Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.

– Det trengs mer forskning for å avklare sammenhengen, sier forsker Yehani Wedatilake.
– Det trengs mer forskning for å avklare sammenhengen, sier forsker Yehani Wedatilake.

Danske forskere knytter hormon­behandling ved overgangs­alder til økt risiko for demens

– Denne studien bør ikke påvirke beslutninger leger og pasienter tar om hormonbehandling ved symptomer knyttet til overgangsalderen, sier forsker Yehani Wedatilake. 

Det er flere kvinner enn menn som lever med demens. Noen studier har funnet at så mange som to tredjedeler av personer med demens er kvinner. 

I jakten på en forklaring på hvorfor det er slik, har danske forskere undersøkt sammenhengen mellom bruk av hormonbehandling i og etter overgangsalderen og risikoen for å få en demenssykdom. 

Forskerne hører til ved Kræftens Bekæmpelse, Nationalt Videnscenter for Demens og Nordsjællands Hospital i Danmark.

Resultatene er nylig publisert i det medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ)

Yehani Wedatilake er forsker ved Aldring og helse.
Yehani Wedatilake er forsker ved Aldring og helse.

Gjennom studien fant forskerne ut at det er cirka 24 prosent økt forekomst av demens blant kvinner som har fått hormonbehandling. Dette sammenliknet med kvinner som ikke har mottatt slik behandling. 

Langvarig behandling så ut til å øke risikoen ytterligere. 

Om hormonterapi

– Hormonbehandling, kjent som Hormone replacement therapy (HRT) eller menopausal hormonterapi (MHT), brukes til å dempe symptomer knyttet til overgangsalderen, forklarer Yehani Wedatilake. 

Wedatilake arbeider som forsker i Aldring og helse og er selv lege. 

– Mange kvinner opplever å få hetetokter i overgangsalderen. De kan ledsages av plagsom svetting, nattesvette og/eller forstyrret søvn. Hormonpreparatene som brukes for å mildne plagene, kan være lokalt virkende i form av kremer og stikkpiller. De kan også tas som tabletter, gel, spray eller plaster, forteller hun.

Behandlingen kan bestå av hormonet østrogen alene eller en blanding av østrogen og progestin. 

Stor studie

Forskerne bak studien hentet data fra legemiddelregisteret i Danmark. Det gir en oversikt over alle registrerte legemidler i den danske befolkningen inkludert alle som har fått utskrevet hormonpreparater – også de som fikk kombinasjonsbehandling med østrogen og progestin.

Kvinnene som deltok i studien, var mellom 50 og 60 år gamle i år 2000. Forskerne ekskluderte personer med demens og personer med noen andre sykdommer som påvirker både menopause og demensrisiko.

– Det er en styrke at studien er så stor, mener Wedatilake.

– Hele nitti prosent av deltakerne i studien ble behandlet med tabletter. Funnene gjelder derfor ikke nødvendigvis de som brukte hormonplaster. Det var også et funn som tydet på høyere risiko for demens med mindre enn ett års behandling med hormoner, sier Wedatilake. 

Hun sier at dette i utgangspunktet er biologisk vanskelig å forklare. 

– Økt risiko for demens blant disse kvinnene skyldes trolig andre forhold ved kvinnene enn hormonbehandling som sådan, mener hun.

Viser en sammenheng, men ikke nødvendigvis en årsak 

– Studier på hormonbehandling av plager ved overgangsalder har så langt gitt ulike resultater. Noen viser at behandlingen beskytter, noen viser økt risiko for demenssykdom, mens andre studier ikke viser endret risiko for utvikling av demens, sier Wedatilake.

Heller ikke denne nye studien gir et entydig svar på spørsmålet. For selv om dette var en stor studie som brukte danske, nasjonale registerdata, så var det like fullt en observasjonsstudie og ikke en såkalt kontrollert klinisk studie. 

– I en observasjonsstudie har forskerne begrenset mulighet til å si noe sikkert om direkte årsaker. De påviser «bare» sammenhenger, forklarer forskningssjef Geir Selbæk ved Aldring og helse.

Han forklarer at en gullstandard for å påvise årsakssammenheng og effekt av et tiltak, eller som i dette tilfelle en behandling, er en kontrollert klinisk studie. 

Der fordeles deltagerne tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen får behandling, mens den andre får ikke. De får isteden en narremedisin, også kalt placebo. 

Andre ting kan spille inn

– Men det er også begrensninger med kontrollerte kliniske studier. Det er for eksempel svært vanskelig å gjennomføre kontrollerte kliniske studier der oppfølgingstiden vil måtte være lang, som i dette tilfellet, sier Selbæk.

– Ut fra slike observasjonsstudier kan man ikke konkludere med at det finnes en årsakssammenheng mellom hormonbehandling og demens, mener Wedatilake.

Hun forteller at vi vet at mange kvinner opplever stress og dårlig helse ved overgangsalder. Dette kan igjen føre til depresjon, misbruk av alkohol og økning av vekt. 

– Dette er også risikofaktorer for demens, og det er det ikke tatt hensyn til i studien, sier hun.

Viktig spørsmål å besvare

Et videre spørsmål ut fra denne studien er: Skyldes den observerte risikoen for demens hos kvinner som brukte hormonbehandling, selve behandlingen, eller kan risikoen forklares med årsakene til at de tok hormonbehandling; det vil si at de hadde store plager i forbindelse med overgangsalderen? 

Forskerne bak den danske studien påpeker selv dette i artikkelen: «Ytterligere studier bør gjennomføres for å avgjøre om disse funnene representerer faktisk en effekt av overgangshormonbehandling på demensrisiko, eller om de påviser en underliggende disposisjon til både hetetokter og demens hos kvinner som tok disse behandlingene.»

Yehani Wedatilake håper derfor at studien ikke vil skremme kvinner som mottar behandling med hormoner.

– Vi forstår fortsatt ikke årsaken til kvinners økte risiko i denne studien. Konklusjonen må bli at det trengs mer forskning for å avklare dette. Mange kvinner er plaget under overgangsalderen, så dette er derfor et viktig spørsmål å besvare, sier hun. 

Som det også er skrevet i en ledsagende redaksjonell kommentar i samme tidsskrift, kan de observerte assosiasjonene skyldes forhold ved studien. De bør derfor ikke tolkes som å innebære en klar årsakssammenheng mellom hormonbehandling og risiko for demens. 

– Funnene bør heller ikke påvirke beslutninger leger og pasienter tar om bruk av hormonbehandling ved symptomer knyttet til overgangsalder, sier Wedatilake.  

Referanse:

Nelsan Pourhadi mfl.: Menopausal hormone therapy and dementia: nationwide, nested case-control study. BMJ, 2023. Doi.org/10.1136/bmj-2022-072770 

Powered by Labrador CMS