Mange tiårs arbeid med å avle på de beste grisene har ført til god og robust svinegenetikk i Norge. 

I tillegg har norske griser svært god helse sammenlignet med mange andre land.

Dette gjør at norsk svinegenetikk er ettertraktet i hele verden, og det er stor eksport av norske dyr.

Frossen sæd gir dårlig kvalitet

 – Hvis man kan sende frosne embryo i en liten transportboks, slipper man å transportere levende dyr. Det er bra for dyrevelferden og miljøet. Man reduserer dessuten risikoen for overføring av smittsomme sykdommer, sier Marianne Oropeza-Moe.

Hun er avdelingsleder for det biomedisinske forskningssentret SEARCH ved Veterinærhøgskolen, NMBU i Sandnes.

Transport av frosne sædceller er ingen fullgod løsning.

– En sædcelle fra en råne tåler ikke frysing og tining så godt som for eksempel en sædcelle fra en okse. Det gjør at kvaliteten på sæddosene ikke blir så bra.

Avlselskapet Norsvin har derfor en klar målsetning om å etablere overføring av embryo for gris, blant annet for å distribuere genetikk fra verdifulle dyr over hele verden.

Grisens kronglete anatomi

Første steg på veien er å få etablert en teknikk for å hente ut eggceller fra donorpurker. Slik kan eggene befruktes og så overføres som embryoer til mottakerpurker.

Dette gjøres allerede hos både storfe og hest. Så hvorfor har man ikke fått det til hos gris ennå?

– Utfordringen har vært grisens anatomi. De har en lang og oppkveilet livmor og et trangere bekken enn de andre dyrene. Det gjør at det er vanskelig å komme til for å hente ut eggcellene, forklarer Oropeza-Moe.

Hun leder et forskningsprosjekt der målet både er å etablere denne teknikken for svin og å finne den beste metoden for å sikre god dyrevelferd. Prosjektet gjøres i samarbeid med blant andre Norsvin.

– På sikt er det et klart mål også å finne måter å fryse ned embryo på, slik at de senere kan overføres til purker både i Norge og i utenlandet.

Teknikken er på plass

 Forskerne startet testene for rundt to år siden. Nå har de klart å isolere egg. I tillegg har de gjennomført tester for å evaluere dyrevelferden.

Prosedyren kalles Ovum Pick-up (OPU). Den går ut på å gå gjennom tykktarmen for å kunne holde fast eggstokken og hente ut ubefruktede egg. 

Forskerne har justert metodene som brukes på storfe og hest. I samarbeid med ingeniører ved Universitetet i Stavanger har de fått laget utstyr for å styre ultralyd som er spesialtilpasset grisens anatomi. 

Dette utstyret brukes for å presist punktere eggblærene med en medisinsk nål. Ved hjelp av vakuumtrykk suges eggcellene ut.

For å gjennomføre dette plasseres grisen i en boks i fjøset, som så heises opp. Dette er en boks som vanligvis brukes til klauvskjæring

– Vi har en avtale med en gårdbruker på Kvernaland. Annen hver uke besøker vår forsker Aslak Oltedal besetningen og henter ut egg. Det er ikke snakk om hvorvidt han vil greie å hente ut eggceller, men hvor mange han får ut. Så metoden vår er lovende, sier Oropeza-Moe.

Måler grisens stressnivå 

Etablering av teknikken er bare én del av prosjektet. Vel så viktig er dyrevelferden.

– Grisen blir utsatt for en kunstig prosedyre som tar omtrent 20-30 minutter. Da er vi svært opptatt av at den skal ha det så bra som mulig. Det er minst like viktig som å etablere selve teknikken, sier Oropeza-Moe.

Måling av dyrevelferd er ikke subjektiv synsing.

– For oss veterinærer er det viktig at vi bruker objektive parametere hvis det er mulig. Derfor måler vi kortisolnivået i spyttet før, underveis og etter prosedyren. Det forteller oss hvordan grisens stressnivå er, forklarer hun.

Trener opp grisene 

For å kunne vurdere hvordan grisen opplever prosedyren, måles også dyrenes adferd før og etter inngrepet. 

Forskerne ser blant annet på om grisene i etterkant kvier seg for å gå inn i båsen hvor prosedyren ble utført.

Grisene trenes i fire dager ved at de bare går inn i båsen, heises opp og senkes igjen. På den femte dagen gjennomføres prosedyren på noen av grisene. Dagen etter sjekker forskerne om grisene nå har blitt engstelige for å gå inn i båsen.

– Vi har så langt ikke sett noen tendenser til at de vegrer seg. Det er ingen forskjeller på de vi har hentet egg fra og kontrollgruppa, forteller Oropeza-Moe. 

Likevel er det individuelle forskjeller.

– Noen dyr er av natur nervøse og skeptiske uavhengig av om vi har utført egguttak på dem eller ikke. Derfor må vi være sikre på at metoden vi etablerer, passer for de aller fleste dyr.

Påvirker ikke evnen til reproduksjon

Neste del av prosjektet går derfor ut på å teste ulike former for smertelindring. Fram til nå har purkene kun fått smertestillende som kan sammenlignes med Paracet. 

Nå vil forskerne teste både epidural og bedøvelse og se hvordan grisene da reagerer.

– Vi må finne den aller beste metoden for grisen, slik at vi med hånda på hjertet kan si at dette er en teknikk vi som veterinærer synes det er greit å jobbe med, med tanke på dyrevelferd, sier Oropeza-Moe.

I tillegg har det vært viktig å bli sikre på at grisenes evne til reproduksjon ikke blir påvirket.

– I et pilotprosjekt hentet vi egg fra ei og samme purke seks ganger. Senere inseminerte vi den. Hun fikk et kull på 16 grisunger. Vi har også obdusert alle purkene som var en del av pilotprosjektet. Det er ingen antydninger til at skjeden eller eggstokkene skades.

Viktig for bevaring og eksport norsk genetikk 

Utviklingen av OPU for svin vil være et lite paradigmeskifte innen genetikkeksport. En effektiv teknikk for egguttak fra purker vil være av stor verdi både i avlsarbeidet og ved eksport av norsk genetikk

– Det er kun avkommene til de beste purkene vi avler videre på. Hvis vi har effektive teknikker for egguttak og kunstig befruktning, kan det hentes ut egg fra gode purker i flere omganger. På den måten kan vi nyttiggjøre oss de gode genene mange ganger, sier Oropeza-Moe.

Embryo-overføring kan også bidra til å bevare og distribuere god genetikk.

– Hvis vi kan fryse ned embryo fra verdifulle dyr, kan de anvendes i ulike besetninger. Da kan den genetiske framgangen i avlsprogrammet forbedres.

Gjenstår mye forskning 

Selv om teknikken for å hente ut eggceller er lovende, er ikke forskerne i mål. Det gjenstår mye forskning før vi ser de første avkommene etter OPU hos gris.

– Vi har funnet en måte å få ut eggene på. Nå må vi videreutvikle og forbedre denne metoden. Videre må vi forske videre på prøverørsbefruktning av de ubefruktede eggene, frysing av embryo og overførsel av embryo til mottakerdyr. Men dette er en god start, sier Oropeza-Moe.

Referanse:

Aslak Oltedal, Marianne Oropeza-Moe mfl.: Experiences with transvaginal Ovum Pick-Up (OPU) in sows. Theriogenology, 2023. Doi.org/10.1016/j.theriogenology.2023.09.021

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Furuskogen lagrer mer karbon under bakken enn granskogen

• 

  Da Netflix lagde dokumentarserien Our Oceans, fanget de noe på kamera som aldri har vært dokumentert før

• 

  Elevmedvirkning i skolen: – De unge får erfaring med å ta kontroll over sine egne liv og omgivelser

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER