Med moderne hjelpemidler kan mennesker jakte alle slags dyr.
Med moderne hjelpemidler kan mennesker jakte alle slags dyr.

Mennesker er de desidert største rovdyrene

Én av tre arter virveldyr blir spist eller brukt av mennesker, viser en ny studie. 

Se for deg et fryktinngytende rovdyr, som en løve. Brutal og nådeløs. Kjøtt er det eneste som er på menyen. 

Løvens matvaner er likevel ingenting i forhold til hvor mange byttedyr menneskene har. 

Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse, men i en ny studie blir det satt i perspektiv av et internasjonalt forskningsteam: 

Mennesker jakter eller fanger nesten 15.000 typer virveldyr. Det er om lag 1 av 3 virveldyrarter på kloden.

Med det er vi den arten som spiser eller benytter seg av flest andre dyrearter, ifølge denne studien. Og det med god margin. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications Biology

Phys.org har også omtalt studien.

Fanger mer enn 10.000 vannlevende arter

Det finnes tusenvis av rovdyrarter. De er på land, i vann og i lufta. 

Sammenlignet med ville rovdyr på omtrent samme størrelse, fanger og dreper mennesker mer enn 100 ganger så mange arter av virveldyr, i snitt. 

Virveldyr er alle dyr som har ryggrad og hodeskalle. 

Forskerne gjør en sammenligning med spekkhoggeren. Den er spredt over omtrent like store deler av kloden som mennesker er. 

Spekkhoggerne spiser om lag 121 andre virveldyr som lever under vann. 83 av dem har vi mennesker også på menyen – i tillegg til mer enn 10.000 andre. 

Både mennesker og jaguarer jakter det Sør-Amerikanske beltedyret.
Både mennesker og jaguarer jakter det Sør-Amerikanske beltedyret.

Jaktes av jaguarer og mennesker

På land er situasjonen den samme, kan forskerne melde. 

I Sør- og Mellom-Amerika lever den fryktede jaguaren, som jakter ni forskjellige slags byttedyr. For eksempel hjort, fugler og navlesvin.  De samme blir brukt av mennesker.

Jaguaren spiser også beltedyr. Mennesker jakter dem for kjøtt, eller de holder dem som kjæledyr, noe de ikke er egnet til å være. De fleste dør raskt i fangenskap, ifølge Store norske leksikon

Mennesker jakter eller fanger også tett opp mot 2.700 andre dyr som lever i de samme områdene som både mennesker og jaguarer. 

Jaguaren er en dyktig jeger.
Jaguaren er en dyktig jeger.

Mat, klær og kos

Forskerne undersøkte menneskers påvirkning på mer enn 46.000 andre dyrearter. De brukte tall fra Verdens naturvernunion. De har overblikk over verdens ville dyr. 

Av disse 46.000 benytter mennesker seg av mer enn 14.600 dyrearter, ifølge denne studien. Altså én av tre. Det er selvfølgelig moderne våpen og hjelpemidler som gjør det mulig. 

Det er ikke alle som står på menyen hos mennesker. Andre blir brukt til å lage klær, medisiner eller for å holde oss med selskap.

  • 55 prosent av dem blir brukt til mat. Oftest er det fisk eller pattedyr. Dyr som er avlet frem av mennesker, er ikke inkludert i studien: det er bare ville dyr. 
  • Så mye som 55 prosent av de samme artene blir visstnok holdt som kjæledyr. 
  • 8 prosent av dyrene blir brukt til å lage ting av, slik som klær. 
Svært mange fiskearter blir holdt av mennesker i akvarier, og det gjør utslag på tallene i studien.
Svært mange fiskearter blir holdt av mennesker i akvarier, og det gjør utslag på tallene i studien.

– Uvanlige som art

Om det ikke akkurat er noen stor overraskelse at mennesker spiser eller fanger så mange slags dyr, er det kanskje en påminnelse. Det mener i alle fall forfatterne selv. 

– Det gir deg en idé om hvor uvanlig mennesket er som art, sier forskeren Boris Worm.

Studien tar likevel ikke for seg alle måter mennesker påvirker dyr. Det sier forskeren Robbie Burger i artikkelen hos phys.org. Han har ikke vært involvert i studien. 

Han peker på de mer indirekte måtene dyr blir påvirket av mennesker, som når vi bygger ut leveområdene deres. 

Spekkhoggeren finnes i havet over store deler av kloden.
Spekkhoggeren finnes i havet over store deler av kloden.

Vernede områder er ikke alltid bra nok

Ikke bare blir de ville dyrene påvirket på steder mennesker gjør grep, viste en NTNU-ledet studie som universitetet omtalte på forskning.no tidligere i sommer. 

Forskerne undersøkte dyrene i vernede områder og kom frem til at det å leve i et vernet område, ikke nødvendigvis beskytter dyrene fra menneskelige aktiviteter. 

De fant i studien at dyr som levde i såkalte kantsoner, er spesielt utsatte. Det kan være overgangen fra vernet skog til jordbruksområde. 

Kontakten mellom mennesker og dyr kan også skape problemer for folk. Tidligere i år viste en studie at sykdommer som smitter fra dyr til mennesker, øker. Forskning.no publiserte en artikkel om studien

Forskerne pekte på flere risikofaktorer. En av dem er at skog hugges for at vi kan drive landbruk. Det gjør at det blir mer kontakt mellom ville dyr, husdyr og mennesker, og smitte spres lettere. 

Referanse:

Darimont, Chris T., m. fl. (2023). Humanity’s diverse predatory niche and its ecological consequences. Nature Communications Biology

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS