Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Kristian Andersen forteller at han i perioder har hatt væpnede vakter utenfor huset sitt, og har mottatt dødstrusler etter å ha forsket på hvor covid-viruset kom fra.

(Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Lablekkasje-teorien om covid:
Lot forskerne seg presse? – Bare vrøvl

Forskerne gjorde det amerikanske myndigheter ville, ifølge molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Løgn og fanteri, svarer en av forskerne.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 17.10.2024 - 16:08

Plutselig kunne det virke stuerent å tro på lablekkasje-teorien i Norge.

Det er teorien som sier at koronaviruset, SARS-CoV-2, lekket ut av laboratoriet til Wuhan Institute of Virology, der det ble forsket på nettopp koronavirus.

Sigrid Bratlie, molekylærbiolog og seniorrådgiver i tankesmien Langsikt sa til VG i august at hun er 90 prosent i favør av teorien om lablekkasje. Hun tror ikke lenger på forskerne som tidlig konkluderte at viruset sannsynligvis hoppet fra dyr til mennesker på et illegalt våtmarked i Wuhan.

«Det er nå godt dokumentert at forskerne ble overtalt av personer ovenfra i den amerikanske forvaltningen til å konkludere mot sine egne instinkter», slo Bratlie fast i VG.

En absurd anklage

– Jeg mener, unnskyld, men, – det er bare vrøvl, sier danske Kristian Andersen.

Han er professor i immunologi og mikrobiologi ved Scripps Research i California.

Andersen er en av forskerne Bratlie hevder har blitt påvirket til å konkludere noe annet enn det han egentlig mener om koronavirusets opphav.

– Denne teorien går ut på at Dr. Anthony Fauci hadde et foretrukket narrativ – som altså skulle være at viruset hadde et naturlig opphav. Og at han så får en gjeng internasjonalt anerkjente forskere til å skrive en artikkel for å knuse lab leak-teorien. Dette er ikke sant, sier Andersen.

Fauci var USAs smittevernsjef under koronapandemien. Han har avvist anklagene under ed i kongressen.

– Det er faktisk helt absurd. Å bli anklaget for å være del av en slags obskur cover-up med amerikanske myndigheter. Som om de har makt over internasjonale forskere fra Storbritannia, Frankrike, Australia… Men der står det, i en av de mest leste avisene i Norge. Som om det var fakta. Det er ganske interessant, sier Andersen.

Han er invitert til Norge av forskere for å snakke om sitt arbeid med koronavirusets opphav.

En myteomspunnet første artikkel om opphav

Det har blitt skrevet mye om koronavirusets opphav, eller snarere kampen om å finne ut av opphavet.

En av stridens kjerner er en artikkel publisert i mars 2020, altså ganske kort tid etter at pandemien var et faktum.

I artikkelen The proximal origin of SARS-CoV-2 skriver Andersen og kollegaer at deres analyser tydelig viser at viruset ikke er laget eller manipulert i et laboratorium.

I lekkede meldinger, og i e-poster som amerikanske journalister har fått utlevert, kommer det imidlertid frem at Andersen både før og etter publisering av denne artikkelen tvilte på hvor viruset kom fra. Han er faktisk tydelig på at han på et tidspunkt trodde det hadde lekket fra laboratoriet.

Covid 19-viruset oppsto i Wuhan i Kina. Hvordan det oppsto har vært et kontroversielt spørsmål.

Da e-postene kom ut, og det ble klart at han i starten trodde på lab-lekkasje-teorien, ble Andersen anklaget for å ikke tro på det han sa og skrev offentlig.

Professoren forteller til forskning.no at han har mottatt dødstrusler og andre trusler, på e-post, på telefon og ikke minst på sosiale medier. Han har måttet vitne for kongressen, og har hatt væpnet sikkerhet utenfor hjemmet sitt. Sikkerhetsnivået for laboratoriet hans er fremdeles forhøyet.

– Det har vært helt forferdelig, sier Andersen.

– Den personlige kostnaden har vært enorm.

