– Etniske minoriteter i Norge blir møtt med en holdning om at her diskriminerer vi ikke skeive. Men der du kommer fra, blir du undertrykt. Det gjør det vanskelig for dem å snakke om problemene de opplever, sier forsker Esra Ummak ved VID vitenskapelige høgskole. 

Ummak har forsket på erfaringene til skeive kvinner med innvandrerbakgrunn i Norge. 

– Kvinnene følte seg ekskludert fra både det hvite skeive miljøet og sitt eget etniske miljø. Belastningen ved å oppleve diskriminering på flere ulike arenaer gjør denne gruppen ekstra sårbar. Vi vet allerede at skeive har dårligere psykisk helse, forteller de. (Ummak foretrekker å bli omtalt som de/dem)

Det største problemet er rasisme

I undersøkelsen har Ummak intervjuet ni skeive kvinner om deres erfaringer med diskriminering. Undersøkelsen er gjort sammen med Salman Türken ved OsloMet og Serap Keles ved Universitetet i Stavanger. 

I intervjuene var det særlig fem temaer som fremsto som viktige. Et av dem var rasismen og fordommene kvinnene møtte kun fordi de så annerledes ut. Dette gjaldt særlig dem med mørk hudfarge. 

Som en av kvinnene svarte: «Etnisk bakgrunn er et større problem enn å være lesbisk.» 

Skeivheten kunne skjules. Det kunne ikke hudfargen. 

Kvinnene følte at de på grunn av sin etniske bakgrunn ikke ble fullt ut akseptert i det norske samfunnet.

Hvor kommer du fra?

Et annet tema som kom fram i intervjuene, var at kvinnene alltid måtte forklare seg. Fordi de så annerledes ut, dukket det raskt opp spørsmål om hvor de kom fra.

Selv om folk spurte på en vennlig måte, bidro det til følelsen av å være utenfor.

– Kvinnene måtte hele tiden navigere ut fra fordommer og stereotypier hos den norske majoriteten, sier Ummak.

En fordom som var særlig påtrengende for skeive med muslimsk eller arabisk bakgrunn, var antagelsen om at de ikke aksepterer homofili.

– Skeive med muslimsk bakgrunn opplevde å bli nektet adgang til skeive steder fordi folk ikke trodde på at de var skeive, forteller de.

Stigma å være lesbisk

Et tredje tema var hvordan deltakerne strevde med heteronormativitet. Det er en forventning om at det å være heterofil er det riktige og naturlige. Forventningen kunne komme fra både familien, det etniske miljøet og det norske majoritetssamfunnet.

Den kunne for eksempel vise seg i negative reaksjoner på å klippe håret kort eller å leie en jente på gata. 

Å høre negative beskrivelser av skeive rammet dem hardt. Å bli stemplet som lesbisk kunne føles som et stigma. 

– For å unngå stigmaet kunne kvinnene skjule sin seksuelle legning. Det førte til enda mer stress og stigma over å skjule hvem de var.

Unngår å fortelle familien

Forholdet til egen familie og etnisk gruppe var nødvendigvis et viktig tema. 

– Alle kvinnene uttrykte en usikkerhet i forholdet til sin egen familie. De var redde for å ikke bli akseptert. De fleste unngikk temaet seksualitet i kontakt med familien, forteller de.

Noen var også redd for å bringe skam over familien hvis de stod fram.

At de ikke var åpne overfor familien, gjorde at de ikke hadde familien å støtte seg til når de møtte på problemer fordi de var skeive. De stod i et dilemma der de på den siden var tett koblet til sitt minoritetsmiljø, samtidig som seksualiteten deres gjorde at de ikke følte seg hjemme der.

Utenfor selv i det skeive miljøet

Det siste temaet handlet om hvordan kvinnene følte seg ekskludert fra det hvite, skeive miljøet. 

– Alle deltakerne rapporterte å ikke føle seg helt velkomne og inkludert, forteller Ummak.

Både språk og kulturell bakgrunn kunne være en barriere. 

Å føle seg utenfor i møte med sin egen seksuelle minoritet kunne være ekstra sårt. 

Et eksempel var hvordan kvinnene ble møtt med en «stakkars deg»-holdning. Som en av informantene sa:

«...hvite, LGBTQ-folk synes alltid synd på oss, og de forstår ikke hvor nedlatende det er».

Ummak mener de etnisk norske skeive organisasjonene burde ta inn over seg belastningen det er å bli utsatt for både rasisme og diskriminering på grunn av seksuell legning. De burde samarbeide med etniske minoritetsgrupper om å lage et mer inkluderende miljø. 

– Et eksempel er å ha alle arrangementer på både norsk og engelsk, eller sørge for oversettelse for dem som ikke snakker norsk. 

Er det typisk norsk å være tolerant?

Ummak er ikke overrasket over de negative opplevelsene de skeive kvinnene har hatt i Norge.

– Jeg tror ikke noe land er fritt for rasisme og mikroaggresjon mot skeive. Det som overrasket meg, var selvbildet Norge har som likestilt og tolerant. Når det tas for gitt at her diskriminerer vi ikke skeive og etniske minoriteter, blir det vanskeligere å si fra om problemene man møter, sier de.

I stedet for å dekke over med en holdning om at «her er alt bra», mener Ummak man må invitere denne gruppen til å fortelle om utfordringene sine. 

– Skeive med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for blant annet angst, depresjon og selvmord. I stedet for å se på det som et problem hos individet, må vi se problemet på samfunnsnivå, mener Ummak. 

– Vi må hele tiden jobbe mot fordommer og undertrykkelse. Denne studien viser at vi fortsatt har et stykke å gå.

 Referanse:

Esra Ummak, Salman Türken og Serap Keles: Where to Belong: Being a Sexual and Ethnic Minority Group Member in Norway. Sex Roles, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1007/s11199-023-01370-0

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

• 

  Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

• 

  Hvorfor feirer vi samenes nasjonaldag?

• 

  Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv

• 

  Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?

• 

  Teknologi i bofellesskap: – Et styringspanel for alt lys kan for noen være vanskeligere å bruke enn vanlige lysbrytere

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER