Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Ny metode kan forhindre PTSD etter kriser og katastrofer
Fattige kommuner sliter med å gi hjelp til berørte av ulykker. Med digital oppfølging kan hjelpen komme raskere.
Forskerne følger med på deltakernes psykiske helse og livskvalitet ett år etter hendelsen.
(Foto: Oleg Ivanov / Unsplash)
– Etter traumatiske hendelser opplever de fleste krisereaksjoner. Det kan være påtrengende
minner om hendelsen, søvnvansker, engstelighet eller andre psykiske plager.
Dette er normalt og går over av seg selv for de fleste.
Det sier forsker og psykolog Espen Lassen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk
stress (NKVTS).
Likevel utvikler omtrent én av fem langvarige plager etter slike hendelser.
Noen utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD), eller andre psykiske lidelser som angst eller depresjon.
Halvparten får den nye oppfølgingen
Kommunene har ansvaret for tidlig psykososial
oppfølging etter kriser og katastrofer i Norge. I en ny studie samarbeider
NKVTS og RVTS Øst med 27 kommunale kriseteam.
–
Vi undersøker om en nyutviklet internettoppfølging kan forebygge
langvarige psykiske plager etter kriser og katastrofer. Berørte som har krisereaksjoner
1-2 måneder etter hendelsen, blir invitert til å delta i studien, forklarer
Lassen.
Alle deltakerne får vanlig
hjelp fra kriseteamet. I tillegg får halvparten den nye oppfølgingen via internett.
Forskerne
følger med på deltakernes psykiske helse og livskvalitet ett år etter hendelsen.
Internettbasert forebygging utviklet i Sverige
Internettoppfølgingen heter Condensed
internet-delivered prolonged exposure (CIPE) og er utviklet ved Karolinska Institutet
i Sverige.
–
CIPE er en kortversjon av Prolonged Exposure – en godt dokumentert behandling
for PTSD, sier Lassen.
CIPE består av fire moduler over tre uker. Deltakerne får
kunnskap om krisereaksjoner og verktøy for å redusere disse.
En kontaktperson
fra kriseteamet er tilgjengelig for støtte underveis.
– Tanken bak forebygging på internett, er å tilby evidensbasert
hjelp uten å legge beslag på begrensede kommunale ressurser. Målet vårt er at CIPE
skal redusere krisereaksjonene og forebygge langvarige psykiske plager, sier Lassen.
Bedre forebygging etter akuttfasen er målet
Lassen peker på
at kommunene har et stort ansvar for psykologisk og sosial oppfølging av
berørte etter kriser, katastrofer og ulykker.
Mange kommuner er gode på den akutte
oppfølgingen. Det organiseres evakuerte- og pårørendesenter (EPS), og det
tilbys god psykososial førstehjelp.
– Likevel er det
for stor variasjon mellom kommuner i hvilke tiltak som tilbys berørte og
hvordan tilbudene organiseres. Vi vet også at kommunene mangler gode
hjelpetilbud til de som har psykiske plager utover den første måneden etter den
traumatiske hendelsen, sier Lassen.
Forskernes mål er
at forskningsprosjektet kan bidra til bedre oppfølging i denne fasen, slik at
færre får helseplager i lang tid etter slike hendelser.
Den nye oppfølgingen kan gjøre effektiv forebygging mer tilgjengelig
CIPE krever lite ressurser og kan enkelt
skaleres opp.
Oppfølgingen via internett kan også brukes på tvers av kommunegrenser,
for eksempel ved større kriser og katastrofer.
Forskerne undersøker derfor også om CIPE er
kostnadseffektivt, og hva som legger til rette for og hindrer at evidensbaserte
tiltak som CIPE tas i bruk i kriseteam.
– Hvis vi finner at CIPE forebygger psykiske plager, og
at det er hensiktsmessig å tilby dette i kommuners kriseteam, kan det gjøre
evidensbasert forebygging av psykiske plager etter kriser og katastrofer tilgjengelig
for langt flere, sier Lassen.
Referanse:
Espen Rasmussen Lassen mfl.: Early Support after Exposure to Trauma (EASE): Protocol for a hybrid effectiveness-implementation trial of an internet-based intervention for PTSD prevention. Trials, 2026. Doi.org/10.1186/s13063-026-09502-z
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
