De fleste studier regner med at et gjennomsnittlig menneskes behov for mat holder seg konstant over tid og nokså likt mellom nasjoner. – Dette kan føre til at disse feilvurderer hvor mye mat vi faktisk trenger for å dekke fremtidens behov, påpeker forsker.(Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)

Å mette verdens voksende befolkning blir vanskeligere enn antatt

Mennesker blir stadig større og vil ha både mer og annen type mat. Det vil kreve mye mer å mette ni milliarder av oss i 2050 enn tidligere beregnet.

– Det blir vanskeligere å mette ni milliarder mennesker i 2050 enn det ville vært i dag, oppsummerer Gibran Vita, doktorgradskandidat ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Ifølge WWF er verdens største miljøproblem ødeleggelsen av leveområder for ville dyr og planter. En stor del av disse ødeleggelsene skyldes kravene til en stadig økende befolkning.

Kanskje vil antallet mennesker flate ut på rundt 9 milliarder om noen år, mot drøyt 7,6 milliarder nå. Disse menneskene trenger naturlig nok mat.

Men en gjennomsnittsperson i fremtiden vil kreve mer mat enn i dag. Dette skyldes blant annet endringer i matvaner, holdninger til å kaste mat og sosiale og medisinske forhold.

Mennesker endrer seg

Sammen med kolleger har Vita analysert endringer i befolkningen i hele 186 land i årene 1975 til 2014.

– Vi har studert effekten av to fenomener. Det ene er at mennesker i snitt blir høyere og tyngre. Det andre er at befolkningene i snitt blir eldre, forklarer Vita.

Slik er et gjennomsnittsmenneske i 2014 sammenlignet med et menneske fra 1975:

  • 14 prosent tyngre
  • Rundt 1,3 prosent høyere
  • Omtrent 6,2 prosent eldre
  • Trenger 6,1 prosent mer energi

Forskerne regner med at denne trenden bare vil fortsette fremover for de fleste land.

– Et globalt gjennomsnittsmenneske forbrukte 2465 kilokalorier per dag i 1975. I 2014 forbrukte det 2615 kilokalorier, forklarer Vita.

Globalt økte menneskenes totale matforbruk med 129 prosent i løpet av disse årene. Økningen i antall mennesker utgjorde 116 prosent, mens økt vekt og høyde sto for 15 prosent av økningen. Eldre mennesker trenger litt mindre mat, men en aldrende befolkning betyr bare to prosent mindre forbruk.

– Disse ekstra 13 prosentene tilsvarer behovene til 286 millioner mennesker, illustrerer Felipe Vásquez, som også har bidratt i studien.

Dette igjen tilsvarer omtrent matbehovet til befolkningen i Indonesia og Skandinavia sammenlagt.

Store ulikheter

Variasjonene mellom landene er store. Vektøkningen per person fra 1975 til 2014 varierte fra 6 til 33 prosent, og det økte energibehovet varierte mellom 0,9 og 16 prosent.

En gjennomsnittsperson fra Tonga veier 93 kilo. En gjennomsnittlig vietnameser veier 52 kilo. Det betyr at folk fra Tonga trenger 800 kilokalorier mer hver dag. Omtrent fire tallerkener havregrøt.

Noen land endrer seg raskt. På Saint Lucia i Karibia endret gjennomsnittsvekten seg fra 62 kilo i 1975 til 82 kilo 40 år etter.

De minste og største endringene finner vi ellers i Asia og Afrika.

Ikke tidligere beregnet

– De økte kravene er tidligere ikke tatt med i betraktningen for å finne ut hva en økende befolkning vil trenge av mat i fremtiden, sier Vásquez.

De fleste studier regner med at et gjennomsnittlig menneskes behov for mat holder seg konstant over tid og nokså likt mellom nasjoner. Men sånn er det altså ikke.

– Dette kan føre til at disse feilvurderer hvor mye mat vi faktisk trenger for å dekke fremtidens behov, påpeker Vásquez.

Dette er blant annet relevant informasjon for Food and Agriculture Organization (FAO), som er blant FNs fremste våpen i kampen for å skaffe oss alle nok mat.

Vásquez og Vita mener vi må se på mer enn antallet mennesker i et område for å forstå mekanismene som ligger bak forbruket deres. Dette gjelder både sosiale og fysiologiske faktorer. Da må flere fagfelt kobles inn.

Referanse:

Felipe Vásquez, F., Vita, G. og Müller, D.B.: MDPI. Food Security for an Aging and Heavier Population. Sustainabiliy. (2018)

Powered by Labrador CMS