I starten av pandemien kom også andre artikler og et opprop i the Lancet som førte til at lablekkasjeteorien av mange ble stemplet som en konspirasjonsteori, mens det å mene at viruset hadde et naturlig opphav fremsto mer akseptabelt.

Men hva trodde egentlig Andersen?

Han trodde på lablekkasje

I starten trodde han at viruset hadde blitt bevisst manipulert på laboratoriet, forteller han.

– Men dette slo jeg fra meg ganske raskt.

Derimot fortsatte han en stund å tro at viruset kunne vært dyrket frem på laboratoriet.

Andersen er virolog. Jobben hans er å studere hvordan virus infiserer, reproduserer seg og sprer sykdom. Tidligere har han forsket på virus som Zika, Ebola, West Nile og Lassavirus. Koronavirusene var nye for ham.

Etter hvert som han fikk større forståelse for koronavirusene, og den sterke assosiasjonen med våtmarkedet meldte seg, landet han på at det ikke var sannsynlig at viruset kom fra et laboratorium.

Det er Rein Aasland, professor i molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo, som har invitert Andersen til å holde foredrag i Oslo. Han er bekymret for debatten om virusets opphav etter Bratlies utspill, og mener lablekkasje-teorien får uforholdsmessig mye oppmerksomhet.

– Helt åpenbart evolusjon

Ved første blikk var det flere ting ved viruset som gjorde at Kristian Andersen først tenkte det kunne være manipulert, eller dyrket frem.

En av dem er et genetisk element som kalles furinsete.

I VG-artikkelen fra august beskriver Bratlie furinsete som en slags turboknapp, som hjelper viruset å trenge inn i cellene våre.

– Da jeg først så furinseter og noen andre deler av viruset, så ble jeg skremt, og tenke «oh man». Gitt det arbeidet de holdt på med, så kan dette ha kommet fra en lab, sier Andersen.

Nærmere studier avslørte imidlertid at furinseter på koronaviruset på ingen måte er plassert perfekt, ifølge Andersen.

Andre har ment at plasseringen av furinseter tydelig peker mot laboratoriet. Andersen sier at det helt åpenbart er et resultat av evolusjon.

Bratlie og andre har påpekt at ingen andre SARS-koronavirus har slike furinseter, så hvorfor har SARS-CoV-2 det?

Andersen svarer at vi finner furinseter hos andre virus, og også andre koronaviruser.

– Men det er også sånn at SARS-CoV-2 er spesielt. Hvis det ikke var det, så ville det ikke ha forårsaket en pandemi.

En håndfull forskere i et laboratorium har lite å stille opp med mot naturen, ifølge Andersen.

– Evolusjonen er en ekstraordinært mektig mekanisme. Det folk kan gjøre i laboratoriene er ganske begrenset, versus det du finner i enkelte flaggermus.

Standard forskning

Hvorfor fortsatte han da å diskutere om lablekkasje-teorien kunne stemme – selv etter at han var med å skrive en artikkel som slo fast at den ikke gjorde det?

– Etter at vi publiserte artikkelen, så dukket det opp rykter om at amerikansk etterretning satt på informasjon som pekte mot at dette kom fra Wuhan Institute of Virology, forklarer Andersen.

Han og kollegaene ante ikke hva informasjonen var, men ryktet var nok til at de ønsket å gå over egne konklusjoner.

– Når nye bevis dukker opp, må vi selvfølgelig se på vår konklusjon og se om den holder. Hver gang vi har gjort det, så har konklusjonen vår blitt styrket, sier Andersen.

Informasjonen det hadde gått rykter om, viste seg å ikke ha noen betydning, sier han.

– Å påstå at vi ikke trodde på vår konklusjon da den ble publisert, fordi vi på et senere tidspunkt stilte spørsmål ved den, er helt absurd.

– Jeg har tidligere beskrevet dette som et klassisk eksempel på forskning, og det er virkelig det det er, sier Andersen.

– Beveger ikke saken i det hele tatt

I 2022 publiserte Andersen og kollegaene to artikler som igjen konkluderer at det er mest sannsynlig at virusets opphav er våtmarkedet i Wuhan.

I september i år publiserte de igjen forskning. Analyser av mer enn 800 prøver fra våtmarkedet styrker konklusjonen om at viruset stammer fra dyr som ble solgt her i november 2019, sier Andersen i en pressemelding.

I en nyhetsartikkel i VG avviser Bratlie den nylig publiserte vitenskapelige artikkelen: «Dette beveger ikke saken i det hele tatt, bortsett fra å vise at det er noen forskere som har stor interesse i å avvise lab leak-teorien», sier hun. På twitter skriver hun at artikkelen er «enda et forsøk på å legge lokk på lab leak diskusjonen».

– Det er jo helt sinnssykt, sier Andersen.

– Vi har nettopp publisert en fagfellevurdert artikkel i et topp-tidsskrift, etter at den har vært til vurdering i ett år. Og Bratlie bare kjører over den med en kommentar om at den kommer fra de folka som lyver og de vil bare stoppe all diskusjon, så den kan vi se bort ifra. Det er bare helt absurd.

Feilaktig og falsk fremstilling

I artikkelen om lablekkasje-teorien i august i VG forteller Bratlie at hun har satt seg grundig inn i saken, og blitt sjokkert. Hun føler seg nesten som en konspirasjonsteoretiker, skriver avisa.

– Det er jo akkurat det hun er, sier Andersen.

– Hun gir en feilaktig fremstilling av forskningen og så går hun inn og retter skyts mot fagekspertene. Hun sier at vi ikke tror på våre egne konklusjoner og at vi forsøker å stoppe diskusjonen av alternative teorier.

Lekket koronaviruset ut av Wuhan Institute of Virology? Kanskje får vi aldri svar på det. Bildet viser en sikkerhetsvakt som ber journalister flytte seg, da WHO var på inspeksjon i februar 2021.

Ikke greit å stemple motstandere

Sigrid Bratlie har blitt forelagt kritikken fra Andersen.

– Jeg er kritisk til at Andersen og hans medforfattere gjentatte ganger forsøker å lukke en uavklart sak der kunnskapshullene er enorme, og stempler sine meningsmotstandere som konspirasjonsteoretikere, skriver Bratlie i en epost til forskning.no.

– De har hevdet skråsikkert siden mars 2020 at det er sterk evidens for at viruset ikke kan komme fra et laboratorium og at smitten oppsto på våtmarkedet. Dette står i sterk kontrast til en rekke andre troverdige aktører som mener at en lablekkasje fremdeles ikke kan utelukkes.

Bratlie henviser til WHO som sier at vi fortsatt ikke vet hvordan pandemien begynte, og etteretningsorganisasjonene i USA som mener at begge hypoteser er plausible.

Hun er bekymret for at forskere ikke tør å gå inn i saken når de blir hengt ut som konspirasjonsteoretikere for å stille spørsmål.

Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i tankesmien Langsikt, har satt debatten om koronavirusets opphav ettertrykkelig på kartet i Norge i høst. Hun mener det er mest sannsynlig at viruset lekket ut fra laboratoriet i Wuhan.

Burde ikke publisert den første artikkelen

Bratlie står fast ved at politikken har styrt forskningen.

Det som ble til den første Nature-artikkelen i 2020, var egentlig aldri ment å publiseres, sier hun.

– Når det gjelder Andersen og hans medforfattere, viser kommunikasjonen tydelig at målet egentlig var å lage en internrapport som skulle bidra til å berolige Kina slik at WHO skulle få tilgang til informasjon i den kritiske tidlige fasen av pandemien, sier Bratlie.

– Dette mener jeg er et legitimt og viktig diplomatisk mål, og jeg ville vært støttende til Andersens arbeid dersom de hadde holdt det i diplomatiske kanaler. Men da de valgte å publisere det som en vitenskapelig artikkel, gikk de over en uakseptabel grense. Konklusjonene i den artikkelen er ikke bare misvisende, men i strid med deres eget syn som de selv har beskrevet i internkommunikasjon.