Peter Tyack startet for mer enn 40 år siden med å forske på hvorfor hvaler synger. Laela Sayigh har holdt på i 30 år med delfinenes plystring.
Nå har de to amerikanske forskerne vunnet pris for sitt arbeid med å forstå delfin-språk, ifølge Nature.
Det er allerede kjent at hver delfin har sin egen plystrelyd – en unik signatur som er et slags navn. De kjenner igjen navnene til venner og gamle bekjente.
Delfinene kommuniserer på flere måter. De lager klikkelyder. Det fungerer som et ekkolodd og forteller dem hvor et bytte befinner seg.
Så har de altså denne signaturlyden, som de bruker til å fortelle hvem de er.
Men delfinene plystrer mye mer enn navnet sitt. Og disse lydene har ikke forskerne klart å forstå enda. De kaller dem ikke-signaturlyder.
De to forskerne brukte undervannsmikrofoner og opptakere festet på delfinene med sugekopper.
Ved hjelp av KI klarte de å skille ut minst 20 forskjellige plystrelyder som ikke er signaturer.
Men hva betyr de?
I denne videoen kan du høre mange ulike delfin-lyder.
Alarm!
Forskerne spilte lydene tilbake til delfinene. Gjennom å se hvordan de reagerte, fant de ut hva to av plystrelydene betyr.
Én av lydene fikk delfinene til å svømme bort. Det er et alarmsignal, tror forskerne.
En annen plystrelyd varsler om at her er det noe uventet, en form for forbauselse.
Arbeidet dere ga dem Coller-Dolittle-prisen for kommunikasjon mellom artene. Den gis til forskere som best kan forstå en annen arts språk eller kommunisere med dem.
Annonse
For å vinne prisen må menneskene klare å kommunisere med den andre arten i flere situasjoner, og de må bruke artens egne lyder og signaler. De må også bevise at den andre arten forstår det de sier. De kan ikke bruke metoder som forstyrrer eller skader dyrene.
Årets pris er bare et steg til den helt store prisen.
Jeremy Coller Foundation, som jobber for dyrevelferd, og Tel Aviv University samarbeider om prisen.
De har utlovt 10 millioner dollar til utstyr eller 500.000 dollar i kontanter til forskere som klarer å snakke med dyr. Det må de gjøre så godt at dyrene ikke forstår at de snakker med mennesker.
Hva synger nattergalen om?(Foto: Bernard Dupont / CC BY-SA 2.0)
Nattergaler og blekksprut
Det var flere kandidater til årets pris.
En forskergruppe jobber med forstå nattergalenes triller. De delte sangen opp i stavelser ved hjelp av KI, og det er så langt de har kommet. Målet er å forstå hver trille og selv lage nattergalsanger.
En annen gruppe viste at silkeaper har navn på hverandre.
En tredje gruppe forskere studerte armbevegelsene til blekkspruter. I ni måneder filmet de hvordan to ulike arter blekkspruter brukte armene. De brukte KI til å analysere opptakene og fant fire bevegelser som ble brukt hyppig.
Opp-bevegelsen var den vanligste. Blekkspruten strekker det første og det fjerde paret med armer oppover foran fjeset, mens den vrir på det andre og tredje armparet. Men for eksempel i rulle-bevegelsen er alle armene samlet under hodet.
Forskerne klarte ikke å tyde hva de ulike bevegelsene betyr. Men de spilte av opptak av dem for andre blekkspruter. Og det virket: blekksprutene vinket tilbake med samme bevegelser.
Annonse
Slik ser det ut nå forskere filmer og tar opptak av blekksprut, og deretter systematiserer det.(Fra studien "Cuttlefish interact with multimodal “arm wave sign” displays" av Sophie Cohen-Bodénès og Peter Neri, 2025 / CC-BY-NC-ND 4.0)
– Nysgjerrige og ydmyke
Clara Mancini ved Open University i Storbritannia forsker på hvordan dyr og datamaskiner kan fungere sammen. Hun kommenterer delfin-studien for avisa The Guardian.
Mancini mener delfin-studien viser hvordan ny teknologi kan hjelpe oss til å forstå hvordan dyr kommuniserer. Hun tror at vi kanskje en dag kan snakke med dyr på deres premisser.
Dyrenes språk kan være like effektivt og avansert som vårt. Vi må huske på at det er tilpasset deres verden og behov, ifølge Mancini.
Og selv om vi en dag vil forstå språket til en dyreart, er det ikke det samme som å forstå erfaringene til dyrene.
– Vi må være nysgjerrige, men også ydmyke. Hver dyreart har sin egen kunnskap og sitt eget verdensbilde som vi må respektere, sier Mancini.
