Annonse
Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.
Khayal Devaka betalte for å studere i Norge i fjor
Studenten fra India er én av 688 studenter som valgte å investere i utdanning i Norge høsten 2024.
– Jeg har jobbet i åtte år, men ønsket å utvikle meg faglig. Da konen min fikk en jobb i Norge, var det naturlig at jeg søkte meg inn på et masterprogram her, sier Devaka.
Han tar en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.
Nedgang i nye studenter som betaler studieavgift
Det er kun utenlandske studenter fra såkalte tredjeland som må betale studieavgift i Norge. Studieavgiften varierer etter studie, fra rundt 140.000 kroner til over 500.000 i året.
Dette er studenter som kommer fra land utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og Sveits. Dette ble innført høsten 2023.
Det var nesten 700 studenter fra tredjeland som betalte studieavgift høsten 2024, ifølge tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.
– Det var en nedgang i antall nye studenter som betalte studieavgift høsten 2024. Antallet falt med 23 prosent fra høsten 2023 til høsten 2024, forteller Terje Jacobsen.
Han jobber i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
For tidlig å si noe om langsiktige konsekvenser
Devaka søkte på masterprogrammer i flere land i Europa. Han ble litt overasket når han fikk hva det koster å studere i Norge.
Ved Universitetet i Oslo er studieavgiften på masternivå mellom 190 000 til 280 000 kroner per år.
– Hadde det ikke vært for at konen min er her i Norge, så ville jeg kanskje valgt å studere i et annet land, sier Devaka.
– Selv om vi så en nedgang i studenter fra tredjeland etter innføringen av studieavgift, er det for tidlig å si noe om de langsiktige effektene, sier Jacobsen.
Han påpeker at det fortsatt er gratis for studenter fra EØS og Sveits å studere i Norge.
– Antall nye studenter fra EØS og Sveits som tar en gradsutdanning har økt med 23 prosent. Det betyr en økning fra rundt 2 000 i 2023 til nærmere 2 450 i 2024, sier Jacobsen.
Stipend gir nye muligheter
Nedgangen i studenter fra land utenfor EØS og Sveits utjevnes noe gjennom en ny stipendordning for studenter fra utvalgte partnerland – NORSTIP.
– Høsten 2024 mottok 56 studenter stipend fra NORSTIP. Flest studenter kom fra Colombia, Etiopia, og Tanzania. Til sammen kom 32 prosent av NORSTIP- studentene fra disse landene, sier Jacobsen.
Annonse
Det er forventet at ytterligere 160 studenter fra partnerland får stipend i 2025. Stipendordningen skal bidra til å utdanne gode kandidater til arbeidslivet i hjemlandet til studentene.
Redd for mindre mangfold i klasserommet
På studieprogrammet til Devaka er det kun nordmenn, i tillegg til en fra Mexico.
– Med så lite mangfold i klasserommet kan vi gå glipp av viktig læring. Vi lærer om å jobbe i tverrkulturelle grupper i teorien, men ikke i praksis. Men, på den andre siden er jeg heldig fordi jeg blir godt kjent med den norske kulturen, sier han.
For Devaka handler det nå om å klare seg gjennom de neste semestrene med skolepenger.
– Jeg må spare, så jeg må prioritere vekk både sosiale og faglige aktiviteter utenfor klasserommet. Til sommeren drar mange på studiet til USA for å delta på Gründerskolen, et sommerprogram i entreprenørskap, men det har jeg ikke råd til, forklarer Devaka.
Devaka er åpen for hva fremtiden vil bringe, men inntil videre satser han alt på studiene.
– Jeg har investert alle sparepengene mine i dette, så jeg er motivert til å fullføre utdanningen, sier han med et lite smil.
Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
