I Frankrike har unge og gamle samlet seg i gatene de siste ukene for å demonstrere mot president Emmanuel Macrons reform av pensjonssystemet. Macron lover nye samtaler med franske fagforeninger, etter at han i helgen banket igjennom den omstridte pensjonsreformen, skriver NTB.

Viktigst er at presidenten vil gå til det upopulære skrittet å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år.

I Paris har 10.000 tonn søppel hopet seg opp i gatene, og offentlig transport har stått stille mens ulike organisasjoner har fått folk ut i gatene.

Pengene til pensjon

Det franske pensjonssystemet er bygd på det samme hovedprinsippet som det norske.

Dette innebærer at nye generasjoner unge og voksne skattebetalere må betale for de eldres offentlige pensjoner.

Penger blir ikke spart opp. Brukes det mer penger til pensjon et år, så blir det mindre penger til skole og helsestell.

Pensjonsreform i Norge og Frankrike

I Frankrike får en mann i gjennomsnitt offentlig pensjon i 23,5 år. Det er aller lengst i den vestlige verden for menn.

Franske kvinner kan vente seg 27 år som pensjonister. Bare i Hellas og Spania er kvinner lenger pensjonister i gjennomsnitt.

Frankrike har med 62 år en av de laveste pensjonsaldrene blant vestlige land. Emmanuel Macron vil derfor ha en reform.

Norge satte sin tilsvarende pensjonsreform ut i live allerede i 2010.

Norske pensjonister fikk da en fleksibel ordning der du kan gå av med pensjon fra og med 62 år. Men du må selv betale for dette i form av mindre pensjon resten av livet. Reduksjonen blir større for hvert år du går av før den norske pensjonsalderen på 67.

Pensjonsreformen Norge satte i verk i 2010, gjør at vi i dag har bedre kontroll på framtidens offentlige pensjonsutgifter enn mange andre land.

LES OGSÅ

Hvordan klarte Jens Stoltenberg å lose gjennom pensjonsreformen i Norge?

Millioner har demonstrert

Før helgen samlet 380.000 mennesker seg til protest mot pensjonsreformen over hele Frankrike. Uka før demonstrerte 570.000 mennesker, ifølge franske myndigheter.

Franske fagforeninger mener at hele to millioner mennesker deltok i demonstrasjoner de to ukene.

Siste protestbølge kom i forkant av dommen i den franske grunnlovsdomstolen nå fredag. Som ventet gikk dommen ikke imot Macrons ønske om å heve pensjonsalderen til 64 år.

Franske pensjonister får i dag i gjennomsnitt 74 prosent av den siste lønnen sin som pensjon.

I Norge har offentlig ansatte vært garantert å få 66 prosent av sluttlønnen som pensjon. Dette er blitt ansett som høyt sammenlignet med privatansatte nordmenn.

1,7 personer i arbeid for hver som får pensjon

I år 2000 var det 2,1 arbeidende franskmenn for hver pensjonist.

I dag er dette redusert til 1,7. Tallet er ventet å bli 1,2 i år 2070.

Emmanuel Macron har sett den franske statsgjelden vokse fra å tilsvare 97 prosent av nasjonalbudsjettet (BNP) før pandemien, til 112 prosent nå. Pengene har delvis gått med til å betale for økte pensjonsutgifter.

Da Macron ble valgt til president i 2017 med 66 prosent av stemmene, så var en vesentlig del av den politiske plattformen hans nettopp å reformere det franske pensjonssystemet. Men pandemien fikk ham til å utsette reformen.

En upopulær beslutning

Det britiske tidsskriftet The Economist mener at reformen Emmanuel Macron nå vil gjennomføre, er en upopulær beslutning alle velferdsstater før eller siden må gjennom.

Færre barnefødsler og høyere levealder gjør at det år for år blir stadig færre arbeidere som skal finansiere inntekten til stadig flere pensjonister.

I 1970 gikk menn i vestlige land i gjennomsnitt ut i pensjon som 66-åringer. De kunne forvente å leve 12 år som pensjonister.

I 2020 gikk vestlige menn i gjennomsnitt ut i pensjon som 64-åringer. Da hadde de i gjennomsnitt 20 år framfor seg som pensjonerte.

Stadig flere kvinner og menn i vestlige land kan nå se fram til 25 år eller lenger som offentlig betalte pensjonister.

Levealdersjustering av pensjonen

Så langt har 22 av medlemslandene i OECD – inkludert Norge – innført automatiske reguleringsmekanismer i pensjonssystemet.

Disse automatiske mekanismene knytter de offentlige pensjonene til forventet levealder i befolkningen. I Norge kalles dette levealdersjustering av alderspensjonen. (Du kan lese mer hos NAV.)

Den internasjonale økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD anbefaler løsninger som dette.

Sånn kan det bli mulig å hindre at utgiftene til offentlige pensjoner vokser staten over hodet, i takt med at befolkningen aldres stadig mer.

Men for den enkelte alderspensjonist betyr det mindre penger å leve av.

Når Emmanuel Macron nå tar på seg den ubehagelige jobben med å bli den som reformerer det franske pensjonssystemet, kan det delvis ha å gjøre med at franske presidenter ikke kan gjenvelges etter å ha sittet i to perioder.

Emmanuel Macron skal uansett ikke gjenvelges.

Jens Stoltenberg for 15 år siden

I Norge gjorde statsminister Jens Stoltenberg for rundt 15 år siden omtrent det samme som Emmanuel Macron vil gjøre nå.

Han fikk hjelp av en sentral maktperson, fant to forskere ut da de kikket nærmere på hva som egentlig hadde foregått.

Dette kan du lese mer om i denne forskning.no-saken fra 2018.

Kilder:

OECD: «Pensions at a Glance 2021».

The Economist: «Retirement has become much longer across the rich world», mars 2023.

Wikipedia og France 24

LES OGSÅ

Har du passert 55 år og føler deg fortsatt ung?