Verdens plastproduksjon har økt voldsomt de siste tiårene.
I 1950 ble det årlig lagd rundt to millioner tonn plast på
verdensbasis. I dag produseres det svimlende 400 millioner tonn. 40 prosent av
dette er til engangsbruk.
Og utviklingen ser slett ikke ut til å bremse. Tvert imot
viser noen beregninger at plastproduksjonen vil dobles innen 2040 og tredobles
innen 2060.
All denne plasten består av en basisplast, som oftest lagd av
petroleum, tilsatt tusenvis av andre stoffer som gir ulike egenskaper, som
styrke, mykhet, farge og motstand mot varme eller vann.
De siste årenes forskning har vist at omgivelsene våre i
stadig større grad forurenses av denne plasten, i form av mikro- og nanoplast.
Dette er ørsmå plastbiter som slites løs fra tekstiler, emballasje og beholdere
når vi bruker dem eller når plastsøppel brytes ned i naturen.
Fra Arktis til morkaken
Studier
har påvist slike bittesmå plastbiter på stadig mer avsidesliggende steder, som i Arktis og på Mount
Everest. Det har også vist seg at plast trenger inn i kroppen til dyr og
mennesker.
Det er funnet nanoplast i mange indre organer, som hjernen, lungene,
leveren og morkaken, og i kroppsvæsker som blod, morsmelk og urin.
Og nylig kom altså resultatene fra en studie som påviste
mikro- og nanoplast i avleiringer inni veggen på blodårene hos mennesker.
Funn i forkalkede årer
Aterosklerose – eller åreforkalkning – betyr at det har bygd
seg opp ansamlinger av fett og betennelsesceller inni veggene på arterier i
kroppen.
Slik åreforkalkning gjør blodårene trangere og kan i verste
fall føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Nå har professor Raffaele Marfella ved University of
Campania Luigi Vanvitelli og en rekke kollegaer undersøkt om slike ansamlinger
også kan inneholde plastpartikler.
Forskerne undersøkte prøver fra 257 pasienter som hadde vært
på sykehus for å fjerne slikt vev fra de store arteriene på halsen. Prøvene ble
testet for mikro- og nanopartikler fra 11 ulike plaststoffer.
Over halvparten hadde plast i åreveggene
Det viste seg at nesten 60 prosent av pasientene hadde partikler
av stoffet polyetylen i ansamlingene fra blodårene, mens en mindre andel også hadde
sporbare mengder av polyvinylklorid (PVC). De andre stoffene ble ikke funnet.
Etter undersøkelsene fulgte forskerne alle pasientene i nesten
tre år. I denne tiden registrerte de tilfeller av hjerteinfarkt, hjerneslag og
dødsfall generelt.
Målet var å se om det var noen sammenheng mellom plastpartiklene
i blodåreveggene og hjerte- og karsykdom.
Det var det.
Dobbelt risiko
Resultatene viste at deltagerne som hadde plastbiter i
avsetningene i blodårene, hadde over dobbelt så stor risiko for hjerteinfarkt,
hjerneslag og død, sammenlignet med deltagerne uten plast i avleiringene.
Resultatene viste også at de som hadde plast i blodårene, hadde
mer tegn til betennelse i kroppen.
Professor Jutta Dierkes ved Universitetet i Bergen mener
dette er den første studien som viser en sammenheng mellom mikro- og nanoplast
og sykdom hos mennesker.
- Det er ganske oppsiktsvekkende, sier hun til forskning.no.
- Dersom det viser seg at resultatene stemmer med
virkeligheten, er dette virkelig et alarmsignal.
Men foreløpig er det vanskelig å si hva resultatene betyr.
Vet ikke om plasten skader
- Studien viser en assosiasjon, men kan ikke gi svar på om
det er en årsakssammenheng, sier Dierkes.
Hun forsker selv på mikroplast, men
har ikke vært med på studien på blodårer.
Vi kan altså ikke vite om plasten i seg selv bidro til
sykdom og død eller om de som hadde plast i blodåreveggene, ble syke på grunn
av andre deler av livsstilen.
