På engelsk kalles naturvernere gjerne litt nedsettende for “tree-huggers”. En “tree-hugger” er altså en person som klemmer trær, og som (for å rendyrke fordommene) også kjennetegnes av frittvoksende hårvekst og et liberalt forhold til arbeidslivet. Dette er opprinnelsen til tegnefilmfiguren Eric Cartmans munnhell “It’s all a bunch of tree-hugging hippie crap”.

Men forskning tyder på at man faktisk bør slutte å klemme trær hvis man er glad i naturen og ting som vokser.

Kanskje burde man klippe håret og få seg en jobb, også?

Farlig å klemme?

Vel, la gå at det er kanskje ikke er så veldig farlig å klemme trær. Men det er en dårlig idé å tukle for mye med plantene dine. I hvert fall hvis du vil at de skal bli store og friske. Og det vil du vel?

I utgangspunktet kan det selvfølgelig ikke gjøre så veldig stor skade hvis du sniker deg bort til et grantre, legger armene rundt stammen og gir grana en skikkelig bamseklem. Men det har noe å gjøre med hvor stort og sterkt treet er, og hvor liten og svak du er i forhold. Hvis du har en stikling eller et ungt tre i hagen, bør du nemlig ikke kose for mye med det.

For hvis du tar for mye på det, kan du nemlig hemme veksten.

Evolusjonær tilpasning

Så hva er det som skjer? Jo, det er det samme som driver så mye annet innen naturen: Evolusjon.

Du har kanskje lagt merke til at trær som vokser på steder med mye blåst blir kortvokste, mens trær av samme art som står på lunere steder blir høyere.

Dette er en evolusjonær tilpasning. For blåser det friskt, er det en fordel å være kortvokst. Ellers så kan man risikere å blåse overende og bli rykket opp med rota. Og det er jo ikke noe særlig fint hvis man vil spre konglene sine.

Derfor er planter utstyrt med et gen som reagerer på ytre berøring. Dette er det samme genet som styrer hvordan enkelte planter lukker seg når det regner, for eksempel. Og i sterke tilfeller av berøring kan veksten få det for seg at den vil trives bedre som liten, og hemme sin egen vekst.

Allerede Darwin

At planter reagerer på ytre stimuli er ikke akkurat ukjent. I Charles Darwins bok The Power of Movement in Plants fra 1880 tok han for seg hvordan noen planter lukker bladene om natten. Noen særlig følsomme planter, som mimosaen (Mimosa pudica) bretter bladene sammen når de berøres. Darwin beskrev også hvordan lys påvirker plantenes bevegelse.

Derimot hadde Darwins eksperimenter med å spille basun (!) for plantene sine ikke noen virkning.

Men at vitenskapen slår noe fast, er som kjent ikke noe hinder for at det vokser fram en hel industri som hevder det motsatte. Så også med planter og musikk.

Tullet nådde et slags høydepunkt på søttitallet, med bøker som The Secret Life of Plants, som fortalte om tomatplantenes åndsliv. Vi har også fått høre mye om den såkalte “Mozart-effekten”, som blant mye annet vissnok at Mozart i drivhuset bedret planteveksten.

Ingen ting tyder på at Mozart-effekten er reell. Men det kan jo være andre grunner til at Mozart i drivhuset kan være en god idé. Særlig hvis man liker Mozart.

Hormoner

Men tilbake til Darwin. Som viste at planter faktisk hadde et slags privatliv, selv om de nok ikke er særlig åndelig anlagt.

Darwin fant aldri ut akkurat hvordan plantene beveget seg, men det ble snart klart at kjemiske beskjeder - hormoner - hadde med saken å gjøre. Man har i ettertid funnet dusinvis av slike hormoner.

Dette har ført til forsøk der man vannet plantene med vann tilsatt disse hormonene. Man fant ut at bestemte hormoner utløser reaksjoner i bestemte gener i planten.

Skal man ha en vitenskapelig undersøkelse, må man ha en kontrollgruppe for å sammenligne resultater. Så forskerne vannet plantene i kontrollgruppa med vanlig vann.

Resultatet var forbløffende. Man trengte ikke hormoner for å få plantene til å reagere. Litt vind, en dråpe vann eller lett berøring var nok. Plantene hadde visst et hemmelig liv likevel, om enn ikke på den måten en viss bok påsto.

Ytterligere undersøkelser viste at dette hemmelige liv involverte proteinet calmodulin og en rekke såkalte berøringsgener - som Darwin selvsagt ikke hadde noen mulighet til å kjenne til.

Konklusjonen er uansett: Ikke tukle med potterosene, og ikke klem på trærne. Og - kanskje du skal klippe håret og få deg en jobb, også?