Det er trolig få av oss som kjenner på entusiasme av begrepet offentlige anskaffelser. 

For forsker Marius Langseth, er det annerledes. Han har sett på hvordan offentlige anskaffelser foregår i Norge og hva som skal til for å forbedre dem. 

Langseth har selv jobbet som innkjøper i Moss kommune fra 2015 til 2017. Han har også jobbet mer helthetlig med offentlige anskaffelser på nasjonalt nivå i det som den gang het Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet. 

Tilfeldige innkjøp

Han har følt på kroppen hvordan mange beslutninger han tok som innkjøper, ikke var basert på innsikt og kunnskap, men på tilfeldigheter. 

Årsak: Det fantes ikke noe system som viste samlet historikk og data for tidligere innkjøp, leverandører og kontrakter. Verken analogt eller digitalt.

 – Jeg visste svært lite. Jeg hadde ikke noe datagrunnlag når jeg skulle ta beslutninger. Hvor mye kjøpte vi egentlig inn for? Hvem var det som kjøpte hva? Kjøpte folk på kontrakt eller ikke? Jeg visste ikke, jeg hadde ikke peiling og det var vanskelig å få kunnskap om det, sier Langseth.  

Han sier at konsekvensen var at mange beslutninger om innkjøp i Moss kommune ble tatt på svært manglende kunnskapsgrunnlag. 

Former omgivelsene

Det viste seg at Langseth ikke var alene om å ikke ha denne typen kunnskap. 

 – Hele seks av ti offentlige institusjoner har ikke oversikt over hvem de kjøper av, hvor de kjøper fra og for hvor mye. Det er stor mangel på data og statistikk. Det gjør det umulig å analysere data og få innsikt i både innkjøpsprosessene og hva pengene går til, forklarer Langseth.

Det er et paradoks at begrepet offentlige anskaffelser er så abstrakt. Det vi egentlig snakker om, er jo svært konkret og jordnært. 

Det handler i stor grad om hvordan våre omgivelser ser ut: lyktestolpene langs veien der du bor, møbler på sykehjem og i sykehus, lekestativ på kommunale lekeplasser, lys og interiør i ditt lokale bibliotek. Eller digitale innkjøp som for eksempel Helseplattformen i Trøndelag, som har fått mye kritikk.

 – Poenget er at noen har sittet et sted og bestemt hva som skal kjøpes inn. Dette er ikke noe som skjer av seg selv i et vakuum. Og det er skattebetalernes penger som blir brukt. Dette angår altså oss alle, forklarer Langseth. 

Bedre verktøy – smartere kjøp

Ok, så har vi dårlig oversikt over offentlige innkjøp. Mye skjer tilfeldig. Det ligger ikke perfekte vurderinger og beslutninger til grunn for innkjøpene. Men er det så farlig? 

Jo, mener Langseth. Det er farlig. Han peker på et presserende behov for en mer datadrevet tilnærming til offentlige innkjøp.

– Min forskning viser at betydelige deler av offentlige enheter for innkjøp ikke utfører nødvendige analyser av forbruket sitt. Men forskningen viser også at de kommunene som faktisk har datasystemer for å overvåke innkjøp og for å analysere denne typen data, både sparer penger og gjør bedre og mer bærekraftige beslutninger om innkjøp over tid, sier han. 

Nasjonalt ansvar

– Hvorfor virker det så tilfeldig hvilke kommuner som prioriterer å ha denne typen kunnskap og ikke?

 – Det skyldes nok ofte en kombinasjon av mangel på kompetanse og organisatoriske barrierer i kommunene. Jeg mener at man trenger et helhetlig nasjonalt rammeverk for å forbedre situasjonen. Kommunene kan ikke bære dette ansvaret alene, sier han.

DFØ er blant annet statens fagorgan for offentlige anskaffelser. De kan, ifølge forskeren, spille en nøkkelrolle gjennom å investere i det som kalles «Business Intelligence»-systemer.

– Dette er datadrevne systemer som omdanner rådata til meningsfull og nyttig informasjon. Den kan kommuner bruke for å ta informerte beslutninger når de gjør ulike typer innkjøp. Hvis en nasjonal aktør tar ansvaret for en digital infrastruktur, blir det mye lettere for kommunene å innføre dette og ta systemet i bruk. Gevinstene, både lokalt og nasjonalt vil være store med tanke på mer effektive og bærekraftige innkjøp, forklarer Langseth.

Innkjøp krever kompetanse

Langseth er også leder av det som kalles Anskaffelsesakademiet. Det er en sammenslutning av akademiske institusjoner og arbeidslivsorganisasjoner. Et av formålene er nettopp å utvikle ny kunnskap og nye verktøy innen offentlige anskaffelser, basert på behovene til forvaltning og næringsliv. 

I dag er det nemlig ikke noe krav til formell kunnskap og kompetanse blant innkjøperne som forvalter alle disse innkjøpsmilliardene.

 – Innkjøp er et fagfelt som krever mye kompetanse. Det bør stilles krav til de som skal bli offentlige innkjøpere. Innkjøp handler om noe langt mer enn å bestille varer. Det handler om å finne riktige leverandører som kan levere og inngå langvarige og bærekraftige kontrakter. Og ikke minst handler det om hvordan innkjøpene kan understøtte virksomhetens strategiske mål. Slik blir de faktisk et verktøy for å nå disse målene, forklarer Langseth.

Det er også stor mangel på grunnleggende kunnskap om bærekraft i anskaffelsesprosesser, ifølge Langseth. 

Hva er bærekraft?

Det kommer fram i hans forskning at det faktisk er svært lite enighet blant innkjøpere om hva bærekraft egentlig betyr:

 – Alle jeg spurte om dette, hadde ulike svar. Det mangler en enhetlig forståelse av hva bærekraft faktisk innebærer. Det skaper store utfordringer når man skal vurdere effekten av bærekraftige anskaffelser. Når man ikke er enige om hva man snakker om, blir det vanskelig å måle den totale effekten av bærekraftige innkjøp, sier Langseth.

Mye er altså fortsatt ugjort i markedet for offentlige anskaffelser. Det er også hovedgrunnen til at Langseths sterke engasjement for feltet vedvarer.

– Tenk deg en framtid der hver offentlige krone brukt på innkjøp er en investering i en mer grønn og bærekraftig hverdag for oss alle. Gjennom informerte og datadrevne valg kan kompetente innkjøpere styre disse investeringene i en langt mer bærekraftig retning enn hva som er tilfellet i dag, sier Marius Langseth.

Referanse:

Marius Langseth: Data-Driven Decision-Making in the Public Procurement System: The Case of Norway. Doktorgradsavhandling ved NTNU, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Derfor blir det kaos i norsk idrett

• 

  Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden

• 

  Slik unngår du å bli tatt i fusk på eksamen

• 

  Boklesingens kår i 2023: Vi vil, men får det ikke helt til

• 

  Hvordan komponerer man musikk for teater?

• 

  Håkon Iversen er produsenten som dultet Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER