Etter en snau uke med vitenskapsformidling er Euroscience Open Forum i München over. For den som ikke var der kan du få fasiten fra arrangementet her: Forskningsformidling er viktig.
Didrik SøderlindDidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Årets utgave Euroscience Open Forum (ESOF), ESOF 2006, som har foregått fra 15-19 juli her i München, er nå over.
ESOF 2006 er bare nummer to i rekken. Det forrige ble holdt i Stockholm i forfjor. Likevel er det er tydelig at initiativtageren Euroscience, ( som beskriver seg selv som en “pan-europeisk grasrotsorganisasjon”) satser hardt for å etablere ESOF som et viktig arrangement.
Å kalle programmet omfattende ville være en underdrivelse. Denne journalisten brukte nærmere en halvtime bare på å lese titlene på de forskjellige foredragene, debattene og workshop’ene.
ESOF bød på mange måter på det man kan regne med å finne på et slikt arrangement:
Vitenskapsfolk som mingler med journalister, ildsjeler som søker interesserte sponsorer og folk som bare ser etter noen å drikke øl med når dagens program er over.
Lokal koloritt
Apropos øl: ESOF skal være en europeisk affære og være åpent for besøkende fra hele verden, men de ble selvfølgelig tatt noen grep for å sette litt lokal farge på arrangementet.
" Unge münchenerinner innvies i kybernetikkens mysterier. Foto: Didrik Søderlind."
ESOF 2006 må være ett av få vitenskapelige arrangementer som er velsignet med en “Science Biergarten”, selv om ompaorkesteret (heldigvis?) var fraværende.
Det var ikke bare det rene antallet programinnslag som var imponerende, det samme var bredden.
Noe som alltid er interessant med slike internasjonale samarbeidsprosjekter er kulturkollisjonen som oppstår over selve vitenskapsbegrepet.
For engelskmenn og amerikanere er jo ordet “science” begrenset til realfag, og selv erfarne engelske vitenskapsfolk stusser over at kontinentale europeere ser på historie og språkstudier som vitenskap.
På den annen side er det lett å sympatisere med britenes strengere vitenskapsbegrep når man på sitt hotellrom kan se det tyske vitenskapsprogrammet Galileo levere en grundig innføring de mystiske chi-energiene som ligger bak akupunkturen…
"Inngangen ved Deutsces Museums forum. Foto: Didrik Søderlind."
Men ESOF er nøye med å understreke at humaniora (det britene kaller “the arts”) er med i det gode selskap. Språkforskere og teologer kappet om oppmerksomheten med astrofysikere og stamcelleforskere.
Formidling overalt
Formidling er i tiden, og alle ser ut til å være skjønt enige om at vitenskapen skal være overalt, så lenge den er lengst mulig unna professorer med slips.
Det kan bli litt anmasende med denne insisteringen på at vitenskapen på død og liv skal være overalt (når kommer “Back to the University”-backlashen, der forskere skal få lov til å drive med forskning igjen?), men mange av ideene som finnes der ute er lette å falle for.
Annonse
Hvem kan vel si seg kritiske til ideen bak programinnslaget “Pretzel with a professor”, som simpelthen betyr at man spiser bayersk saltkringe med en professor og spør om det man lurer på?
"Profmobilen lærer lokalbefolkningen om artsdiversitet. Foto: Didrik Søderlind."
Dukketeater om vitenskap er heller ingen dum ide.
Det beste initiativet er nok likevel Profmobilen. Profmobilen er en slags mobil talerstol med innebygget skjerm for ekte multimediafunksjoner.
Og på Marienhof-plassen rett bak Münchens gamle rådhus kunne forbipasserene publikum lære om av temær som spant fra bayerske dialekter til Parkinsons sykdom.
Bortgjemt
Dessverre var flere av formidlingsaktivitene en smule bortgjemt, noe som visstnok delvis skyldtes Münchens strenge regler for bruk av det offentlige rom.
Men som et prosjekt som så vidt er ute av startgropa, er det lite å utsette på hverken bredde eller tyngde i det man fikk med seg under årets ESOF.
PS: Neste utgave av Euroscience Open Forum, ESOF 2008, holdes i Barcelona om to år.