
Dansk forsker bak sensasjonell slankemedisin: Ble ikke oppfattet som «ekte forskning»
Novo Nordisks nye slanke- og diabetesmidler ga bedriften inntjening i milliardklassen. Lotte Bjerre Knudsen er forskeren som tross motstand gjorde de ultrapopulære medisinene mulige.
Du har nok allerede hørt om dem: Slanke- og diabetesmedisinene Wegovy og Ozempic har tatt verden med storm og gitt Novo Nordisk inntjening i milliardklassen.
Men du er kanskje ikke like kjent med forskeren som står bak suksessene:
Hun heter Lotte Bjerre Knudsen, og det tok henne tjue år å utvikle en helt ny klasse av legemidler.
Hun har nylig fått den prestisjetunge prisen Paul Langerhans Medal fra den tyske diabetesforeningen som første forsker noen gang fra legemiddelindustriens verden.
Men det holdt på ikke å bli noe av.
For å forstå hvordan det gikk til, må vi en tur tilbake til 1980-årenes forskning. Knudsen framsatte en hypotese som ville revolusjonere framtidens diabetesbehandling.
Inspirert av pioner-forsker
I 1991 var Knudsen del av en forskningsgruppe ved Novo Nordisk som skulle utvikle et nytt legemiddel til behandling av type 2-diabetes.
Fem år tidligere hadde Jens Juul Holst, professor ved Københavns Universitet, vært med på å oppdage tarmhormonet GLP-1.
Kroppen produserer hormonet GLP-1 når vi spiser. Herfra sprer hormonet seg via blodet til blant annet bukspyttkjertelen, der det setter i gang prosesser som bidrar til å senke blodsukkeret.
Samtidig har det en helt uavhengig effekt i hjernen, der det er med på å regulere appetitten ved å skape en sterkere følelse av metthet.
Med oppdagelsen av GLP-1 fant man også ut at hormonet blir brutt ned og skilt ut av kroppen utrolig raskt. Derfra begynte jakten på medisiner som kunne virke lenger i kroppen.
Knudsen så potensialet i et legemiddel som kunne etterligne GLP-1.

Jakten på ny medisin
Det viste seg at Knudsen var ganske alene om å være begeistret. Da hun i 1994 vendte tilbake til jobb etter foreldrepermisjon, hadde de fleste av kollegene hennes gått videre til andre områder.
Det var nesten ingen som ville jobbe med GLP-1, forteller hun:
– Når man lager nye ting som først kan være klart om 15 år, er det vanlig med motstand, sier Knudsen.
– Vi jobbet mest med insulin da det kom et forslag om noe nytt som var helt udokumentert og som tas med sprøyter. Den kunne gjøre to ting på en gang. Det var det mange som syntes var merkelig.
Selv om kollegene ikke delte entusiasmen hennes, klarte Knudsen å få støtte fra ledelsen.
Etter tre måneder fikk hun godkjent et prosjekt og gikk inn i en gruppe som satte seg som mål å utvikle et medisinsk preparat som kunne etterligne GLP-1.
Framtidens medisiner tar tid
Etter om lag femten år kunne selskapet endelig sende det første preparatet på markedet.
Det ble til liraglutid, som ble utviklet til behandling av pasienter med type-2 diabetes.
I tillegg til en regulering av blodsukkeret, kan liraglutid øke metthetsfølelsen.
Senere utviklet Novo Nordisk en ny generasjon av legemiddelet som kalles semaglutid. Senere har en lang rekke legemidler blitt lansert, og i dag har firmaet hjulpet millioner av mennesker over hele verden med diabetes og vekttap.
Industriens rolle for framtidens medisiner
Birgitte Brock mener vi kan takke Lotte Bjerre Knudsen for at vi nå har en helt ny klasse av legemidler – men det har også krevd finansiering som ikke fantes på universitetene:
– Det er ingen tvil om at det ikke ville vært mulig uten samarbeid med industrien. Det er et stort program som krever investeringer som bare store selskaper som Novo Nordisk har råd til, sier Brock.
– Synergien oppstår i samarbeidet mellom akademikere og industrien.
Det er nettopp samarbeidet som kan utvikle forskningen på framtidens medisiner, mener hun:
– Det er viktig at vi fortsetter med grunnforskning på universitetene. De oppdagelsene kan selskapene arbeide videre med.
Brock roser Lotte Bjerre Knudsen for rollen hun har spilt for å forbedre diabetesbehandlingen:
– Vi er helt avhengige av mennesker som kan drive slik forskning, også i industrien.

«Ikke ekte forskning»
Arbeidet til Lotte Bjerre Knudsen var avgjørende, mener Brock, som er forskningssjef for Steno Diabetes Center Copenhagen:
– Det spesielle er at hun har vært med hele veien. Hun startet med et molekyl og har endt med et legemiddel. Det er unikt, sier hun.
I dag hylles Knudsen i og utenfor Novo Nordisk for sin banebrytende forskning. I 2014 fikk hun sin doktorgrad i medisin, og fra 2015 til 2020 var hun professor II ved Aarhus Universitet.
Men det har ikke vært like lett å oppnå anerkjennelse når man er ansatt i industrien, sier Knudsen. Hun mener det finnes mange fordommer:
– Noen ganger blir det vi gjør, oppfattet som «ikke ekte forskning», men det er egentlig bare annerledes, mener hun.
Selv mener Knudsen at et samarbeid mellom universitetene og industrien har vært avgjørende for å løse utfordringene de hadde med utviklingen av GLP-1-medisinen.
– Vanligvis kommer oppdagelsene fra universitetene, mens industrien er mer opptatt av praktisk bruk, men man trenger begge deler, sier hun.
Tegn på nye tider
19. mai 2023 fikk altså Knudsen Paul Langerhans Medal fra den tyske diabetesforeningen.
Prisen har blitt delt ut i 50 år, men Lotte Bjerre Knudsen er bare den andre kvinnen som får den. Hun er også første industriansatte forsker som har fått den.
Det er et tegn på nye tider, mener hun:
– Jeg er glad for anerkjennelsen av kvinner. Det er på tide vi får priser og blir utnevnt til professorer, for det har vært vanskeligere for kvinner, sier Knudsen.
– Og at jeg er den første forskeren med en industribakgrunn, gjør meg ekstra stolt.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
SE OGSÅ
-
Ny slankemedisin godkjennes for diabetes 2-pasienter: – Ikke nok, mener professor
-
Eksperter snur i synet på behandling av fedme hos barn
-
Også det etablerte fedmelege-middelet Saxenda tas av blåresept-ordning
-
Fedmeekspert: – Hårreisende at pasienter ikke får dekket ny slankemedisin
-
Mirakelpillen som parkerte halsbrann-forskningen
-
Overvektige gikk mer ned i vekt og unngikk diabetes 2 med ny medisin