– PCB ble forbudt i 1980, men vi finner dem fortsatt. Det er et tankekors at de er så stabile i miljøet at vi kan finne dem selv om det er lenge siden de ble brukt eller produsert, sier kjemiker og forskningsdirektør ved klima- og miljøinstituttet NILU Eldbjørg Sofie Heimstad. 

Hvert år siden 2013 har forskere fra NILU, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) analysert prøver av dyr og miljø i og rundt Oslo. De har blant annet analysert jord, gråtrostegg, lever av brunrotte og meitemark. 

Totalt fant forskerne et hundretalls ulike miljøgifter i prøvene. 

Blant stoffene som forskerne er med bekymret for, er de som hører til i kategorien PFAS. Og i en forskningsartikkel som ble publisert i år, har forskerne oppsummert de innsiktene analysene av disse stoffene har gitt. 

Nylig ble også rapporten om resultatene fra 2022 publisert. 

Flere stoffer brytes sakte ned

Noen av PFAS-ene har blitt forbudt, mens andre brukes fremdeles blant annet i stekepanner, skismøring, matemballasje og brannskum.

Som forskning.no tidligere har omtalt, finnes PFAS også i plast som mat blir pakket inn i. 

I likhet med PCB blir PFAS-stoffene brutt ned sakte, slik at de er lenge i miljøet etter at de eventuelt blir tatt ut av bruk. Og ifølge Heimstad har man begrensede kunnskaper om hva slags virkninger selv lave mengder på lang sikt har for mennesker og miljø.

– I og med at de er så stabile, øker potensialet for at de kan utgjøre en risiko i miljøet, sier hun.

I meitemark var konsentrasjonen av PFAS-varianten PFOS høyere enn det som i Europa regnes som tålegrensen i diett for fugler og rovdyr.

– Kan være kreftfremkallende

Dorte Herzke er miljøkjemiker ved NILU og Folkehelseinstituttet. 

Hun påpeker at når vi finner stoffer rundt oss, kan også mennesker være utsatt for dem. 

– Ett av formålene var å forstå hva mennesker i en storby kan være utsatt for. Vi får i oss de samme stoffene som dyrene gjennom blant annet luft og drikkevann, sier hun.

Herzke forteller at noen av PFAS-variantene er påvist å ha negative effekter for helsen.

– Vi vet de er kreftfremkallende og kan påvirke immunforsvaret, sier Herzke. 

Hun poengterer også at det er mye man ikke vet, spesielt om de nyere varianter av PFAS. 

– De er bare en av mange typer stoffer vi er utsatt for. Hvordan de virker sammen, er noe vi ikke helt har skjønt enda, sier hun. 

Usikkert opphav

Herzke sier de ofte ikke er så lett å vite nøyaktig hvor utslippene av PFAS kommer fra.

– Det vi har lært i de åtte årene, er at man har en kombinasjon av punktkilder og mange steder hvor man finner PFAS bare fordi det er mange personer med sin aktivitet i en storby, sier hun.

Punktkildene er for eksempel flyplasser og avfallsdeponier, som man vet at bidrar til særlig høye konsentrasjoner av PFAS. De tett befolkede områdene hvor man finner PFAS uten at de kan knyttes til bestemte kilder, er for eksempel parker. 

Kan bli forbudt

For tiden ligger et forslag om å sterkt begrense bruken av PFAS til behandling i EU. 

På deres nettside, skriver Miljødirektoratet at forslaget i utgangspunktet innebærer et fullstendig forbud mot salg, import og bruk av PFAS. Unntaket som er foreslått, gjelder for visse spesifikke bruksområder som for eksempel beskyttelsesutstyr til brannkonstabler og noen typer kjølemedier. 

Forslaget inneholder ikke noen liste over ulike varianter av PFAS. I stedet blir PFAS definert etter hvordan de er bygget opp, og restriksjonene gjelder alle stoffer som er bygget opp på denne måten. 

Gift i støv 

Forskerne fant også andre stoffer i miljøet rundt oss, som de mener kan gi grunn til bekymring. 

I den siste rapporten analyserte forskerne husstøv og i en artikkel i Dagsavisen sier NILU-forsker Maja Nipen at vi vet for lite om helserisikoen ved slikt støv.

Derfor anbefalte hun å støvsuge ofte. 

– Flere av studiene våre tyder nemlig på at vi kan få i oss noen miljøgifter via støv i mengder som kan være høyere enn det myndighetene har indikert som «trygt nivå», sa Nipen. 

I husstøv fant forskerne blant annet siloksaner, fosfororganiske flammehemmere, bromerte flammehemmere og klorparafiner.

LES OGSÅ

Forskere fant plastbiter i blodårene til mange pasienter. De hadde dobbel risiko for hjertesykdom

Skadelige stoffer er funnet i plasten rundt maten – men får vi dem i oss?

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!