Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Frosken Guibemantis razandry. To andre arter likner veldig. For å skille dem må man sammenlikne DNAet deres.
Frosken Guibemantis razandry. To andre arter likner veldig. For å skille dem må man sammenlikne DNAet deres.

Utenpå er de like, men genetisk viste de seg å være tre helt ulike arter

Froskene ser like ut ved første øyekast. Men da forskerne brukte moderne genetiske metoder, så de at de er svært forskjellige.

– De er helt forskjellige genetisk, men ser nesten like ut. Det er også flere tegn som tyder på at de er forskjellige arter. For eksempel lager hannene i de tre artene ulike lyder når de skal kalle på hunnene, forklarer Thore Koppetsch.

Han er en av forskerne som var med på oppdagelsen av de nye froskeartene. De har fått nye navn på gassisk, det offisielle språket på Madagaskar. 

Den minste heter Guibemantis razandry som betyr lillebror. Den er litt mindre enn de andre. Den neste fikk navnet Guibemantis razoky som betyr storebror. Den tredje ble Guibemantis fotsitenda som betyr hvit strupe. Det er fordi hannen får hvit hals i paringssesongen.

Hva avgjør hva som er en art?

Det er ikke bare forskjell på utseende og atferd som avgjør hva som er en art. For å beskrive de nye artene har forskerne tatt med utseende, genetikk, såkalt bioakustikk og hvor de befinner seg. Bioakustikk er for eksempel paringslyd.

Et av områdene i Nord-Øst Madagaskar – Masoala halvøya som forskerne undersøkte.
Et av områdene i Nord-Øst Madagaskar – Masoala halvøya som forskerne undersøkte.

Selv om det nå er brukt mye tid på å kartlegge og undersøke disse froskene, er det svært mye vi ikke vet om dem. Men noe vet forskerne:

– De fleste artene i denne gruppen legger egg i bladene på Pandanus-trær. Når det er ekstra tungt regnvær og eggene er klare til å klekkes, faller rumpetrollene ned i vannet under treet. På denne måten kan frosken hindre at eggene blir spist av fisk og andre dyr i vannet, forklarer Koppetsch.

Kan få konsekvenser for bevaring av artene

Når det skal lages rødlister for å ivareta truede arter, er det viktig at det gjøres på riktig grunnlag. 

Kryptiske arter er arter som er vanskelige å skille på utseendet. En utfordring med slike arter er nettopp kartleggingen. 

Livet på Madagaskar er unikt og truet. På bildet er en panterkamelion (Furcifer pardalis), en av Madagaskars kameleoner.
Livet på Madagaskar er unikt og truet. På bildet er en panterkamelion (Furcifer pardalis), en av Madagaskars kameleoner.

De nevnte tre froskene har tidligere vært oppfattet som én art – Guibemantis liber. I tillegg har den blitt sett på som svært utbredt.

Når forskerne nå kan dokumentere at det er tre forskjellige arter og at det er forskjell i hvor de befinner seg, kan det få konsekvenser for bevaringsarbeidet.

Oversikt over det genetiske mangfoldet

Koppetsch forklarer at dette gjør kartlegging av mangfoldet så viktig: ikke bare undersøke kryssing med andre arter, men også det å finne slike kryptiske arter. 

Ved å ha god oversikt over det genetiske mangfoldet blir det enklere å vite hvilke tiltak som må til for å ta vare på artene i fremtiden. 

Slik ser forskningsarbeid i tett jungel ut.
Slik ser forskningsarbeid i tett jungel ut.

– Det er mye som tyder på at det kan komme flere interessante funn fra Madagaskar, sier han.

Thore Koppetsch var opprinnelig på Madagaskar for å samle informasjon om fiskeartene der, men han var også interessert i frosker. Derfor samarbeider han med gruppen til professor Miguel Vences ved Technische Universität Braunschweig i Tyskland. Vences er en av de fremste forskerne på amfibier og reptiler fra Madagaskar.

Frosken Guibemantis liber har vært sett på som vanlig og finnes i regnskogen på Madagaskar. Målet var å undersøke den nærmere, forklarer Koppetsch. 

Mange av artene på Madagaskar finnes kun der. Derfor er Madagaskars natur enestående, men også truet.

Vanligere med hybrider enn først antatt

Tidligere trodde man at blanding mellom arter ikke var så vanlig. Noen kjente hybrider, som blanding av esel og hest til muldyr, er vanligvis sterile. 

En vanlig definisjon av en art er følgende: To individer er av samme art hvis de kan få levedyktig og fertilt avkom. Moderne genetiske metoder viser at det forskerne kaller hybridisering er et ganske vanlig fenomen. 

Spor av andre arter finnes i genene, selv hos mennesker.

– Vi mennesker har spor av neandertal-gener i oss. Det viser at det forekom hybridisering mellom moderne mennesker og neandertalere, forklarer Koppetsch.

Froskearten Guibemantis liber forskerne skulle undersøke, var utbredt i store deler av Madagaskars regnskog. Det var derfor mistanke om at det kunne dreie seg om flere arter, hvor de også kunne danne hybrider.

Med moderne genetiske metoder er det mulig å finne spor av andre arter i et individ. Det betyr at forskere kan påvise at det har skjedd hybridisering i løpet av artens utvikling. 

Det viser seg til og med at hybridisering kan være med på å skape et større artsmangfold. Kanskje får de også med seg noen nye egenskaper og kan tilpasse seg andre miljøer og/eller dietter.

Frosker tåler lite giftstoffer og forurensning

For å finne ut av dette måtte forskerne få tak i prøver fra den lille, brune frosken de trodde var Guibemantis liber.  De tok også vannprøver og andre målinger.

I flyet som fraktet forskerne innover i jungelen var det så vidt plass til alle. Underveis måtte det stoppe for å fylle tanken.
I flyet som fraktet forskerne innover i jungelen var det så vidt plass til alle. Underveis måtte det stoppe for å fylle tanken.

– Frosker er gode indikatorer for tilstanden i et økosystem, sier Koppetsch. De tåler lite giftstoffer og forurensning. Derfor sier det noe om et økosystem hvis froskene blir borte.

Han forteller at for å komme fram måtte de av og til svømme over elva. Flere ganger dro de også ut om natten. Mange av artene kan nemlig være nattaktive.

– Hvis du er lidenskapelig opptatt av å samle frosker og reptiler, er det verdt det, sier han.

Snakk om flere arter av frosken

Da forskerne senere analyserte DNAet i laboratoriet, oppdaget de at det som først så ut som stort genetisk mangfold i den lille froskearten, i virkeligheten måtte skyldes at det var flere, kryptiske arter.

En av elvene forskerne fulgte på froskejakt.
En av elvene forskerne fulgte på froskejakt.

– Kryptiske arter er arter som er vanskelige å skille på utseende. Men dersom man undersøker DNAet deres, kan man se at de er ulike arter, sier Koppetsch.

Noen ganger er det motsatt. Individer som er fra samme art, kan ha ulike farger og mønstre. Dette er tilfellet hos disse nye Guibemantis-froskene. 

Koppetsch forklarer at alle de tre froskeartene er små og brunaktige, men at variasjoner i farge og eventuelle flekker varierer mye fra individ til individ. 

Derfor ble forskerne nødt til å identifisere artene ved hjelp av en liten DNA-prøve av frosken. Ved å analysere denne kan de avgjøre om det er snakk om samme art eller ikke.

Referanse:

Thore Koppetsch mfl.: An initial molecular resolution of the mantellid frogs of the Guibemantis liber complex reveals three new species from northern Madagascar. Vertebrate Zoology, 2023. Doi.org/10.3897/vz.73.e94063

Powered by Labrador CMS