Et stålbur fullt av måleutstyr, et havobservatorium, ble først satt ut i Oslofjorden våren 2023. 

Sensorene startet å sende verdifull informasjon om fjorden til forskerne ved Universitet i Oslo, men dessverre førte en elektrisk feil til kortslutning i systemene.

Observatoriet ble tatt opp. Feilen ble rettet og alle målesystemer oppdatert. 

En av de nye sensorene som er montert i dette stålburet, bruker lydsignaler til å måle hastigheten på havstrømmene. Her er også ekkolodd og undervannskamera.

På plass

Først i desember i fjor ble utstyret senket tilbake på bunnen av fjorden for andre gang. Det er plassert i Drøbaksundet, som ifølge forskerne er et godt sted å undersøke, fordi man har muligheten til å måle alt som kommer inn og ut av fjorden.

Mannskapet på forskningsfartøyet F/F Trygve Braarud, Universitet i Oslo sitt flytende feltlaboratorium, utførte oppdraget på vegne av Frisk Oslofjord. 

Frisk Oslofjord er et  forskningsprosjekt der målet er at alle deltagere samarbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget om det marine miljøet i ytre Oslofjord.

Les også: Havforskningsinstituttet slår torskealarm

Oslofjorden er spesiell

Stein Kaartvedt, forsker ved Institutt for biovitenskap Universitet i Oslo, forklarer at Oslofjorden er spesielt interessant for forskere.

Det handler om isdannelsen i indre deler av fjorden om vinteren. Innerst i fjorden, Bunnefjorden, møtes ferskvann og saltvann og skaper en fascinerende dynamikk. i Bunnefjorden. 

– I tillegg tilbyr Oslofjorden muligheter for å studere komplekse økologiske prosesser på en forholdsvis liten skala, sier han.

Sensoren har også ekkolodd, som er vanlig å bruke i fiskeri og på forskningsskip. Ekkolodd sender lydsignaler gjennom vannsøylen og mottar signal som reflekteres fra organismer som fisk og krepsdyr. 

Dette signalet kan brukes for å kartlegge dybdefordelingen og til og med biomasse og individuell adferd av ulike dyr. Ekkoloddet er plassert for å se oppover fra bunnen av fjorden mot havoverflaten.

Kaartvedt sier at målingene bidrar til kunnskap om økosystemets reaksjoner på ulike påvirkninger. Målet er jo å forstå mer for å opprettholde fjordens biologiske mangfold. 

– Det er mange rykter knyttet til miljøtilstanden i Oslofjorden, sier Kaartvedt og påpeker spesielt bekymringer rundt økosystemets helse og påvirkningen av fiske. 

Noen av utfordringene, som lave oksygennivåer, er komplekse og kan være knyttet til flere faktorer. Målingene de får fra bunnen, kan gi forskerne mer innsikt i hva som skjer.

Kaartvedt mener det er viktig å opprettholde renseanleggene for å bringe torskebestanden tilbake i Oslofjorden. Fjorden trenger balansert næring, understreker han.

Kunnskap er viktig for å verne Oslofjorden

– Sensorene på fjordbunnen sørger for overvåkning av biologiske og fysikalske prosesser i vannsøylen. Det vi får av data skal bidra til at vi forstår mer av fjorden, forklarer Svenja Christiansen ved dScience, Senter for data og beregningsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet tett med data fra Oslofjorden i flere år.

Det var tilbake i 2018 at flere forsknings- og samfunnsaktører i Norge gikk sammen i prosjektet Frisk Oslofjord for å samle mer kunnskap om det marine miljøet i ytre Oslofjord. Målet er en frisk fjord, rik på friluftsliv og naturopplevelser for kommende generasjoner. Da må biologisk mangfold og god tilgang på fiskeressurser sikres. 

Med måleutstyret som nå er på plass kan forskerne samle inn data over lang tid. 

De kan studere utviklingen i såkalte langtidsserier. Det betyr at de for eksempel kan se fordelingen av fisk og plankton i fjorden i sammenheng med vannmassene og andre fysikalske forhold som strøm og temperatur. 

Forskningsdata offentlig tilgjengelig i sanntid

Sensoren er koblet til internett via en fiberkabel som gjør at det er mulig å hente ut dataene i sanntid. 

Etter at havobservatoriet ble plassert på bunnen, sendte forskerne ned en undervannsdrone med kamera. 

Dermed kunne de bekrefte at alt utstyret og fiberkabelen ligger riktig.

Kaptein Sindre Holm styrte forskningsfartøyet sakte tilbake til land mens fiberkabelen ble rullet ut. 

Herman Loennechen, ingeniør fra UiO, var med på båten for å sørge for at kabelen blir lagt riktig og at den ble tilkoblet IT-utstyret inne på feltstasjonen i Drøbak.

Trygt fremme ved brygga koblet marinbiolog Anders Røstad fra Kongsberg Discovery fiberkabelen til utstyret og sjekket at alt var i orden.

Målestasjonen på fjordbunnen gir når forskerne mer kunnskap om livet i Oslofjorden. 

Rundt denne fjorden bor mer enn 30 prosent av Norges befolkning. Et mål er at også folk flest skal få mer innsikt alt forskerne finner ut av.

All data som samles inn via Frisk Oslofjord-prosjektet skal på sikt gjøres offentlig tilgjengelig og visualiseres.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Fleire samar, kvener og skogfinnar prøver no å ta språket sitt tilbake

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

• 

  Slankemedisin kan kanskje gjera det lettare å bli gravid

• 

  «Make Sweden Great Again»: Ytre høyre fant hverandre på Twitter under det svenske valget

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER