Kinesisk satsing på fornybar energi er ikke nok til å dekke den økte etterspørselen etter elektrisitet, og dermed øker også bruken av kullkraft, som her ved kraftverket Guohua nord i landet.
Kinesisk satsing på fornybar energi er ikke nok til å dekke den økte etterspørselen etter elektrisitet, og dermed øker også bruken av kullkraft, som her ved kraftverket Guohua nord i landet.

CO2-utslippene øker tross rekordvekst i fornybar energi

Rekordvekst i fornybar energi er ikke nok til å få bukt med verdens CO2-utslipp, som ligger an til å øke med 1,1 prosent i år, ifølge forskere.

Forskergruppen Global Carbon Project kom tirsdag med sin 18. årlige analyse av globale CO2-utslipp. Den anslår altså at totalen i år blir 1,1 prosent høyere enn i fjor.

– Vi ser stadig rekordvekst i ren energi, men har samtidig ikke klart å kontrollere veksten i fossile brensler tilstrekkelig. Derfor fortsetter de globale CO2-utslippene å stige, sier seniorforsker Glen Peters ved forskningsinstituttet Cicero i en pressemelding. Han er en del av lederteamet i Global Carbon Project.

Det er fortsatt en viss usikkerhet rundt veksten i CO2-utslipp, ettersom det fortsatt er noen uker igjen av 2023. De siste årene har veksten i gjennomsnitt vært på 0,5 prosent. Utslippene er nå 6 prosent høyere enn da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.

Ikke i rute

– Utviklingen i de globale utslippene går ikke riktig vei og viser med all tydelighet at det haster mer enn noen gang med handling om vi skal ha mulighet til å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til under to grader, sier Cicero-direktør Kristin Halvorsen.

– Både Norge og verden må bort fra investeringer i nye olje-, gass- og kullforsyninger, sier hun.

Fly, Kina og India

CO2-utslippene fra kull er ventet å øke med 1,1 prosent og nå en ny topp i år. Den forrige toppen var i 2014. Økningen kommer i hovedsak fra Kina og India, mens det er nedgang i utslippene fra kull i USA og EU.

For olje ligger utslippene an til å øke med 1,5 prosent, men de ligger fortsatt under nivået fra 2019, altså før pandemien. Utslippene fra gass øker med en halv prosent i år – her ventes en nedgang i EU å veie opp for mye av veksten i Kina.

Mye av veksten i utslipp kommer fra internasjonal luftfart og fra India og Kina. Men for sistnevntes del kunne det vært enda verre, om det ikke var for at landet også bygger ut fornybar energi, forklarer seniorforsker Jan Ivar Korsbakken ved Cicero.

– Kina har hatt vedvarende sterk vekst i vind- og solenergi. Uten den økningen hadde utslippsveksten vært mye høyere. Men veksten i sol og vind har ikke vært nok til å møte kraftig økt etterspørsel etter elektrisitet kombinert med redusert vannkraftproduksjon på grunn av tørke. Dermed ble det økning i kullkraft, sier Korsbakken.

I tillegg har utslippene fra transport og reisevirksomhet økt etter nedgangen under pandemien.

Mindre bensin og diesel

Selv om prosjektet ikke har sett spesifikt på norske utslipp, sier seniorforsker Robbie Andrew at indikatorer fra to av sektorene med størst utslipp kan gi en pekepinn om hvilken vei det går.

– Månedlige tall fra olje- og gass-sektoren ut september anslår at utslippene i Norge kan ende opp litt lavere enn i 2022, mens månedlige tall for innenlands salg av oljeprodukter fram til september viser en nedgang på om lag 2 prosent for bensin og 5 prosent for diesel, forteller Andrew.

– Selv om mesteparten av endringen i utslipp fra norsk veitransport de siste årene skyldes svingninger i andelen biodrivstoff, kutter elbiler nå norske utslipp med mer enn en million tonn CO2 per år. Dette stiger i takt med at antall elbiler øker, sier han.

Men samtidig som det selges mindre bensin og diesel, har forbruket av flydrivstoff økt med 18 prosent, i takt med at flytrafikken innenlands kommer tilbake på samme nivå som før pandemien, påpeker Cicero.

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS