For oss kan et liv i som dyr i villmarken høres ganske stressende ut. De må skaffe mat, passe på avkom, passe seg for rovdyr, og passe på sin posisjon i hierarkiet.
Dette gjelder også bavianene som lever i Amboseli i Kenya. Disse bavianene har vært grundig studert siden 1970-tallet, så forskerne har god oversikt over hvem som er med i de forskjellige sosiale gruppene som lever i reservatet.
Livet her er ikke alltid enkelt, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances. Amboseli går for eksempel gjennom våtere og tørrere perioder i løpet av året, og i de tørrere periodene må bavianene jobbe hardere for å skaffe nok mat.
Men hvor stressede blir disse bavianene som lever her, og hvordan påvirker stresset deres langsiktige sjanser for å overleve?
En amerikansk forskergruppe har undersøkt dette spørsmålet over lang tid blant bavianene i Amobseli. Og de mener å ha funnet bevis for at kronisk stress og overlevelsessjanse henger tett sammen.
En familiegruppe med bavianer i Amboseli i Kenya.(Bilde: Credit: Fernando A. Campos)
Avføring med eim av stress
Forskerne har jobbet utfra hypotesen om at kronisk stress kan måles via visse hormoner i kroppen. Hos mennesker er dette for eksempel kortisol, et såkalt glukokortikoid.
Stress er en vanlig og sunn måte å reagere på noe som må håndteres, men ideen er at en stress-aktivering over lengre tid - såkalt kronisk stress - kan henge sammen med dårligere helse. Du kan lese mer om dette på forskning.no.
Hypotesen handler om at det utvikler seg en usunn stress-respons, hvor kroppen fortsetter å produserer stresshormoner, selv om den ikke "trenger det".
Og forskerne ville se om dette også kan gjelde dyr i villmarken, spesifikt sjanse for å overleve gjennom et bavianliv. Forskerne samlet inn mer enn 14 000 målinger av avføring fra over 240 forskjellige hunnbavianer, gjennom hele deres livsløp. Det kan være snakk om opp mot 20 år.
Stresshormonene kan måles i avføring, og forskerne kan dermed danne seg et bilde av hvilke bavianer som lever med en høyere stress-belastning i teorien.
Og forskerne så at bavianene med høyere nivå av stresshormoner over tid, hadde høyere risiko for å dø tidligere, sammenlignet med dem med lavere nivåer av stresshormoner. Forskerne bygde datamodeller som utforsket disse sammenhengene med bakgrunn i funnene.
Det kunne være så mye som over fem år med tapt liv hvis man sammenlignet de bavianene med høyeste eller laveste nivåer med stresshormoner.
Helse?
Det kan være flere årsaker til dette. Sosial status i gruppene med bavianer kan spille inn på forstyrrede stressnivåer, og kanskje være med på å forårsake for mye stress over tid. Sosial isolasjon eller traumatiske hendelser kan også spille inn.
Forskerne er klare på at dette ikke er en klar årsakssammenheng her, og at det kan være ukjente faktorer som påvirker forholdet mellom stresshormoner og overlevelse.
En annen måte å tolke funnene på er at det ikke finnes noen kronisk-stress-lidelse hos disse bavianene. Høyere nivåer av stresshormoner kan vise hvordan forskjellige bavianer har tilpasset seg stressfaktorer i sitt miljø, og dermed ikke er et tegn på en «feil» respons på stress, ifølge forskerne.
Forskerne mener det må forskes mer på hvordan nivåer av stresshormoner og sjanse for overlevelse henger sammen, og hva slags årsaksforhold som finnes.
