Det er mange forskjellige tilsetningsstoffer i maten vi spiser. Hva sier egentlig forskningen?
Det er mange forskjellige tilsetningsstoffer i maten vi spiser. Hva sier egentlig forskningen?

Er du bekymret for tilsetningsstoffer? Stol bare på de usikre ekspertene

KOMMENTAR: Karragenan og de andre stoffene er trygge, sier Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Samtidig sier de at forskningen er for dårlig. Så hvorfor skal vi stole på dem da? 

Det skjedde noe forunderlig før jul. Forskning.no var på et seminar om tilsetningsstoffer i regi av Vitenskapskomiteen for mat og miljø. 

Forskere hadde kartlagt all forskning på åtte tilsetningsstoffer.

Forskningen på tilsetningsstoffer er ikke god nok, konkluderte de. Likevel sa de at stoffene er trygge. Det gjorde også Mattilsynet, som var til stede på seminaret.

Hvordan henger det sammen?

Mye bekymring

Mange er bekymret for tilsetningsstoffene i maten vi kjøper. 

Matindustrien bruker tilsetningsstoffer for å forbedre holdbarheten, smaken, utseendet eller konsistensen på sine produkter. Noen er naturlige, laget av alger, bønner eller vitaminer. Andre er kjemisk framstilt. Stoffene brukes bare i små doser.

Mattilsynet har ansvaret for kontrollen med tilsetningsstoffene. De blir godkjent for Norge av EFSA. Det er enheten som jobber med trygghet i mat i EU.

Med jevne mellomrom kommer diskusjoner og uro over enkelte tilsetningsstoffer i mediene og på sosiale nettverk. 

Det kunstige tilsetningsstoffet aspartam har hatt kreftrykter siden det kom på markedet i 1981.

I dag lurer mange på om karragenan er trygt.

Offensive eksperter

Ernæringseksperter går offensivt ut med advarsler og anbefalinger.

Disse ekspertene bruker gjerne forskning. Det må til i dag for å overbevise.

EFSA, Vitenskapskomiteen for mat og miljø og Mattilsynet bruker også forskning. Men de gjør det annerledes. 

La oss først se på hvordan karragenan blir behandlet av de mer offensive ekspertene. 

Det første treffet i mitt googlesøk var en artikkel på bramat.no. Bak nettstedet står en bedrift som gir råd om kosthold, helse og trening. 

Overskriften var «Dette bør du vite om karragenan». Artikkelen er skrevet av Marit Kolby ved Oslo Nye Høyskole.

Hun skriver at det ikke er faglig enighet om karragenan er trygt. Hun viser til tre studier.

Tre små studier

En av dem skal vise at karragenan kan gi tarmbetennelse hos marsvin, kaniner, mus og rotter. Da Vitenskapskomiteen gjorde sin gjennomgang av forskningen, ble denne studien vraket. Riktignok er den en oppsummering av studier på karragenan, men hvorfor har de valgt akkurat disse? Det er ikke forklart. Det er heller ingen vurdering av om studiene er gode nok.

Den andre studien handler om karragenan og glukoseintoleranse. Den ble også vraket av Vitenskapskomiteen.

Årsaken er at forskerne ikke har gitt god nok informasjon om hvor mye og hvilken type karragenan som er brukt.

I Norge og EU er ikke karragenan med lav molekylvekt godkjent. Årsaken er at studier på dyr har vist at lavmolekylært karragenan kan gi kreft. I USA er det ikke noe slik begrensning på karragenan. Derfor oppgir ikke amerikanske forskere molekylvekt når de forsker på karragenan.

Derfor kan det godt hende at studien på karragenan og glukoseintoleranse ikke er relevant for Norge. Karragenanen som ga trøbbel for 32 mus, kan være ulovlig i mat som selges her i landet.

Den siste studien handler om hvorvidt karragenan påvirker tilbakefall for personer med ulcerøs kolitt, en type betennelse i tarmen. Også denne studien er amerikansk med ukjent type karragenan.

Alle studier

Ingen av studiene ble funnet relevante eller gode nok for Vitenskapskomiteen.

De driver nemlig med streng kvalitetssikring av forskningen de bruker. De jobber seg systematisk gjennom alle studier.

