorme flyktningeleirer i Midt-Europa bestående av syd-europeere så vel som afrikanere og folk fra andre verdensdeler. Jeg kan se for meg at de nord-europeiske landene setter opp grensegjerder mot sør. EU vil være historie grunnet intern uenighet om å håndtere alle disse problemene. Stor fremvekst av høyrepopulisme. Ekstreme forskjeller mellom folk, hvor de rike har blitt rikere og de fattige langt flere og fattigere.»

Ser for seg at det blir gradvis verre

– Denne fortellingen er et godt eksempel på ett av hovedfunnene våre. Nemlig at folk ser for seg at det gradvis blir verre og verre, sier Heidenstrøm.

Forskerne har kalt denne typen fortelling for krisetrappen. Der blir katastrofen større trinn for trinn. 

– Mange av fortellingene handler om at vi om 30 år har nådd denne smertegrensen og at samfunnet kollapser helt eller delvis.

Innsenderne frykter at klimaendringene skal utslette verden slik den ser ut i dag. Kanskje kan vi ikke lenger bo på de stedene vi ønsker eller spise den maten vi er vant til å spise. Flere frykter at vi ikke kan kjøpe de tingene vi trenger.

Klimaendringene påvirker også utviklingen av demokratiet og nasjonalstaten, tror innsenderne. Det vil bli større forskjeller mellom fattig og rik. Rike nasjoner vil beskytte grensene sine mer enn i dag.

Flere frykter at teknologien overtar

En ting som overrasket forskerne, var frykten mange mennesker har for ny teknologi.

– Vi så en frykt for at teknologien skal overta. At mennesker skal miste fysisk kontakt med hverandre. At eldre faller utenfor. Mer skjermtid for barn. Mye dårligere folkehelse, påpeker Heidenstrøm.

Hun forteller at forskerne hadde sett for seg at folk heller var mer positive.

– Vi vet jo at teknologien kan gjøre det mulig med nye løsninger. For eksempel for klimakrisen. Istedenfor så vi heller mer av frykten i fortellingene fra folk.

En av innsenderne skriver for eksempel:

«I fremtiden vil mennesker bli skapt i laboratorier av kunstige livmorer. Genredigering vil være vanlig slik at alle sykdommer kan unngås, og designerbabyer blir vanlig blant de velstående.»

En annen mener vi tar en stor sjanse med ChatGPT og kunstig intelligens:

«Hvis vi ikke klarer å kontrollere den teknologiske utviklingen, vil vi gjøre oss til slaver av teknologien.»

Dagens situasjon påvirker fortellingene

Forskerne startet innsamlingen av fortellinger våren 2022.

– Og mye har skjedd det siste året. Det påvirker fortellingene folk har sendt inn til oss, sier Heidenstrøm.

– Vi var på vei ut av koronapandemien da innsamlingen startet. Kort tid etter eskalerte krigen mellom Russland og Ukraina. Den har påvirket hele verden.

I løpet av året har også økonomien til den norske befolkningen blitt strammere. Styringsrenten øker stadig, og vi har hatt et år med høye strøm- og dagligvarepriser. Omtrent midtveis i innsamlingen ble ChatGPT lansert, og det er mange diskusjoner om kunstig intelligens.

– Fortellingene folk har sendt inn til oss, er absolutt påvirket av disse hendelsene, sier forskeren.

Håper på en meningsfull hverdag

Selv om mange av fortellingene handler om frykten for klimaendringene og for rollen ny teknologi vil spille i fremtiden, er det også mange håpefulle fortellinger i materialet.

– Når vi spør innsenderne om hva slags fremtid de håper på, svarer mange at de håper på en meningsfull hverdag i fremtiden, sier Heidenstrøm.

Den meningsfulle hverdagen består i å ha en jobb man trives med og der man opplever å være nyttig for andre.

Men selv om jobben er viktig, viser fortellingene at mange ønsker å ha mer tid til aktiviteter utenfor jobben. Derfor er sekstimersdagen, firedagersuken og hjemmekontoret noen trekk som mange ønsker seg ved fremtidens samfunn.

– Når jobben tar litt mindre plass, frigjøres tid til andre aktiviteter.

Blant annet trekker mange frem at de ønsker å leve enklere.

Lengter etter naturen

Nøysomhet er dessuten en dyd som går igjen i mange av fortellingene.

– Vi ser for oss en fremtid hvor vi må være mer nøkterne enn vi er i dag, sier Heidenstrøm.

– Det betyr at vi helst ikke skal kjøpe unødvendige ting, men kun bruke det vi trenger for å leve et godt liv.

Forskeren forteller at mange skriver om det å leve enkelt. Å jobbe mindre, bruke tid i naturen, spise lokal mat, reise lite og ha få luksusgoder.

I flere av fortellingene er det nøysomme en romantisk forestilling om fortiden: der folk jobber og bor på samme sted, er selvbergede, har sterke lokale fellesskap og der livet leves sakte.

– Med andre ord vil mange ha det de har nå, bare i en litt mer bærekraftig drakt.

– Vi må altså reise litt mindre, jobbe litt mindre, spise litt mindre kjøtt og velge bærekraftige klær. Samtidig ønsker vi at komfortnivået vårt fremdeles skal opprettholdes. Det er jo et dilemma.

Ulike fremtidsbilder?

Forskerne er interesserte i å finne ut av om folk flest har de samme forestillingene om fremtiden som politikerne og næringslivet.

Er det slik at vi ser for oss fremtiden på den samme måten? Eller blir vi påvirket av de forestillingene som er rundt oss allerede?

– Det har vi tenkt til å finne ut mer om i prosjektet, sier Heidenstrøm.

Forskerne skal nå ta med seg funnene fra innsamlingen på nettstedet minner.no og presentere dem for politikere og næringslivet.

– Da skal vi fortelle om hva slags fremtid folk ser for seg.

Om SIFO-rapporten

Datainnsamlingen er gjort i samarbeid med Norsk etnologisk gransking, som er en del av Norsk folkemuseum.

De forvalter www.minner.no, en minnebank som samler på befolkningens minner og erfaringer fra daglivet i Norge i form av fortellinger som sendes inn på nettsiden.

Det er fremdeles mulig å sende inn sine tanker om fremtiden.

Referanse:

Audun Kjus, Harald Throne-Holst og Atle Wehn Hegnes: Fremtidsbilder. Rapportering fra innsamling på minner.no (PDF). SIFO-notat nr. 4-2023.

Powered by Labrador CMS