Britenes statsminister sa at dette var en seier for britene og at landet nå har gjenvunnet sin egen frihet. Vi kan gjøre ting bedre og annerledes, sa en jublende Boris Johnson på julaften.

-Dette er absolutt en seier for Johnson og den britiske regjeringen. En tynn avtale er jammen bedre enn ingen avtale. Og det var det som var alternativet, sier Øivind Bratberg.

1246 sider

Samarbeidsavtalen med EU er på 1246 sider og omfatter nye regulereringer av det som tidligere var fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker. Varehandelen forblir tollfri, men den tar ikke høyde for fri flyt av tjenester. Servicetjenester utgjør opp mot 80 prosent av britisk BNP, og særlig finanstjenester (The City) rammes av at de ikke er inkludert i den nye avtalen.

Det er ikke lenger mulig med fri arbeidsinnvandring fra EU-land til Storbritannia, og briter kan heller ikke bo, jobbe og studere på det europeiske kontinentet uten visum. Unntaket er selvsagt turisme. Britene må innføre et nytt immigrasjonssystem og gjenoppbygge grenseposter og tolletat, som gradvis er bygget ned i løpet britenes medlemsperiode mellom 1973-2020.

Britene har heller ikke tilgang til EUs sikkerhetsdatabaser og annen etterretning slik avtalen står i dag.

Men samarbeidsavtalen er ikke hugget i stein, den er flytende, og samtaler mellom EU og Storbritannia vil fortsette i tiden som kommer.

Britene har akseptert mange av EUs reguleringer for å få tilgang til det indre markedet, mens de selv inngikk kompromisser i fiskeripolitikken. Gjennom sine fagforeninger har fiskere uttrykt stor skuffelse med den britiske regjeringens ettergivenhet.

Misfornøyde skotter

Skottene er også misfornøyde med avtalen, og den skotske førsteminister Nicola Sturgeon tvitret raskt at «Skottland kommer snart tilbake, behold lyset på». I Skottland stemte 62 prosent for å forbli i EU i 2016. De skotske nasjonalistenes (SNP) ønske om selvstendighet fra den britiske unionen ble antagelig styrket med denne avtalen.

I mai er det valg til det skotske parlamentet og med et flertall der er SNP nok et steg nærmere en ny folkeavstemming. Den forrige ble avholdt i 2014, og da ønsket 55 prosent å forbli i den britiske unionen. Mye tyder på at pipen nå har fått en annen lyd, særlig med tanke på brexit, skillsmisseavtalen med EU fra 2019 og nå denne samarbeidsavtalen.

Britiske Nord-Irland er foreløpig unntaket fra avtalen. EU og britene har bestemt at grensa på den irske øya skal holdes åpen, noe som fører til at Nord-Irland vil være tettere knyttet til EU enn resten av Storbritannia. Det betyr at grensa mellom EU og Storbritannia går i Irskesjøen og fører dermed til tollkontroller internt i nasjonen Storbritannia.

Britene har også inngått en avtale med Spania om å holde grensa mellom britiske Gibraltar og Spania åpen.

Symbolsaker

I sluttforhandlingene mellom partene var statsminister Johnson og den britiske regjeringen opptatt av sterke symbolsaker. Suverenitet og selvråderett er viktige prinsipper for britene når de nå har forlatt EU.

På Johnsons egen pressekonferanse julaften ble dette understreket, og dermed ble avtalen presentert som en seier for britene. Men mesteparten av avtalen er enda hovedsakelig på EUs premisser. Jo mer den ble reforhandlet og endret, jo tettere blir igjen samarbeidet mellom EU og Storbritannia.

En slik samarbeidsavtale betyr ikke at alt er som før. Ingenting blir som før med det første, selv med en avtale på plass. Og de av oss som trodde at slutten på overgangsperioden ble slutten på brexit-prosessen, må tro en gang til. Brexit-debatten vil følge oss i årene som kommer, og i tillegg til den europeiske unionen vil også debatten om den britiske hardne til i årene som kommer.

I årets første episode av Pod Britannia møter du Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder og Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo, i samtale med Trine Andersen, ansvarlig redaktør for britiskpolitikk.no. De diskuterer avtalens innhold og hvordan avtaleteksten vil forme forholdet mellom EU og Storbritannia i tiden som kommer.

Hør episoden.

Du finner også episoden på Itunes og Spotify og på nettstedet britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Her finner du flere episoder:

Pod Britannia