Blir Kristin Clemet ny forskningsdirektør?
Forskningsrådet forvalter milliarder, og avgjør hvilke miljøer og forskere som får boltre seg med pengene. Spekulasjonene går høyt om hvem som skal ta over sjefsjobben.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I år går administrerende direktør Arvid Hallén av etter to seks år lange åremål. Det knytter seg stor spenning til hvem som blir utnevnt til ny direktør.
Fristen for å søke stillingen går ut 14. april. Styreleder Henrik O. Madsen i Forskningsrådet bekrefter at søkeprosessen er i gang.
– Det er noen søknader allerede, men vi venter mange flere de nærmeste dagene og at mange først vil komme tett opp mot fristen, sier Madsen til forskning.no.
I tillegg leter styret etter kandidater via rekrutteringsbyrået Visindi.
Trond Giske (A) kan være en het kandidat om han skulle gi opp sine politiske ambisjoner, nå som han er nybakt pappa. Han har relevant erfaring som både kunnskapsminister, kulturminister og næringsminister.
Clemet eller Halvorsen?
Kristin Clemet kan også være svært så aktuell, ifølge Uniforum, nettavisen for Universitetet i Oslo. Hun er utdannet siviløkonom og var utdannings- og forskningsminister for Høyre mellom 2001 til 2005.
Clemet la frem forskningsmeldingen Vilje til forskning og sto for innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning. I dag er hun daglig leder for den liberale tankesmien Civita og har flere styreverv.
Også Kristin Halvorsen kan være en aktuell kandidat, skriver nettavisen. Den tidligere SV-politikeren har vært både kunnskapsminister og finansminister, og er i dag direktør for Cicero Senter for klimaforskning.
Hun er også styreleder for Naturhistorisk Museum ved UiO og styreleder for Bioteknologirådet.
Vinje eller Aasen?
En tredje Kristin kan også kanskje trekke det lengste strået.
Stortingsrepresentantene Kristin Vinje (H) og Marianne Aasen (Ap) kan begge komme inn fra sidelinjen.
Begge sitter nå i kirke,- forsknings- og utdanningskomitéen. Vinje har doktorgrad i kjemi og har vært assisterende direktør for Simula Research Laboratory. I annonseteksten står det at en doktorgrad vil være en fordel for å lykkes i stillingen.
Aasen har vært en sentral forskningspolitisk aktør i Arbeiderpartiet, skriver Uniforum.
Byråkrater?
Bjørn Haugstad kan også sikte seg inn på jobben. Han er nå statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Også Terje Mørland kan være aktuell, ifølge Uniforum. Han er direktør for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT ), og har omorganisert organisasjonen.
- Les også: Norske toppforskere får en milliard
Intern?
Avisen nevner også rektorene ved UiO og NTNU som aktuelle. Begge har åremål som går ut neste år. Men både Ole Petter Ottersen og Gunnar Bovim vil muligens ha slagside fra sine nåværende stillinger i fremtidige tildelinger av forskningsmidler.
Hovedstyret kan også finne det best å innstille en som allerede har erfaring fra Forskningsrådet. Flere av de ansatte skal være aktuelle.
Det er hovedstyret som ansetter ny administrerende direktør, bekrefter styreleder Madsen.
– Kunnskapsdepartementet konsulteres angående betingelsene vi kan tilby, opplyser Madsen til forskning.no.
- Les også: NTNU er budsjettvinneren
Lønn på 2 millioner
Lønnen vil neppe avskrekke. Den er på drøyt 2 millioner kroner, som er høyere enn statsministerens.
Arvid Halléns åremål går ut 1. desember i år.
– Ny administrerende direktør vil tiltre da, eller så raskt som mulig etter dette, opplyser Madsen.
SE OGSÅ
-
Harde diskusjoner før Moser-ekteparet fikk doktorgradsstipend
-
Verdiløse oppsummeringer av kunnskap koster samfunnet millioner
-
Disse verdiene er viktigst for fremragende forskere
-
Norske toppforskere får en milliard
-
Institusjonene bør ta mer ansvar for uferdige doktoravhandlinger
-
- Institusjonene har ansvar for å lære av hverandre
-
Mange akademikere klarer ikke å skrive
-
Flest turbodoktorer i medisin
-
– Hvem du kjenner bestemmer om du får jobb
-
Forskere må ta nye roller i fremtidens Norge
-
Samfunnsvitere får flest professorjobber
-
Professorene blir stadig eldre
-
Vil kutte ut samfunnsvitenskap og humaniora
-
Mer penger til fri forskning for de aller beste
-
Norge bør få et budsjett for fremragende forskning
-
Norsk forskning på bunn og på topp
-
Norge trenger djervere teknologiforskning
-
6000 flere ansatte i akademia på ti år
-
97 prosent av legemiddelstudier støtter sponsoren
-
Gravøl over en doktorgrad
-
Doktorgraden – fra fri forskning til skolegang
-
Tabu å snakke om doktorgraden som tar tid
-
Bergen er hovedstaden for doktorgrader i jus
-
Mer frafall fra doktorgraden enn fra videregående skoler
-
NTNU er budsjettvinneren
-
Hvem har ansvaret når forskerne ikke gjør jobben ferdig?
-
Advarte Forskningsrådet mot ecstasy-studie