Hagesesongen er rett rundt hjørnet, og mange norske plener er i ferd med å trekkes i en vakker mai-grønnfarge.

Kanskje er du blant dem som legger stoltheten din i en velstelt plen og har mosefjerner stående i boden?

Men egentlig bør vi sette pris på mosen, mener forskere fra et internasjonalt forskerteam.

les også

Slik sår du matplanter trygt hjemme

Lett å glemme – hva bidrar egentlig mosen med?

Gjennom en studie som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature har de tatt jordprøver fra 123 ulike økosystemer rundt omkring i verden.

Et økosystem er et område med alle de levende organismene som finnes der. En skog eller en liten pytt, forklarer Store norske leksikon.

Forskerne fant at mosen totalt dekker et like stort landområde som hele Canada.

– I denne studien ville vi kikke litt nærmere på mosene og hva de egentlig bidrar med i miljøet de lever i, sier forskeren David Eldridge i en pressemelding fra University of New South Wales.

24 gode gjerninger

Forskerne undersøkte hva som skjedde med jord som var dekket av mose og jord som ikke var dekket av mose.

– Vi ble helt oppslukt da vi skjønte at mose gjør alle disse fantastiske tingene, sier Eldridge.

Det er bra for andre planter at mose er en del av økosystemet, ifølge forskerne bak studien.

Forskerne begynte å telle fordelene.

God karbonlagring

På 24 forskjellige måter har mose en positiv virkning på enten jord eller andre planter. Det var i alle fall tallet som forskerteamet kom frem til.

I jorda som var dekket av mose, ble næringsstoffene bedre fordelt. Avfallsmateriale fra planter og dyr ble kompostert bedre.

Og det er én egenskap forskerne løfter frem: Mose suger til seg CO₂ og lagrer den som karbon. Og med et så stort mose-dekket område i verden utgjør det et betydelig lager.

Mose har ikke rørsystemet som finnes i en vanlig plante og som vannet beveger seg gjennom, forklarer Eldridge.

Mose har røtter og blader, men røttene er samtidig annerledes laget, og de fester seg bare til det øverste laget i jorden.

Levende etter 100 tørre år

Mose overlever ved å trekke til seg fuktighet fra lufta. Noen ganger blir det for tørt, og mosen tørker ut. Da har de en utrolig egenskap.

– Noen moser, som den som lever i tørre områder i Australia, krøller seg sammen når de blir tørre, men de dør ikke.

Forskning.no skrev også om triksene til ørkenvoksende mose i 2016.

– Vi har tatt moser ut av en pakke etter 100 år, sprutet vann på dem og sett dem komme til live. Cellene deres går ikke i oppløsning slik de gjør på vanlige planter.

Økosystemene våre ville slitt uten mose, konstaterer forskerne. Og Eldridge lar seg fascinere av at folk irriterer seg over mose i plenen når den er så viktig.

Mosene formerer seg med sporer. Det betyr at de ikke har frø, men at celler frigjøres fra moderplanten for å bli til en ny plante, slik Store norske leksikon forklarer det.

Fortsatt mye forskning å gjøre på mose

Også moseforsker Magni Olsen Kyrkjeeide ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er veldig klar over hvor viktig mosen er. Det fortalte hun om i en artikkel skrevet av NINA, publisert på forskning.no i 2016.

– Mose er fantastisk morsomt, blant annet fordi det er den plantegruppen det er vanskeligst å lære seg artene i. Det er veldig arbeidskrevende å forske på dem og dermed en spennende utfordring, sa hun.

Per 2016 var det fortsatt mye arbeid som gjensto i å kartlegge moseartene i Norge, fortalte Kyrkjeeide.

Myra – verdens viktigste karbonlager?

Ett av mange steder du finner mose, er i myra. Og myra er kanskje verdens beste karbonlager. Eksepsjonelt god, ifølge en forskning.no-artikkel fra 2022.

– Myra inneholder så mye karbon at å begynne å grave i den egentlig er galskap, sa moseforsker Magni Olsen Kyrkjeeide i en artikkel fra Norsk institutt for naturforskning i 2022.

Referanse:

Eldridge, David J., m.fl. (2023). The global contribution of soil mosses to ecosystem services (Sammendrag). Nature Geoscience.

les også

Disse plantene var de første som dukket opp i Nord-Norge etter siste istid