Det samiske flagget

Det samiske flagget er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Runebommen

Grunnmotivet er et symbol fra runebommen - samenes berømte trolltromme. Denne tilhører sjamanen, eller noaiden, i den gamle samiske religionen. Han har en sentral posisjon som bindeledd mellom menneskene og gudene, eller åndeverdenen.

Opprinnelig brukte noaiden tromma når han ville komme i ekstase, slik tromma ble brukt blant de fleste arktiske folk. Denne bruken av runebomme hos samene er først beskrevet i Historia Norvegiae fra slutten av 1100-tallet.

Runebommen består av en ramme eller skål av tre som det er spent et reinkalvskinn over. På dette er det malt ulike figurer.

Spådom

Ved hjelp av denne tromma med påmalte tegninger, kan noaiden spå. Trommene er prydet med messingkjeder og ringer som lager lyd når de blir slått på.

Noaiden skal også ha et løst stykke messing eller kobber, eller en liten figur av bein som er vakkert utskåret og pyntet, samt en hammer laget av reinshorn.

Ringen eller beinet legges på skinnet, og noaiden slår på ramma med hammeren, så ringen stadig flytter på seg.

Ødelagt av misjonærer

Han følger med på hvor messingringen beveger seg, og på hvilket bilde den blir liggende ved. Dette tolkes som et varsel. Hvis ringen beveger seg i samme retning som sola på himmelen, så er det et godt varsel, men hvis den beveger seg mot sola, er det et dårlig tegn.

Ved å forhøre samene om betydningen av runebommens figurer skaffet misjonæren Thomas von Westen ettertiden grunnleggende kunnskap om samenes gamle religion.

Senere søkte misjonærene å få ødelagt instrumentene, og følgen er at det bare finnes noen få eksemplarer i norske museer.

Sola og månens barn

Motivet er også forbundet med diktet Beaivvi bártnit av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønner og døtre. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen blå.

Det samiske folket hadde sine guder, med Beaivi, eller sola, som den sentrale kraften. Guden og himmellegemet har samme navn på samisk. Langs solstrålene kom reinen vandrende til jorda, og på runebommen er flere sentrale guder plassert på solas stråler.

De samiske fargene

Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult og blått.; de samme fargene som brukes i samedrakten. Hver farge har sin egen symbolikk. I tillegg symboliserer de fire fargene også at samene lever i fire land; Norge, Sverige, Finland og Russland.

Ønsket om samlende symboler for samene over landegrensen var bakgrunnen for Samekonferansens vedtak om å innføre nye nasjonalsymboler for samene; eget flagg, nasjonalsang, nasjonaldag og senere også flaggdager.

Det samiske flagget ble offisielt godkjent i 1986, på den 13. Nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.

Den samme samekonferansen valgte også Isak Sabas “Samefolkets sang” som samisk nasjonalsang.

Samiske flaggdager:

I 1992 fastsatte Den 15. samekonferansen syv dager som skulle være samiske flaggdager. Senere er flere dager lagt til.

6. februar
Samenes nasjonaldag. Den er til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.
2. mars
Sametinget i Finland ble åpnet (1996).
25. mars
Marimesse. Maria bebudelsesdag. En tradisjonell samisk merkedag.
24. juni
Midtsommer. Sankthansdagen.
9. august
FNs internasjonale urfolksdag.
15. august
Dagen da sameflagget ble godkjent, og Isak Sabas fødselsdag (han har skrevet teksten til den samiske nasjonalsangen «Sámi soga lávlla».)
18. august
Samerådet ble stiftet (1956).
26. august
Sametinget i Sverige ble opprettet (1993).
9. oktober
Sametinget i Norge ble åpnet (1989).
9. november
Sameparlamentet i Finland ble opprettet (1973).

Lenke:

Kommunal- og regionaldepartementet: Bruk av det samiske flagget