Dette påpeker også forskerne bak studien.
Vi vet for eksempel ikke hvilke andre stoffer deltagerne kan
ha vært utsatt for igjennom mat, drikkevann eller luftforurensning. Vi har
heller ikke data om pasientenes sosiale og økonomiske situasjon, skriver
Marfella og kollegaene i det vitenskapelige tidsskriftet NEJM.
Stemmer med hypotese
Marfella skriver dessuten at ikke alt peker i retning av at mikroplast
skader. I de siste årene, hvor mengden plastforurensning har gått opp, er det faktisk
blitt mindre hjertesykdom.
På den annen side stemmer funnene godt overens med en
hypotese for hvordan plast kan gi helseproblemer, mener Dierkes.
Forskere har tidligere lurt på om plastpartikler kan forårsake
betennelse i kroppen, som igjen kan gi høyere risiko for helseproblemer som hjerteinfarkt
– akkurat slik forskerne har funnet.
- Men vi trenger flere studier for å bekrefte det, sier
Dierkes.
Slike undersøkelser er imidlertid både dyre og vanskelig å
gjennomføre.
Plastpartikler overalt
Plastpartiklene er så allestedsnærværende at det er svært
krevende å hindre at prøvene blir forurenset, forteller Dierkes.
I Bergen bruker de et laboratorium der luften er renset og
de ansatte bare kan bruke klær av naturmaterialer som ull og bomull. Beholdere
og annet utstyr må være av glass eller metall.
Likevel er det vanskelig å helt utelukke forurensning. Det
er alltid en mulighet for at resultater – som fra den nye studien – blir forstyrret.
– Grunn til bekymring
Det er fortsatt svært mye vi ikke vet om farene knyttet til
plast, skriver Philip J. Landrigan i en leder i samme utgave av NEJM som den
nye studien er publisert i.
Han er epidemiolog og barnelege ved Boston College og har
jobbet i en årrekke med skadevirkninger av miljøgifter som bly, asbest og
sprøytemidler.
- Men informasjonen som er tilgjengelig i dag, gir grunn til
bekymring, skriver han.
Undersøkelser har for eksempel vist høyere risiko for kreft
og lungesykdom hos arbeidere som blir utsatt for plastpartikler på jobben. Og studier
på dyr har antydet at mikro- og nanoplast kan ha skadelig virkning flere steder
i kroppen, skriver Landrigan.
Han mener det er på tide å handle.
Det første skrittet er å anerkjenne at plastbruken vår kan
tenkes å gjøre stor skade, skriver han i NEJM.
Bør begrense eksponering – men hvordan?
Også Dierkes fra Universitetet i Bergen mener vi ikke kan
vente til vi har alle svarene samtidig som det hoper seg opp stadig mer
mikroplast i omgivelsene og kroppene våre.
- Det er kanskje lurt at vi gjør tiltak for å redusere
bruken av plast, sier hun.
Men foreløpig vet vi ikke hvilke tiltak som vil kunne
redusere plast i kroppen. Det ser ut til at plast kommer inn via tarmen,
lungene og huden. Men vi har ikke oversikt over hvor plasten kommer fra eller hvorfor noen
har mer mikroplast i kroppen enn andre.
Da blir det også vanskelig å gi råd om hvordan vi unngår slik
forurensning. Selv har Dierkes sluttet å drikke vann fra plastflasker.
- Jeg er mer bevisst når jeg handler og prøver å kjøpe mat
som er pakket i glass eller papp, sier hun.
På klesfronten kan man velge naturmaterialer som ull, bomull
og lin. Men foreløpig er det umulig å si om det hjelper.
- Det finnes ingen studier som viser om de som bruker mye kunststoffer, har mer plast i kroppen, sier Dierkes.
Referanse:
R. Marfella
m. fl., Microplastics and Nanoplastics in Atheromas and Cardiovascular Events,
NEJM, mars 2024.
P. J.
Landrigan, Plastics, Fossil Carbon, and the Heart, NEJM, mars 2024.
