Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Trening er ikke bare for den muskulaturen som faktisk jobber, men for hele kroppen og den mentale helsen, sier professor Vigdis Aas.
– Trening er ikke bare for den muskulaturen som faktisk jobber, men for hele kroppen og den mentale helsen, sier professor Vigdis Aas.

Trening kan ha positive effekter for regulering av appetitten

Forskere har nå funnet en mulig forklaring i musklene på hvordan det kan skje.

Alle vet at det er bra å trene.

– Ikke bare for den muskulaturen som faktisk jobber, men for hele kroppen og den mentale helsen, sier professor Vigdis Aas, som står bak en ny studie ved OsloMet.

Det er kanskje ikke så godt kjent, men skjelettmuskler er faktisk et stort organ som kan skille ut mange aktive stoffer, spesielt under fysisk aktivitet og trening. Noen slike kjente stoffer er melkesyre og en rekke proteiner.

Vigdis Aas har i samarbeid med forskere på Ullevål sykehus undersøkt om skjelettmuskler fra mennesker kan lage og skille ut ekstracellulære vesikler, som er små nanopartikler.

Disse er viktige for kommunikasjonen mellom kroppens celler. Både ved sykdom som kreft og normale fysiologiske prosesser.

Professor Vigdis Aas ved OsloMet er utdannet farmasøyt og har en doktorgrad i fysiologi.
Professor Vigdis Aas ved OsloMet er utdannet farmasøyt og har en doktorgrad i fysiologi.

Kort fortalt har forskerne sett på hva disse ekstracellulære vesiklene fra skjelettmuskelceller inneholder, og om innholdet har endret seg etter trening. 

Med andre ord ble det forsket på om vesiklene kan «gi beskjeder» til andre deler av kroppen om at musklene har trent. Blant annet kan disse beskjedene handle om appetittregulering.

Skjelettmuskler

Skjelettmusklene er de musklene som er viljestyrte og som vi bruker til å bevege kroppen. Slik som å gå eller løfte en gjenstand.

Det finnes tre ulike typer muskler i kroppen: skjelettmuskler, hjertemuskelen og glatt muskel.

Glatt muskel finnes i veggene på kroppens hule organer som mage, tarm, blodårer og deler av luftveiene.

Bidrar til å regulere appetitten

Funnene i studien viser at skjelettmuskler kan kommunisere via disse vesiklene.

Og forskerne fant at innholdet i vesiklene ble endret etter trening. Både innholdet av proteiner og mikroRNA, som er to typer signalstoffer.

Mikro-RNA er et lite RNA-molekyl som deltar i regulering av genaktivitet og proteinsyntese i celler.

– Vi fant flere tusen forskjellige proteiner og mikroRNA. To av de vi fant, er kjent for å ha med appetittregulering å gjøre, forklarer Vigdis Aas, som har ledet prosjektet.

– Det betyr at skjelettmuskler kan være med på å bedre reguleringen av appetitten, slik at man ikke spiser mer enn man trenger. Og det kan gjøre det lettere å holde vekta.

Har forsket på vevsprøver fra overvektige

Forskerne har tatt muskelbiopsier, det vil si vevsprøver, fra sykelig overvektige kvinner. Fra disse prøvene ble det dyrket skjelettmuskelceller, og cellene ble «trent» på laboratoriet.

Ved å sette strøm på cellene i cirka et døgn får man en effekt som ligner på trening.

– Våre celler var fra ekstremt overvektige personer med type 2 diabetes. Det kan bety at celler fra tynne, friske personer kanskje responderer annerledes. Vi kan ikke utelukke det.

Forskningsprosjektet er et samarbeid med Vigdis Aas (i midten) og Reidun Øvstebø (til venstre) og Kari Bente Foss Haug. (Foto: Sonja Balci)
Forskningsprosjektet er et samarbeid med Vigdis Aas (i midten) og Reidun Øvstebø (til venstre) og Kari Bente Foss Haug. (Foto: Sonja Balci)

Hun understreker at det neste som bør gjøres, er å forske på mennesker som faktisk trener for å bekrefte funnene.

– Jeg har også lyst til å finne ut mer om hvilke organer i kroppen som tar opp disse beskjedpakkene fra musklene. Går de til hjernen, bukspyttkjertelen eller leveren? Hvor blir de av og hvordan vil de påvirke cellene de kommer til? Dette gjenstår å finne ut av.

Mer overskudd og bedre livskvalitet

I et livsløpsperspektiv viser norske beregninger at en fysisk aktiv trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære sammenlignet med fysisk inaktive. I tillegg kan de få tre ekstra leveår. Jo mer fysisk aktiv, desto flere leveår.

Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Blant annet depresjon, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og visse typer kreft.

Fra tidligere forskning er det også kjent at fysisk aktivitet fører til at muskler skiller ut signalstoffer og proteiner.

Vigdis Aas har i denne studien brukt moderne teknologi som kan måle veldig mange stoffer på en gang i en liten mengde celler.
Vigdis Aas har i denne studien brukt moderne teknologi som kan måle veldig mange stoffer på en gang i en liten mengde celler.

– Vi har nå funnet at ekstracellulære vesikler også er viktige signaler fra muskler under muskelarbeid, og innholdet i disse kan bidra til appetittregulering. Dette kan være en mulig forklaring på hvordan trening bidrar til vektkontroll.

– Skjelettmuskulaturen er interessant, og musklene ser ut til å gjøre flere ting. De sender også beskjeder som kan gi gunstige effekter for resten av kroppen. Å finne ut hvilke beskjeder det er snakk om, er spennende, sier Aas.

Referanser: 

Vigdis Aas mfl.: Distinct microRNA and protein profiles of extracellular vesicles secreted from myotubes from morbidly obese donors with type 2 diabetes in response to electrical pulse stimulation. Frontier in Physiology, 2023.  Doi: 10.3389/fphys.2023.1143966

 Helsedirektoratet:  Hva fysisk aktivitet gjør med kroppen. Helse Norge, 2022.

Om studien og hovedfunnene

Studien viser at skjelettmuskelceller skiller ut ekstracellulære vesikler, som fungerer som «beskjedpakker» (budbringere). Fysisk aktivitet endrer beskjedene i de ekstracellulære vesiklene.

Det ble funnet to ulike typer av slike pakker, som adskiller seg med tanke på hvordan de dannes, hvor store de er og hva de inneholder. Tanken er at disse «beskjedpakkene» slippes ut av muskler og kan ledes med blodet til andre celler og organer, hvor de kan tas opp og påvirke målcellene og mottakercellene.

Forskerne har studert hva vesiklene inneholder. De har karakterisert alt av signalstoffer i form av proteiner og mikroRNA, som de har klart å isolere og detektere. MikroRNA er små RNA-molekyler som kan regulere genaktivitet og proteinsyntese i målceller.

Til sammen var det cirka 400 mikroRNA-molekyler i disse vesiklene og over 2.000 proteiner. Forskerne fant at trening av muskelcellene førte til at innholdet endret seg både i mengde og type.

Forskerne fant mange proteiner og mikroRNA, og to av de forskerne fant er kjent for å ha med appetittregulering å gjøre.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS