I den nye EAT-rapporten legger forskere frem hva vi bør spise for å holde oss
innenfor planetens tålegrense, og for at maten skal bli produsert på en rettferdig
måte.
Og ikke minst hva vi bør spise for å holde oss sunne og friske.
Ifølge rapporten kan en overgang til et mer plantebasert
kosthold halvere klimagassutslippene fra matproduksjon verden over og forhindre opptil 15 millioner
dødsfall hvert år – det vil si over 40.000 liv om dagen.
– Man kan kalle dette et fleksitarisk kosthold. Det er rikt
på plantebaserte produkter, som fullkorn, frukt, grønnsaker og belgfrukter, men
inneholder også animalske produkter, sier Line Gordon, professor ved
Stockholms universitet og en av forskerne bak rapporten, i en
pressemelding.
Rapporten ble nylig publisert i det vitenskapelige
tidsskriftet The
Lancet og er en oppfølging av EAT-rapporten som kom i 2019 - da den ble møtt med kritikk.
Vi bør altså spise mer fullkorn, belgfrukter som erter,
linser og bønner, frukt, grønnsaker og nøtter og samtidig spise mindre
animalske produkter, spesielt rødt kjøtt.
Dette er hva forskerne anbefaler at vi spiser daglig:
Rødt kjøtt: Omtrent 15 gram (eller 0–30 gram - omtrent én porsjon i uken)
En fleksitarianer er en person som i hovedsak har et
plantebasert kosthold, men som likevel inkluderer noe fisk, kjøtt, egg og melk, ifølge Store norske leksikon.
Dyrke mer erter, linser og bønner
Rapporten er utarbeidet av 70 forskere fordelt på 35 land,
deriblant Norge.
De fant ut at hvis alle verdens mennesker skal spise et slikt kosthold, må
vi øke enkelte deler av matproduksjonen og redusere andre deler av den.
Den globale produksjonen av belgfrukter må økes med opptil
190 prosent. Grønnsaker må øke med 42 til 48 prosent, mens husdyrproduksjonen
må reduseres med 22 til 27 prosent, ifølge rapporten.
For å få til dette, trengs det penger. Opptil 500 milliarder
dollar årlig frem til 2050, ifølge forskerne.
I tillegg til alle milliardene finnes det tre hindringer for at
folk skal spise mer plantebasert, ifølge forskerne:
Annonse
Mangelen på politisk lederskap
Bedriftsinteresser som bremser omleggingen
For lav etterspørsel blant befolkningen.
Ulrikke Wethal er forsker ved Senter for global bærekraft på
Universitetet i Oslo.
Hun er enig i det forskerne mener er de viktigste
hindringene.
Men hun setter spørsmålstegn ved forståelsen av etterspørsel
blant befolkningen.
– Den er en kraftig forenkling. En slik fortelling brukes
gjerne av bedrifter, og delvis også myndigheter, for å legge en stor del av
ansvaret over på forbrukere, sier hun til forskning.no.
Ulrikke Wethal er forsker og doktorgradskandidat ved UiO og med i forskergruppen Bærekraftige matsystemer MatJord.(Foto: UiO)
Bedrifter produserer ikke bare det vi etterspør
Ofte blir argumentet at det er forbrukerne som må endre seg
og skape et marked først, og at bedriftene og matprodusentene dermed følger
etter.
– Men det er jo ikke slik at bedrifter bare produserer det
mennesker trenger og etterspør. Da hadde produksjon sett veldig annerledes ut,
sier Wethal.
Etterspørsel er altså ikke bare noe som finnes i
befolkningen. Den blir skapt gjennom ganske kompliserte dynamikker mellom
produksjon og forbruk, ifølge forskeren.
Mat vi er vant med
Wethal mener mat er et komplekst – og ganske vanskelig –
område å navigere i for forbrukere.
Det vi spiser formes av hva som er tilgjengelig og til
hvilken pris, hva vi er vant med, hva vi har kunnskap om og kan lage, samt hva
som er forventet i ulike sosiale kontekster.
Annonse
– Vi har også ulike forståelser av hva som er et sunt,
normalt og godt kosthold, sier Wethal.
Hun mener EAT-rapporten er viktig.
– Den kan brukes til å legge press på politiske myndigheter
om å bruke sterkere virkemidler for å vri matproduksjonen mot et mer
plantebasert kosthold.
