Kjenner du noen som har fått blodforgiftning? Det kan hende du gjør. Hvert år får nemlig 10.000 mennesker blodforgiftning, på fagspråket sepsis, i Norge. 

20 prosent av dem dør av infeksjonen.

Da er det viktig å få raske og gode svar på hvilke bakterier som har kommet seg inn i blodet til pasienten. Det gjør at legene kjapt får gitt riktig antibiotika for å stanse infeksjonen. 

Det er her to leger har bekreftet det de omtaler som et diagnostisk gjennombrudd.

Viktig for små akuttsykehus

Hege Harboe-Sjåvik ved Helgelandssykehuset og Kristoffer Hammer Endresen ved Nordlandssykehuset har undersøkt en ny analysemetode for å påvise bakterier i blod. Det har de gjort sammen med CANS – Senter for nye antibakterielle strategier – ved UiT – Norges arktiske universitet.

BCID2-metoden ble tatt i bruk på flere mindre sykehus under koronapandemien for å analysere koronaprøver. Men den har hittil ikke vært brukt til å gjøre raske analyser ved blodforgiftning i Norge.

Målet til legene var å sjekke om denne nye og raske metoden fungerer like godt ved små sykehus, sammenlignet med å sende prøvene til analyser ved et stort laboratorium på et større sykehus.

Det ville i så fall være et stort steg i riktig retning for raskere og bedre behandling av pasienter ved mistanke om blodforgiftning på lokalsykehus. 

Mindre sykehus ligger ofte langt unna de store laboratoriene. For dem er det viktig å finne ut hvilke bakterier som står bak en infeksjon. Slik kan de raskere få gitt riktig antibiotika.

Raskere analyser – like gode resultater

Forskerne gikk gjennom resultatene fra 160 blodprøver med bakterier. Prøvene var tatt på Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen fra juli til desember 2021. 

Hurtigtestene ble gjort på de ulike lokalsykehusene. De vanlige testene ble utført på et laboratorium på sykehuset i Bodø.

Det viste seg at legene på Helgeland fikk prøvesvarene to dager tidligere. Dessuten var de bortimot like nøyaktige som testene som ble gjort på det store laboratoriet i Bodø. Der ble bakteriene dyrket fram på vanlig måte.

Den nye metoden ga dessuten muligheten til å gi bedre antibiotikabehandling for pasienten i ett av fire tilfeller.

– Konklusjonen er at dette er et robust og treffsikkert tillegg til tradisjonell diagnostikk for å påvise bakterier i blodprøver på en rask måte. Metoden gir et stort potensial for mer målrettet antibiotikabruk ved lokalsykehusene, forteller Kristoffer Hammer Endresen.

Et mer likeverdig tilbud

– Dette er en innovativ løsning med stort potensial for bedre behandling og likeverdige tjenester på lokalsykehus. To dager raskere prøvesvar kan ha stor betydning for alvorlig syke. Dette kan gi et mer likeverdig pasienttilbud uten at pasienter eller helsepersonell må flyttes mellom sykehusene, sier Hege Harboe-Sjåvik ved Helgelandssykehuset.

Hun legger til at dette er viktige funn for en voksende pasientgruppe på lokalsykehusene.

– Resultatene viser store muligheter for riktigere bruk av antibiotika. Dette kan redusere unødvendig bruk av bredspektret antibiotika ved lokalsykehusene. Det er viktig i kampen mot antibiotikaresistens, forklarer Endresen.

Det var bare i underkant av tre prosent av tilfellene der den nye testen ikke klarte å påvise bakteriene som romsterte i blodet. Det var ingen tilfeller der hurtigtesten sa at det var bakterier i blodet når det faktisk ikke var det, såkalte falskt positive. 

Referanser:

Hege Harboe-Sjåvik, Kristoffer Hammer Endresen mfl.: FilmArray (BCID2) provides essential and timely results in bloodstream infections in small acute care hospitals without conventional microbiology services.  APMIS, 2024.  Doi.org/10.1111/apm.13374

Helsedirektoratet: Reviderte anbefalinger for antibiotikabehandling av sepsis. 

Riktig antibiotikabruk gir mindre antibiotikaresistens

For å øke sjansen for at pasienten blir frisk, er det svært viktig at antibiotikaen som blir gitt, virker mot den bakterien som har angrepet kroppen. Men det er ikke nødvendigvis best å gi såkalt bredspektret antibiotika som tar knekken på mange ulike bakterier fordi det bidrar til utvikling av antibiotikaresistens.

Det å tidligst mulig kunne målrette antibiotikabehandlingen mot den ansvarlige bakterien, samtidig som vi i minst mulig grad påvirker de snille bakteriene i kroppen, er svært viktig for å sikre at antibiotika forblir effektivt også i fremtiden.

Om antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens oppstår når bakterier endrer seg slik at antibiotika ikke lenger kan drepe dem. Det gjør infeksjoner vanskeligere å behandle. Overforbruk og feil bruk av antibiotika er to viktige årsaker til at bakterier utvikler resistens.

Antibiotikaresistens er en av de største globale truslene mot folkehelsen. Nye behandlingsalternativer ser ut til å være langt unna. I mellomtiden er det svært viktig å ta i bruk flere tiltak for å bremse resistensutviklingen mot antibiotika som vi har i dag.

Ved CANS–senter for nye antibakterielle strategier ved UiT forskes det blant annet på nye måter å angripe bakteriene på, hvordan bakterier utvikler seg og hvordan vi bør bruke antibiotika på en mer forsvarlig måte.

Om BCID2 og FilmArray

BCID2 er en type test som brukes for å finne raskt ut hvilke bakterier eller gjær som finnes i blodet hos pasienter som kan ha en blodinfeksjon. BCID står for BioFire Blood Culture Identification. Testen analyseres i en maskin som heter FilmArray. Det spesielle med denne testen er at den kan gi resultater veldig raskt – som regel innen en time.

Testen gjøres ved å ta en liten mengde av blodkulturen, altså blod som allerede har vist tegn til å inneholde mikrober, og undersøke det for genetisk materiale (DNA eller RNA) som er spesifikt for ulike typer bakterier og gjær. Den kan også se etter gener som kan gjøre bakteriene motstandsdyktige mot antibiotika.

Fordi BCID2-testen er så rask, kan den hjelpe leger med å velge riktig antibiotika for behandling mye tidligere enn med tradisjonelle metoder som tar lenger tid.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

• 

  8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner

• 

  – Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger

• 

  Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre

• 

  Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER