Kan voksen fantasy, såkalt romantasy, få ungdommen tilbake til bøkene og langlesingen?

Kan drager som politiske aktører og den beryktede «spice-skalaen» på BookTok være en del av løsningen på det mange kaller en nasjonal lesekrise?

Eller gjør vi dem en bjørnetjeneste ved å hylle det professor Jonas Bakken og andre kaller kleint håndverk? (nrk.no)

2024 ble et vendepunkt i salget av voksen fantasy-litteratur internasjonalt, mye takket være sosiale medier og bøker som Fjerde ving av amerikanske Rebecca Yarros.

En litteraturforsker, en bibliotekar og en programleder prøvde derfor å lese Yarros’ bestselger for å bruke den som utgangspunkt for en podkastsamtale.

Kun én av dem fullførte.

Romantikk: en inngangsport

Ungdomsbibliotekar og allmennlærer Rebecka Marie Scheen ser BookTok-trenden på nært hold hver dag.

Hun mener vi må møte de unge der de er fremfor å dømme kvaliteten på det de leser.

– Jeg tenker på sjangeren romantasy som et «gateway drug» til andre bøker, sier hun.

Scheen argumenterer for at mengdetrening og engasjement er nøkkelen og at lysten til å lese bøker noen ganger må få lov til å trumfe litterær kvalitet.

Færre leser for moro skyld

Litteraturprofessor Jonas Bakken ved Universitetet i Oslo er mer bekymret for utviklingen.

Han peker på en annen og dystrere trend, nemlig de store undersøkelsene av barns og unges leseferdigheter, som PISA og PIRLS.

De viser at en tredel av norske 10-åringer og halvparten av alle 15-åringer aldri leser på fritiden for moro skyld.

Samtidig vet vi at lesere av gode skjønnlitterære papirbøker har betydelig bedre leseforståelse og verbale ferdigheter enn andre.

Bakken forteller at mangelen på konsentrert lesing av lange tekster nå merkes helt opp i høyere utdanning.

– Studentene på universitetet blir stadig svakere på å lese faglitteratur, lese pensum, sier han.

– Utrolig klønete fortellerteknisk

Da professoren forsøkte å lese en av romantikk-sjangerens største fenomener, nevnte Fjerde ving, ble han lite imponert over det litterære nivået.

– Det som lugger mest, er hvor utrolig klønete fortellerteknisk den er, hvor preget av uoriginale grep og gjennomskuelige klisjeer, sier han.

Han klarte faktisk ikke å fullføre boken.

Men Scheen, som prøvde å «være» målgruppa mens hun leste, lot seg rive med av fortellingen.

– Selvfølgelig blir fiendene etter hvert forelska i hverandre. Det skjer vel i så å si alle romantasy-bøker. Det er det som fenger, sier hun.

Når det gjelder norsk romantasy, innrømmer Bakken at Margit Sandemos Sagaen om Isfolket fyller kriteriene for å bli inkludert på innholdslista i norsk for ungdomsskolen.

Likevel vil han ikke love at verken den eller nyere norske romantasy-titler kommer til å nå opp. Regjeringen legger fram innholdslister i skolen – dette kan elevene lære om (utdanningsnytt.no).

Bakken og Scheen fram til én fantasy-fortelling de begge elsker, og som ungdommen stadig spør etter på biblioteket.

Scheen og Bakken anbefaler fantastisk litteratur

Rebecka Scheen fokuserer på BookTok-trender og romantasy

Fourth Wing / Fjerde ving av Rebecca Yarros: Fordi den er ekstremt populær og fungerer som god underholdning, selv om man kan gjennomskue noe av handlingen.

A Court of Thorns and Roses (Acotar) av Sarah J. Maas: Dette er en av de mest etterspurte seriene på biblioteket akkurat nå.

Powerless av Lauren Roberts: For de som ønsker en spennende historie med mindre eksplisitte sexscener er dette et godt alternativ som rangerer høyt på lister på «Goodreads».

Ned i skjul av Helene Guåker: En nynorsk ungdomsbok som tar for seg seksualitet. Scheen bemerker imidlertid at mange unge synes det er kleint å lese om slike temaer på norsk og ofte foretrekker engelske utgivelser.

 Jonas Bakken fokuserer på litterær kvalitet og grøss

Darlah: 172 timer på månen av Johan Harstad: En norsk blanding av skrekk og science fiction. Jonas kaller det den skumleste boka han har lest og mener den er «enestående bra».

Guttene (Pojkarna) av Jessica Schiefauer: En original svensk fantasyroman om jenter som forvandles til gutter. Jonas trekker den frem for dens gode skildringer av pubertet og originalitet.

Stephen Kings tidlige verker: Jonas anbefaler klassikere som Ondskapens hotell, It, The Stand og Pet Sematary. Han mener disse bøkene har en fortellerteknisk kvalitet som overgår mye av den moderne «romantasyen».

Hør hele podcast-episoden her:

Referanser:

Jonas Bakken: «Máret Ánne Saras Mellom verdener og utdanning for bærekraftig utvikling». Svein Slettan (red.): Fantastisk litteratur for barn og unge, Fagbokforlaget, 2019. 

Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle (red.):  Tid for lesing! Norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021. Universitetsforlaget, 2024. 

Fredrik Jensen mfl.:  PISA 2022. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm, 2023. 

Guro Stordrange, Jonas Bakken og Marte Blikstad-Balas: Norskfaget har større problemer enn kanon. Kronikk i Utdanningsnytt, 2025. 

Ivar Bråten mfl.: Does reading still make you smarter? It depends. Reading and Writing, Springer Nature Link, 2025. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hos mange arter er partnervalg blodig alvor

• 

  – Vi vil forstå hvordan miljøgifter påvirker denne sykdommen

• 

  Filosof: – Vi må forstå andres verden for å tilegne oss ny kunnskap

• 

  – Effekten av å stenge turstier og hytter for å redde villreinen er usikker

• 

  Når roboten har øyne, endrer vi adferd

• 

  Før åpnet læreren en bok. Nå finnes det hundrevis av digitale verktøy

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER