Flere premature barn
som fikk tidlig hudkontakt med mor, ble ammet ved utreise fra sykehuset og
opptil ett år etterpå. Men dette er langt fra den eneste fordelen.
En gruppe fra St.
Olavs og NTNU har sett på dette i flere artikler. De håper nå at flere sykehus
vil endre praksis slik at premature barn ikke blir skilt fra moren de første
timene etter fødselen.
– De første timene
etter en fødsel er en tidlig sensitiv periode. Da etableres den første
kontakten mellom mor og barn, sier førsteamanuensis Laila Kristoffersen ved
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.
Forskergruppen ved
NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim har derfor undersøkt om umiddelbar
hudkontakt etter fødsel for svært premature barn og deres mødre har effekt på
barnets utvikling på kort og lang sikt.
Tidlig hudkontakt er standard
praksis for terminfødte barn
Friske barn som fødes
til termin, legges vanligvis på mors bryst rett etter fødselen. Hudkontakt
mellom mor og barn bidrar til å styrke tilknytning, fremme amming og redusere
stress. Men dette har ikke vært så vanlig for premature barn.
– Fordi premature
barn ofte har behov for medisinsk behandling etter fødsel er standard praksis
at de legges i en kuvøse og overflyttes til en nyfødt-intensivavdeling, sier
Kristoffersen.
Dette fører til at
mor og barn kan bli atskilt i flere timer, og i verste fall flere dager etter
fødselen.
Helt fra fødselen av
er premature barn mer sårbare enn barn født til termin, ettersom hjernen og
andre organsystemer ikke er ferdig utviklet. Dette gjør det ekstra viktig å
legge til rette for tidlig tilknytning og en skånsom start på livet, sier
Kristoffersen.
I Norge er St. Olavs
et av svært få sykehus som legger til rette for en slik praksis. Men forskerne
mener at hudkontakt rett etter fødsel trygt kan gjennomføres for barn født
allerede fra svangerskapsuke 28. Et vanlig svangerskap varer rundt 40 uker.
Premature legges ofte direkte i kuvøse, men dette er slett ikke nødvendig bestandig.(Foto: Shutterstock, NTB)
Flere ammer etter tidlig hudkontakt
Forskergruppen har
flere publikasjoner fra studien. Den siste artikkelen, som er publisert i JAMA
Network Open, viser at tidlig hudkontakt og amming henger sammen.
– Flere mødre som
fikk hudkontakt med barnet sitt etter fødsel ammet ved utskrivelse fra
nyfødtavdelingen og det første året, sier Kristoffersen.
Forskergruppen
undersøkte i alt 108 premature barn som ble født fra 12 til 8 uker før fullgått
svangerskap.
I den ene gruppen fikk barn hudkontakt med mor etter fødsel, mens den andre gruppen fikk standard behandling, som var overflytting til Nyfødt intensiv
i en kuvøse.
– Amming fremmer
kontakten mellom mor og barn. Det beskytter også mot infeksjoner. Morsmelk
inneholder dessuten viktige næringsstoffer, hormoner og enzymer som vi antar er
spesielt gunstig for det premature barnet. Vi mener derfor at disse funnene er
en god grunn for å legge til rette for umiddelbar hudkontakt også for svært
premature barn.
Utvikling på lang sikt
Annonse
Forskerne undersøkte
også barnas kognitive og motoriske utviklingen etter to-tre år, men her fant de
ingen forskjell på gruppene.
– Det overrasket oss
egentlig ikke at to timers hudkontakt etter fødsel ikke påvirket kognitiv eller
motorisk utvikling ved 2-3 års alder.
Svært mange faktorer
påvirker premature barns utvikling.
– Det skal mye til
for at intervensjoner som dette har langsiktige konsekvenser som kan måles med
hjelp av de verktøyene vi har tilgjengelige, konstaterer Kristoffersen.
I tillegg er alle tre
nyfødtavdelingene som var med i studien gode til å legge til rette for tidlig
samvær mellom foreldre og premature barn under sykehusoppholdet.
– Da kan en to timers
intervensjon utgjøre en relativ liten forskjell, sier Kristoffersen.
Trygt og ønsket av mødre
– Forskerne har
tidligere vist at umiddelbar hudkontakt etter en prematur fødsel er
gjennomførbart og trygt for både mor og barn. Dette gjelder også hvis fødselen
skjer ved keisersnitt, sier Kristoffersen.
– Flere mødre som fikk hudkontakt med barnet sitt etter fødsel ammet ved utskrivelse fra nyfødtavdelingen og det første året, sier forsker Kristoffersen.(Foto: NTNU)
Under intervjuene kom
det også fram at mødrene selv ønsker nærkontakt med barnet sitt ved en prematur
fødsel.
– Mødrene beskriver
at det å få barnet på brystet etter fødselen er viktig for den tidlige
tilknytningen, og for følelsen av trygget og mestring, sier hun.
– Den positive
effekten av tidlig hudkontakt mellom mor og barn tas som en selvfølge når
barnet er født til termin. Det er gode grunner til at vi skal tilby det samme
til sårbare, premature barn som vi vet har større risiko for vanskelig
tilknytning og oftere får utfordringer knyttet til mental helse og atferd,
konkluderer Kristoffersen.
Ved St. Olavs
hospital endret de rutinene allerede i 2007 og la da til rette for umiddelbar
hudkontakt mellom mødre og premature barn fra uke 32 (8 uker før termin).
Annonse
Lang erfaring ved St. Olavs
– I 2014 startet vi
studien hvor vi har lagt til rette for hudkontakt for premature barn helt
ned til svangerskapsuke 28. Dette er altså barn som fødes fra 12 uker før
terminalder, sier Kristoffersen.
Etter at studien var
ferdig i 2020, er umiddelbar hudkontakt standard praksis også for barn som er
født så tidlig som i svangerskapsuke 28.
Hun sier personalet
er svært erfarne i å håndtere barn som har behov for medisinsk behandling med
for eksempel enkel pustestøtte etter en prematur fødsel.
– Dette kan uten
problem gjøres når barnet ligger på mors bryst. På denne måten kan vi sørge vi
for at også premature barn og foreldre får være sammen i den første sensitive
perioden etter en fødsel
Hun og kollegene
håper at funnene kan bidra til at flere ser hvor viktig det er å endre rutinene
ved mottak av premature barn.
