– Vi vet bare om noen få studier fra utlandet som undersøker om det er mulig for pukkellaks å lage avkom med atlantisk laks. Det er nok lite sannsynlig at slike hybrider kan leve opp og bli kjønnsmodne, men noe vi må utelukke, sier genetikkforsker Monica Solberg.

Hun har nettopp gjort seg ferdig med å blande egg eller melke fra pukkellaks med det motsatte fra laks, ørret, arktisk røye og regnbueørret i laboratoriet. Verken ørret eller røye skal være forsøkt før.

Eggene, som kanskje eller kanskje ikke er befruktet, ligger nå til inkubasjon i klekkeriet på forskningsstasjonen i Matre, Vestland.

Regnbueørret er kanskje beste «partner» rent genetisk

Målet er å se om det finnes noen som helst mulighet for at dette kan føre til avkom som overlever til de er kjønnsmodne.

– Det skal nok veldig mye til, særlig i naturen. Vi forventer lav overlevelse. Den mest sannsynlige kandidaten er nok regnbueørret, som også er en stillehavslaks. Men den har vi ikke vilt i norsk natur. Den gyter dessuten om våren, sier Solberg.

Tidsmessig er det større overlapp mellom gytetiden til pukkellaksen og våre egne laksefisker, spesielt i nord. Men disse er fjernere fra pukkellaksen genetisk. Forskerne ønsker likevel å kartlegge muligheten.

– Pukkellaksen ble nettopp oppgradert til kategorien «svært høy risiko» i Fremmedartslisten. Den er oppført med stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Det er viktig at vi har et fullstendig bilde av risikoen den utgjør.

Hovedproblemet, etter dagens kunnskap, er at pukkellaksen tar plass i elva og kan fortrenge vår egen laks. I tillegg dør den i hopetall etter gyting. Forskerne vet ikke enda hvilken effekt det kan ha på miljøet i elva.

Vil også lage pukkellaks til forskning

Forskerne har også forsøkt å lage nye pukkellakser til forskning. Da kan de finne ut om nyklekt pukkellaks utgjør noen trussel.

– Yngelen til pukkellaks går vanligvis raskt ut i havet, men de har blitt observert i elv over lengre tid. Vi ønsker å dokumentere hvor lenge det er mulig for dem å bli i ferskvann og om de kan konkurrere med lokal fisk, spise fiskeegg eller yngel, forklarer Solberg.

Kan lære noe fra genene til pukkellaksen

Pukkellaksen har motstandsdyktighet mot lakselus. Forskerne vil også finne ut hvordan det kan ha seg.

Havforskningsinstituttet er nemlig med i et prosjekt som heter CrispResist. Der undersøker forskerne om genredigering kan være nøkkelen til å bekjempe problemet med lakselus i oppdrettsanlegg.

– Dersom man finner genene som gjør pukkellaksen motstandsdyktig mot lus, kan det være mulig å finne ut hva vår egen laks mangler på den fronten. Da kan det gå an å tilføre egenskapen fra pukkellaks med genredigering eller andre metoder, forklarer Solberg.

Blandingen pukkellaks-pukkellaks vil avsløre om eggene og melken var av brukende kvalitet i utgangspunktet. Det kan også gi forskerne tilgang til nye pukkellaks når disse kjønnsmodnes om to år.

Forskerne vet mer senhøstes når det nærmer seg klekking.

Disse fiskene har forskerne forsøkt å krysse med pukkellaksen

• Norsk villaks med opphav i Rosendal – melke (hannfisk)
• Norsk ørret fra Osavassdraget og Ådlandsvassdraget – melke
• Norsk (arktisk) røye fra Skibotn – melke
• Norsk oppdrettslaks (SalmoBreed-stammen) – egg og melke
• Oppdrettet regnbueørret (AquaGen-stammen) – melke
• Og pukkellaks + pukkellaks – hentet fra HI sin fiskefelle i Etneelva

På sikt er planen å teste alle kombinasjoner av hann- og hunnfisk, da det kan påvirke overlevelsen.

Genbank for villaks, Cryogenetics, Lerøy/Jakta stamfisk, AquaGen og Benchmark har bidratt med arbeid med egg og melke

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Både forsker og hai dro på Syden-tur samtidig

• 

  Spis fisk, lyder kostrådene. Men hva med skalldyr, er de nyttige på matfatet?

• 

  Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

• 

  Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden

• 

  Dei siste tre åra har den norske, vårgytande silda gjort noko snålt

• 

  Hvordan kan bitte små plankton være synlig fra verdensrommet?

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER