Jakten på mer fornybar energi i Norge kan virke som en uløselig floke.

På den ene siden trenger vi mer kraft. Og for å nå klimamålene bør den være grønn.

På den andre siden skaper vindmøller, strømkabler og elektrifisering av sokkelen mye splid og ødelegger sårbar natur.

Selv om myndighetene alltid vurderer lokale holdninger og påvirkningen på naturen før de deler ut konsesjoner, har det ikke vært nok.

– Konflikten rundt energiutbygging har vist at prosessene må forbedres, sier Mari Lyseid Authen, forskningsleder for Energisystemanalyse ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Sammen med flere forskere og konsulenter står Authen bak en ny rapport om hva Norge mangler for at fornybar kraft skal spille på lag med folk og natur.

Her er fem poenger fra rapporten: 

1. Naturen har vært fraværende

En av manglene ligger inni store datamodeller.

Modellene regner ut om et område egner seg for å bygge nye vindmøller, solparker eller strømnett.

Slike brukes av alt fra forskere og myndigheter til kraftselskaper og nettselskaper.

Men energisystemmodellene har hatt en slagside.

De har først og fremst tatt med ting som værforhold, hvor det er teknisk mulig å bygge og hva som er mest lønnsomt.

– Naturmangfold, reindrift og hvordan folk faktisk bruker og opplever områdene blir ofte oversett, sier Authen.

– Når slike hensyn ikke er med i regnestykket, risikerer vi å velge løsninger som på papiret ser gode ut, men som i praksis skaper store konflikter og tap av verdifulle naturområder.

Dette har forskere fra blant annet IFE prøvd å endre.

I forskningsprosjektet WindLand utviklet de modeller som tok hensyn til både natur, reindrift og legitimitet av ny vindkraft.

Da ble flere områder som hadde fått tildelt konsesjon vurdert som lite egnet.

2. Livskvalitet og trivsel blir ofte glemt

Trivselen til folk som bor i nærheten, bør også bli tatt mer hensyn til, mener forskerne bak den nye rapporten.

– Vi bør se til andre land, sier Authen.

I flere internasjonale prosjekter er lokalbefolkningens livskvalitet og trivsel en viktigere del av vurderingen enn den har vært i Norge.

I dag må et område gjerne ha nasjonal betydning for å bli skjermet, skriver forskerne i den nye rapporten.

Men for de som bor i nærheten, kan et turområde eller en utsikt ha enorm verdi.

3. Folk føler seg overkjørt

Når vindmøller eller annen fornybar kraft skal bygges, har prosessene vært for lite inkluderende, ifølge rapporten.

Authen trekker frem Fosen-saken som eksempel.

– Selv om det ble holdt flere folkemøter, ble ikke viktigheten av området for samisk reindrift fanget opp godt nok, forteller IFE-forskeren.

Minoriteter og urfolk må bli bedre hørt, slår rapporten fast.

Men Fosen er bare ett eksempel på lokal strid.

På innspillsmøtene som forskerne arrangerte, fortalte flere deltakere at de følte seg overkjørt.

Mange opplevde at prosessene handlet mer og å få folk til å akseptere utbyggingen, enn en reell medvirkning.

– Fram til nå har man snakket om «sosial aksept», et begrep som ofte blir tolket som at folk skal akseptere det som blir lagt frem. Vi mener det er på tide å snakke om legitimitet og sosial bærekraft i stedet, sier Authen.

4. For stor rift om arealer der naturen allerede er ødelagt

Å bygge vindmøller eller solparker der naturen allerede er nedbygd, er en åpenbar løsning.

Slike områder kan for eksempel være nedlagte industriområder eller gamle steinbrudd.

Men i kampen om det som på fagspråket kalles grå arealer, kommer ofte de som vil bygge ren energi til kort.

– Det vi har sett når vi snakker med utbyggere er at det er stor betalingsvilje for grå arealer. Så en solkraftutbygger har for eksempel ikke nok betalingskraft til å konkurrere med annen industri og næring, sier Authen.

Flere av kraftprodusentene som forskerne har pratet med til den nye rapporten, ønsker en endring.

De vil at myndighetene skal legge føringer for hva de grå arealene skal brukes til.

5. Belønning for kommunene som sier ja

I dag blir kommuner som sier ja til kraftutbygging, belønnet med penger i kassa.

– Det kan føre til at kommuner med sårbar natur takker ja, til tross for at andre kommuner kan være bedre egnet for utbygging, sier Authen.

Nå skal forskere prøve noe nytt.

I forskningsprosjektet EnergyWise skal de se en hel region under ett. I første omgang er det snakk om Innlandet.

– Det vil gjøre at man kan planlegge bedre for utbygging, sier forsker ved IFE Kristina Haaskjold.

– Forskjellige virkelighetsforståelser

Under innspillsmøtene ble også noe tydelig for forskerne.

Nemlig at folk har ulike virkelighetsforståelser.

– For meg var det en øyeåpner å se hvor forskjellige oppfatninger vi har når det kommer til behovet for ny kraft, sier Haaskjold.

Forståelsen av hvilke konsekvenser utbyggingen hadde for natur og miljø spriket også.

– Det gjør det vanskelig å føre en felles samtale om veien videre, sier Haaskjold.

Rapporten lister også opp en rekke forskningsfelt som bør styrkes i Norge.

Som for eksempel forskning på restaurering av natur, som har blitt foreslått som en måte å begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk.

LES MER

Tilliten til staten må gjenopprettes om vi skal få bygget nye vind­kraftverk

Solceller på bakken kan gi mye strøm, men hva gjør det med naturen?

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev