Vel er bærene gode på smak, men de andre egenskapene til den stadig mer utbredte kreklingen er ikke like positive. Denne lave buskplanten brer om seg på grunn av klimaendringer.

Forskere samarbeider med rein- og sauenæringa for å finne ut om det er mulig å stanse utviklingen til fordel for vekst av stedstypiske urter og gras. Målet er å forhindre en grønn forørkning av utmarksområder

For, i områder med mye krekling, vokser det som regel lite annet. På kreklingens blader finnes det nemlig små kjertler som inneholder giftstoffet Batatasin-III.

Når det regner eller snør, faller giftstoffet til den allerede næringsfattige jorda. Her hoper det seg opp og hemmer blant annet røttene til nye spirer og funksjonen til viktige mikroorganismer.

Liten verdi som mat for dyr

Flere studier tyder på at kreklingen i takt med klimaendringene blir stadig vanligere i skandinaviske utmarksområder, noe som går særlig utover urter og gras.

Når urte- og grasplantene forsvinner, minker også tilgangen på viktige beiteplanter for sau, rein og andre planteetere. For dem har nemlig ikke kreklingen særlig høy verdi som mat.

Nå skal forskere i samarbeid med reindriftsutøvere, sauebønder og forvaltningen se om det er mulig å stanse utviklingen til fordel for vekst av urter og gras som naturlig hører til.

– Det er ikke slik at vi vil ta bort all kreklingen, som jo har eksistert siden tidenes morgen og er en viktig kulturplante med gode bær, sier prosjektleder og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Kari Anne Bråthen.

Et mål er å forhåpentligvis få tilbake noe av det artsmangfoldet som eksisterte i noen utmarksområder før kreklingen tok helt over.

– Vi ønsker også å få svar på i hvilken grad dette er fornuftig forvaltning av beiteområder, sier hun.

Fjernet krekling og overvåket jorda i ti år

Å få noe annet enn krekling til å vokse i kreklingjord, er ikke så enkelt.

– Selv ikke når kreklingen har blitt fjernet, med røtter og alt, har vi oppnådd at andre planter naturlig vokser der kreklingen var, forteller rådgiver og kreklingsekspert Victoria Gonzalez fra NIBIO.

Hun viser til forsøk hun gjorde i forbindelse med sin doktorgrad ved UiT, der krekling ble fjernet fra noen områder i 2009.

– I løpet av ti år var det nesten ingenting som vokste der, og i 2019 lå områdene der kreklingen var tatt bort fortsatt bare, sier hun.

I utgangspunktet trodde forskerne at mangel på tilvekst av andre planter i kreklingjord kunne skyldes mangel på frø i jorda, at frøbanken var fattig, eller at nye spirer ikke klarte å trenge seg gjennom det tette teppet som dvergbuskene utgjorde.

– Men heller ikke ved å så frø av stedstypiske arter direkte i jorda der kreklingen var fjernet, opplevde vi noe særlig vekst, sier Gonzalez.

Giften hemmer vekst

Neste steg for forskerne, var å undersøke om mangel på spiring kanskje kunne skyldes tørre jordforhold og kaldt klima. De tok derfor med seg kreklingjorda for innendørs vekstforsøk, og sammenliknet tilveksten av spirer i kreklingjord med spirer sådd i vanlig plantejord. Begge jordtypene ble utsatt for optimale og nøyaktig like lys-, fukt- og temperaturforhold.

Heller ikke dette hjalp. Etter tre uker vokste bjørk og andre områdetypiske arter i plantejorda. For kreklingjorda var det nesten ingen tilvekst å spore.

– Giftstoffene i jorda blir altså værende i lang tid etter at kreklingen er tatt bort. Derfor har vi nå igangsatt forsøk der kreklingjorda blir tilført jordforbedrende midler, forteller Gonzalez.

– Jorda der kreklingen vokser er jo veldig næringsfattig. Ved å tilsette jorda næringsstoffer håper vi å gjøre det lettere for stedstypiske frø av urter og gras å spire. Så fort de vokser seg litt til, er de sannsynligvis også mer standhaftige mot giftstoffet fra kreklingen.

Tett samarbeid med næringsutøvere

Forsøkene som startet opp sommeren 2020 utføres i samarbeid med utøvere innen reindriften og sauenæringa som holder til på fire forskjellige steder i Troms og Finnmark.

NIBIO Svanhovd gjør også forsøk på egne områder, der kreklingen enten fjernes mekanisk, eller den brennes bort under kontrollerte forhold. Deretter blir det tilsatt ulike jordforbedrende midler, deriblant tang og tare, husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

Prosjektleder Kari Anne Bråthen forteller at et viktig poeng er at tiltakene som eventuelt fungerer, både i dette arbeidet og i prosjektet for øvrig, er praktisk og økonomisk gjennomførbare for utøverne.

Forskerne samarbeider med næringsutøvere som ser relevansen av denne forskningen. Dette mener Bråthen er viktig, også for oppmerksomheten om hva krekling og artssammensetning av utmarksbeite betyr.

– Det er jo litt absurd å skulle teste ut forvaltning av utmarksbeitene. Men vi ønsker å finne ut om vi kan snu systemer der kreklingen overtar frodige, produktive områder med stort artsmangfold. Om dette i det hele tatt er mulig fra et forvaltningsperspektiv vil vi forhåpentligvis vite mer om i løpet av noen år, sier Kari Anne Bråthen.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Hundre år gammel skog gir ny kunnskap om ulike former for hogst

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

Les flere saker fra Nibio her.