Det er utøvere innen utholdenhetsidretter som er mest utsatt for å utvikle astma og dermed har behov for å bruke astmamedisiner.

Den nye studien viser at utøvere innen for eksempel langrenn ikke blir raskere om de bruker astmamedisiner av typen beta2-agonist, en type medisin som blir mye brukt.

Riktignok kan utøverne få økt lungekapasitet, men med normalt fungerende lunger gir det ingen positive utslag på ­prestasjonene.

– Selv om de puster mer luft inn i lungene, vil opptaket av oksygen begrenses av andre fysiologiske forhold som hjertets pumpekapasitet, blodets evne til å transportere oksygen og muskulaturens evne til å ta opp og forbruke oksygenet, forklarer en av forskerne bak studien, Amund Riiser ved Høgskulen på Vestlandet.

Omfattende analyse ligger bak

Undersøkelsen slår sammen og analyserer resultatene fra 47 ulike studier med 680 utøvere. Det store materialet gjør det mulig å undersøke nye og mer fullstendige mønstre enn tidligere.

Forskerne undersøkte blant annet om dose og varighet av medisineringen hadde ulik effekt, og om måten utholdenheten ble testet på hadde noe å si.

– Uansett hvilke analyser vi gjorde, fant vi ikke noen effekt av denne type astmamedisin på utholdenhetsprestasjon, sier Riiser.

Astmatikere må kunne bruke medisin

I utholdenhetsøvelser som langrenn, sykkel eller mellom- og langdistanseløp, vil de utøverne som har astma og bruker medisin for dette ikke ha noen fordel utover at lungefunksjonen normaliseres.

Studien er derfor et viktig bidrag i diskusjonen rundt bruk av astmamedisin blant idrettsutøvere.

– Det er viktig at utøvere med astma har mulighet til å bruke medisiner for å konkurrere på like vilkår med friske, og at de har mulighet til å ta best mulig vare på helsa si.

– Uten medisin vil utøvernes astma lett forverres, en sykdom som mange utholdenhetsutøvere har utviklet nettopp på grunn av idretten sin. Funnene fra denne studien kan kanskje bidra til å begrense mistilliten mot utholdenhetsutøvere som bruker slike medisiner i tråd med Verdens antidopingbyrå (WADA) sitt regelverk, tror Riiser.

Kun friske personer ble testet

Effekten av denne typen astmamedisin er bare målt på friske personer, altså utøvere som ikke har astma.

Hos friske utøvere som har tatt astmamedisin, viser studier en økning i lungefunksjon med opp til 7–8 prosent. Det er omtrent tilsvarende den økningen i lungekapasitet friske utøvere får gjennom oppvarming.

– Det er altså lite hensiktsmessig for friske utholdenhetsutøvere å bruke disse astmamedisinene. Vi er i planleggingsfasen av en studie hvor dette skal undersøkes nærmere, forklarer Julie Stang fra Norges idrettshøgskole, en annen av forskerne bak studien.

Nylig publiserte de samme forskerne en studie som viser at beta2-agonist astmamedisiner har effekt på prestasjonene til utøvere innen eksplosive idretter, hvis de inntas i større doser enn det som er tillatt av WADA.

• Du kan lese mer om dette i artikkelen Astmamedisin kan få friske idrettsutøvere til å prestere bedre

Det samme gjelder altså ikke for utholdenhetsutøverne.

I denne seneste studien viste medisinene ingen effekt uansett hvor stor dosen var, om de ble inhalert, tatt i pilleform og så videre, eller over hvor lang behandlingstid de ble brukt.

Referanse:

Amund Riiser mfl.: Aerobic performance among healthy (non-asthmatic) adults using beta2-agonists: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trial. British Journal of Sports Medicine, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:

• 

  – Vi er en nasjon full av eneboliger. Slik kan vi ikke fortsette, mener forsker

• 

  Forskar blei uroa over kva ho såg i heimetenesta

• 

  Hva gjør at noen byområder yrer av folkeliv, mens andre bare blir triste gråsoner?

• 

  Psykologar hjelper best pasientar som liknar dei sjølve

• 

  Elevar som fell utanfor: – Eg mista heilt trua på meg sjølv. At eg skulle greie å få meg ein kjærast, ein jobb, eit liv

• 

  – Barn trenger samfunnsfaget for å forstå verden

Les flere saker fra Høgskulen på Vestlandet her.