Doktorgrad er den høyeste akademiske graden man kan ta ved et universitet eller en høgskole. 

Hele 1.850 doktorgrader ble avlagt i 2024. Det er en økning på 15 prosent fra året før – og en klar oppgang etter noen år med nedgang under pandemien.

– Det er positivt at flere tar doktorgrad i Norge. Samfunnet står overfor store endringer, og både offentlig og privat sektor trenger høyt utdannet arbeidskraft. Det gjelder ikke minst områder som preges av teknologisk utvikling og grønn omstilling. Der trengs det forskningsbasert kunnskap. 

Det sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Tallene kommer fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2024, som Direktoratet lanserte denne uken. Rapporten gir et statusbilde av universitets- og høyskolesektoren. Den viser trender og utviklingstrekk over tid.

Flere starter – men gjennomføring etter seks år går ned

Bak veksten ligger blant annet en økning i antall inngåtte doktorgradsavtaler. Fra 2015 til 2018 økte antallet avtaler fra 1.877 til 2.170.

I 2020 fullførte 7 av 10 doktorgraden innen 6 år. Under pandemien gikk gjennomføringen litt ned, til 64 prosent i 2024.

– Institusjonene åpnet for forlengelse under pandemien, og mange ble forsinket. Men det er en vedvarende utfordring at mange bruker lang tid på å gjennomføre, eller aldri fullfører. Det får konsekvenser for arbeidslivet som går glipp av viktig kompetanse, sier Skule.

Blant de største institusjonene har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) høyest gjennomføring. Her hadde syv av ti fullført innen seks år etter opptak. 

Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen (UiB) er blant de med høyest gjennomføring.

Teknologi i vekst – naturvitenskap står stille

De teknologiske fagene har hatt størst vekst. Her er antallet doktorgrader mer enn doblet siden 2015.

Medisin og helsefag har flest grader totalt, mens matematikk og naturvitenskap har omtrent samme antall avlagte grader som for ti år siden.

– Bedriftsundersøkelsen til NAV viser at det er størst mangel på ph.d.-utdannende innen tekniske fag. Det er derfor positivt at disse fagene har hatt en vekst de siste ti årene, sier Skule.

Fortsatt de største som dominerer

Noen få institusjoner står fortsatt for de fleste doktorgradene. I 2024 sto UiO, NTNU og UiB for to av tre doktorgrader. 

Det er likevel en nedgang fra for ti år siden. Da sto disse for tre av fire.

– Det at de tre største universitetene står for en mindre andel av doktorgradene enn før, handler i stor grad om at andre institusjoner har satset mer på forskning. Flere fagmiljøer som tidligere hadde lite forskningsaktivitet, utdanner nå langt flere doktorander enn for ti år siden, sier Skule.

Doktorand er navnet på doktorgradskandidaten når hen er i ferd med å gjennomføre avsluttende doktorgradsprøver, kalt disputas.  

Nesten halvparten av er internasjonale

Norge har lenge hatt mange utenlandske doktorgradskandidater. I 2024 kom to av fem fra andre land.

– Norge tiltrekker seg mange doktorgradskandidater fra utlandet. Særlig innen teknologi og naturvitenskap. Internasjonal rekruttering gir oss tilgang til høy kompetanse og verdifulle internasjonale nettverk, sier Skule.

Samtidig understreker han at vi må sørge for at denne kompetansen også kommer samfunnet til gode. 

– Det er viktig å fortsatt rekruttere internasjonalt. Samtidig må vi bygge opp nasjonal kompetanse på områder som er kritiske for sikkerhet og beredskap, sier han.

I teknologifag kom nesten to av tre fra utlandet. De aller fleste kom fra Asia etterfulgt av Europa. 

Innen matematikk og naturvitenskapelige fag kom tre av fem fra utlandet. De fleste kom fra Europa, etterfulgt av Asia.

Medisin og helsefag har lavest andel utenlandske doktorander – her kom nesten tre av fire fra Norge.

Kjønnsbalansen har vært nokså stabil det siste tiåret. I 2024 var litt over halvparten av doktorandene kvinner.

Referanse:

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025. HK-dir, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

• 

  Norsk utdanning trenger tettere bånd til arbeidslivet

• 

  Norske og internasjonale studenter trenger flere møteplasser

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen