Det trengs mye ressurser for å produsere en t-skjorte eller en bukse.

– Vi må begynne å bruke klærne mer, sier Mette Dalgaard Nielsen. Hun er doktorgradsstipendiat ved Det Kongelige Akademi i København, der hun forsker på videresalg og sirkulær omstilling i klesindustrien.

Særlig unge velger gjenbruk, gjennom videresalgsplattformer og bruktbutikker.

Men er brukte klær veien å gå for å senke karbonavtrykket? 

Det grønne gullet

I prinsippet er gjenbruk bra for klimaet.

Problemet er at vi fortsatt har en klesindustri som produserer og selger store mengder nye klær. Hvor mye som produseres, er det ingen som vet. Dette er trukket fram som et problem i klesindustrien.

– Jo mer som produseres, jo mer kjøper vi, og jo mer vil vi kvitte oss med igjen, sier Mette Dalgaard Nielsen.

Gjenbruk er ikke problemet. Men økningen i gjenbruk er en konsekvens av det «lineære produksjonsparadigmet» som eksisterer akkurat nå, forklarer hun.

Nye klær sendes hele tiden ut – og havner i bruktbutikker og på videresalgsplattformer.

– Så lenge det finnes en tradisjonell industri som tjener penger på samme måte som de alltid har gjort, kan gjenbruk gjøre veldig lite for å redusere mengden nyproduserte varer, forklarer Nielsen.

Mer og mer videresalg

Videresalgsmarkedet har vokst de siste årene, forklarer Nielsen.

– En av grunnene til at vi kjøper mye brukte klær, er at mange av dem selges veldig billig, sier Nielsen. 

– Det gjelder også brukte designervarer, der man ofte kan gjøre en god handel.

Og jo flere produkter som legges ut på videresalgsplattformene, jo flere muligheter har kjøperne til å gjøre en god handel. Dette gjør at kjøperne ønsker å selge produktene via plattformen, noe som gjør plattformen mer populær.

– Vi har en tendens til å kjøpe ting uavhengig av om klesskapene våre allerede er fulle og vi har alt vi trenger, sier hun.

Når gjenbruk fører til overforbruk

Det er nettopp dette problemet Ruby Bubinek har undersøkt i sin forskning. Hun er doktorgradsstudent ved SDU Life Cycle Engineering, og i en ny studie har hun undersøkt effekten av en bruktbutikk i Odense.

I studien har forskerne beregnet at man kan spare 1,8 kilo CO2-ekvivalenter (CO2e, en vanlig måleenhet for effekten av ulike klimagasser, red.anm.) per kilo gjenbrukte møbler. 

1,8 kilo CO2e tilsvarer om lag 1 kilo kyllinglår, ifølge CONCITOs klimadatabase.

Men selv om brukthandling kan bidra til å redusere klimagassutslippene, viser studien at reduksjonene kan bli motvirket av den såkalte «rebound-effekten».

Rebound-effekten beskriver hvordan ny, effektiv teknologi gjør varer billigere, slik at du faktisk ender opp med å forbruke mer. For eksempel hvis du bytter til en energileverandør der det blir enklere og billigere for deg å bruke varmtvann.

– Nå tenker du kanskje at du kan ta én dusj til i uken fordi det er så billig. Men ved å gjøre det, kan du ende opp med å bruke mer enn du gjorde før, forklarer Bubinek.

Selv om studien kun tar for seg bruktmøbler, påpeker forskerne at det også er en rebound-effekt når det gjelder brukte klær.

Fordi det nå er mulig å kjøpe bruktklær enkelt og billig, kan folk komme til å bruke mer av dem.

– Gjenbruk kan redusere karbonfotavtrykket fra klær. Men det løser bare et symptom og tar ikke tak i roten til problemet, nemlig at vi må redusere overforbruket vårt, sier Bubinek.

Kjøp mindre, bruk det mer

Så hva bør du gjøre hvis du vil redusere mengden klær du kjøper, men likevel ønsker å oppdatere garderoben?

– Man bør kjøpe det produktet som man mest sannsynlig kommer til å bruke mest, sier Mette Dalgaard Nielsen.

Skal du avgjøre om du skal kjøpe klær eller ikke, kan du derfor følge disse trinnene:

1. Se etter klær i ditt eget klesskap

2. Kjøp klærne brukt

3. Bruk klærne du kjøper – og ta vare på dem

Nielsen peker samtidig på en trend der folk kjøper brukte klær de ikke trenger, fordi de automatisk tror at de er bærekraftige. Men det er ikke kjøpet i seg selv som er klimavennlig:

– Jobben begynner i det øyeblikket klærne kommer inn i klesskapet og man skal i gang med å bruke dem. Det er da du har mulighet til å gjøre en forskjell.

Hun understreker imidlertid også at ansvaret i stor grad ligger hos klesprodusentene, som tjener penger på å holde produksjonen i gang.

Fire tips til en mer bærekraftig garderobe

Selv om klesforbruket også er et spørsmål om klesbransjens ansvar, kan veien til en mer klimavennlig garderobe starte med trinnene ovenfor. Samtidig kan du følge disse tipsene for et mer bevisst klesforbruk:

1. Bruk det du allerede har. Det første rådet er å se i klesskapet ditt. Hvis du likevel føler deg fristet til å kjøpe noe nytt, kan du spørre deg selv om du virkelig trenger en genser, sier Nielsen.

– Hva er det som passer godt inn i livet mitt? Og ikke hva er det bransjen vil at jeg skal kjøpe nå, fordi det er siste mote.

2. Selg eller gi bort med omhu. Det er bra for klimaet hvis klærne kan få et lengre liv, sier Nielsen. Og i noen tilfeller kan videresalg være en løsning.

Men det er lurt å være bevisst på om det finnes en kjøper som vil sette pris på det – vil de ta like godt vare på den velholdte genseren din?

– Hvis det ikke er noen som vil sette pris på den, gjør du kanskje deg selv en tjeneste, sier Nielsen. 

For det er ikke sikkert at de bruker like mye tid og energi på å ta vare på klærne. Du kan gjøre de samme vurderingene når du gir bort klærne i en klescontainer, sier hun.

3. Kjenn dine behov. Sykler du til jobb hver dag? Eller tar du bussen? Dette er noen av de funksjonelle behovene du bør ta hensyn til.

Hvis du for eksempel svetter mye i klærne dine, kan du sjekke om dette har noe å gjøre med materialet de er laget av.

Derfor kan det være lurt å vurdere dine egne behov og hva som får deg til å føle deg komfortabel.

– Trives du med ull, bomull eller lin? Foretrekker du en løs passform, eller vil du at klærne skal sitte tettere? Er plagget lett å vedlikeholde? Har det riktig funksjon? sier Nielsen.

4. Ha respekt for klærne dine. Du bør bare investere i klær som du har lyst, tid og energi til å ta vare på, sier Nielsen. Du bør være klar over hva plagget krever av deg og om du orker det. Slik som hvor ofte og hvordan du må vaske det. Måten du behandler klærne dine på, kan bidra til å forlenge levetiden deres.

Referanse

Ruby Bubinek mfl.: Reuse of consumer products: Climate account and rebound effects potential. Sustainable Production and Consumption, 2025. DOI: 10.1016/j.spc.2024.12.019

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hvordan skal du gjenbruke klær best mulig?

Slik gikk det med folk som ville shoppe mindre

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på