Det er ikke vanskelig å finne studier om nær sagt hva som helst. Men er forskningen god nok? Hva har forskerne egentlig undersøkt? Er forskningen uavhengig? Er resultatene sikre? Gjelder de for maten vi kjøper her i Norge?

Å vise til tre små studier på ukjent type karragenan og deretter advare mot stoffet, er verken systematisk eller grundig.

Det er heller feilinformasjon som kan skape ubegrunnet frykt.

Da Vitenskapskomiteen fikk i oppdrag av Mattilsynet om å undersøke åtte tilsetningsstoffer, gikk de grundig til verks. De fant mer enn 4.000 studier.

14 studier

De satte opp strenge kriterier for at en studie skulle gå videre til neste runde. Det måtte handle om et av de åtte stoffene, slik de er godkjent i Norge. Det skulle handle om stoffenes virkning på fordøyelseskanalen, altså fra munn til magesekk og tarmer. Og det skulle være forskning, ikke alt mulig annet.

Dermed forsvant de aller fleste studiene ut døra.

333 studier var igjen. Men er de gode og relevante nok?

Kriteriene var strenge: Studiene måtte være publisert i et seriøst tidsskrift. Det måtte være riktige metoder, for eksempel ble alle laboratoriestudier på celler tatt vekk. De måtte ha kontrollgrupper – og viktigst: Forskerne måtte være sikre på at stoffet som hadde blitt undersøkt, var det samme som er godkjent som tilsetningsstoff i Norge og Europa.

Bare 14 studier ble vurdert som gode nok, ifølge Vitenskapskomiteens forskere. Som så gikk løs på disse med kritisk blikk. Flere av studiene hadde mangler, bare én var gjort på mennesker.

For lite forskning

Derfor ble konklusjonen at det er for lite forskning på hvordan disse åtte stoffene virker på mage og tarm.

Likevel sier både forskerne og Mattilsynet at de åtte stoffene, inkludert karragenan, er trygge.

Det er en nøtt. Hvordan kan stoffene være trygge når det er for lite god og relevant forskning?

Her kommer forskjellen på en grundig og systematisk forsker og en som bruker enkeltstudier. Og det er ikke rart om vi som er forbrukere, blir forvirret.

Vitenskapskomiteen er på jakt etter usikkerhet og mangler. Når de snakker, er de forsiktige. Budskapet har ofte tusen forbehold. De sier som forskere flest: Her trengs det mer forskning.

Men det ligger også informasjon i alt hva de ikke fant.

Alt de ikke fant

Vitenskapskomiteen fant ikke grundige og solide studier på tarm og mage som viser at karragenan er skadelig.

I EFSA, som godkjenner tilsetningsstoffene for Europa og Norge, ser de på all forskning. De graderer den ikke likt, men vekter, sammenligner og oppsummerer. Når de godkjenner et stoff, er det på bakgrunn av massevis av forskning, der noen studier er sikrere og bedre enn andre.

EFSA gjør også store gjennomganger av forskningen på tilsetningsstoffene, slik de er i ferd med å gjøre nå. Det skal fryktelig lite til av dårlige resultater for at et stoff ryker ut eller at anbefalt mengde blir justert.

Nei, da er det enklere med ekspertene som konkluderer på bakgrunn av få studier. De som slår til med tydelige anbefalinger og advarsler.

Ofte skulle jeg ønske at de grundigere forskerne var like skråsikre.

Hva skal vi tro? 

Ta aspartam, for eksempel. Det er det forsket på i flere tiår. Hittil har ingen funnet sikre tegn på at aspartam gir kreft. Vi tisser det raskt ut av kroppen. Likevel vil forskere flest uttrykke usikkerhet. Det kan alltids være behov for mer forskning. De kan ikke utelukke noe som helst.

Så hva skal vi som er forbrukere tro?

Jeg stoler på systemet. Det er litt kjedelig, men jeg velger å stole på de grundige forskerne som ser på samlet mengde forskning og som viser fram mangler og usikkerhet. Om Vitenskapskomiteens forskere sier at karragenan og de andre stoffene er trygge, velger jeg dem.

Selv om jeg skulle ønske de snakket tydeligere og at budskapet deres var enklere. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS