Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Ask utgjør ett av våre viktigste edelløvtrær, men på grunn av askeskuddsyken er den i sterk tilbakegang. (Video: NIBIO)
Alvorlig sykdom dreper unge asketrær. Nå jobber forskerne for å redde dem
Forskere undersøker tilstanden til den døende aska i Fjugstad naturreservat ved Horten for å finne ut om noe kan gjøres for å få opp andelen frisk ask.
Ask utgjør ett av våre viktigste edelløvtrær, men på grunn av askeskuddsyken er den i sterk tilbakegang.
Askeskuddsyken tar raskt livet av unge asketrær. Eksperter regner med rundt 80 prosent dødelighet i Norge. Nesten all ask får etter hvert noen symptomer, men noen klarer å leve med sykdommen og spre genene sine videre.
I Fjugstad naturreservat ved Horten har fagfolk kartlagt arter siden 1930-tallet. Ved hjelp av denne artskartlegging er forskerne i prosjektet EdelFramtid i gang med å finne ut hvilke arter som har forsvunnet fra skogen siden da og hvilke nye som har kommet til.
De planter også inn friske, unge ask som skal holdes under nøye overvåking de kommende årene.
Målet er å finne ut om Skandinavias største askeskog kan reddes ved å få opp andelen frisk ask. Går det an å bremse utviklingen?
Tester ulike tiltak
Askeskuddsyken skyldes en sopp fra Asia som kom til Norge med innført plantemateriale via Polen i 2006. Sykdommen har nå spredt seg over hele utbredelsesområdet til aska.
I Fjugstad naturreservat som ligger mellom Borre og Åsgårdstrand ble den først oppdaget i 2008.
– Aska i Fjugstad er i ferd med å dø. Skogen som før var preget av store, høye asketrær går nå over ende, forteller NIBIO-forsker Mari-Mette Tollefsrud.
Sammen med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark jobber forskerne nå med å teste ulike tiltak i håp om å redde skogen.
– Vi skal se om det hjelper å rydde rundt asketrærne, dempe konkurransen fra andre arter og få inn mer lys og luft, sier Tollefsrud.
Hun forteller at de også skal teste ut om det hjelper å gjerde inn mot beiting, og plante inn plantemateriale som de tror er mer tolerant mot askeskuddsyken.
Noen genotyper er mer tolerante mot askeskuddsyken enn andre
Danmark og Sverige har drevet mye mer utstrakt skogbruk med ask enn Norge. På grunn av dette hadde de også frøplantasjer for ask før askeskuddsyken inntraff.
– I frøplantasjene er forskjellige genotyper gjentatt mange ganger. Noen av disse har vist seg å tolerere askeskuddsyken bedre enn andre, sier Tollefsrud.
Genotypen til en organisme er dens komplette sett med genetisk materiale.
I forskningsprosjektet har forskerne nå fått tilsendt frø fra noen av de beste genotypene. Disse skal nå settes ut i forsøk i Norge.
– Noe av det skal vi plante inn i Fjugstad. Det blir spennende å se om de holder seg friske sammenliknet med den naturlige vegetasjonen som kommer opp her, sier forskeren.
