En edderkopp kryper bortover et blad. I BBC-dokumentaren er vi
så tett på at det lille krypet fyller hele skjermen. Og lyden av de spisse beina
som treffer bladet, høres helt ekte ut.
Men det er den ikke. Foleyartist Richard Hinton har nemlig laget
effekten i et studio.
Han trommet med fingrene på et gammeldags lydbånd som han hadde surret rundt utsiden av en spole.
Du kan se mer om hvordan Hinton jobber i videoen fra Insider nederst i saken.
– Lyden av dyr som for eksempel går, tygger mat og puster og
peser, er nesten alltid tatt opp av menneskelige foleyartister i et lydstudio, skriver Damien
Pollard i The Conversation.
Han underviser i filmvitenskap ved Northumbria University i
England.
Lydstudioet er gjerne langt vekk fra innspillingsstedet. Og lydene tas ofte opp uker eller måneder senere.
Så hva synes en biolog om at mange av lydene i
naturdokumentarer rett og slett er falske?
– Jeg lar meg rive med og står i, sier
Petter Bøckman på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo til
forskning.no, selv
om han vet utmerket godt at lyden må legges på etterpå.
Petter Bøckman.(Foto: Karsten Sund)
Lave lyder eller bakgrunnsstøy
– Det er nesten sånn det må bli.
Veldig mange av lydene er nesten umulige å fange opp, sier Bøckman.
I tillegg er det flere andre grunner til at lydene må lages
i ettertid.
Fotografene sitter kanskje et stykke unna og
bruker en kameralinse som forstørrer bildet. Eller det er bakgrunnsstøy fra en drone eller andre som prater akkurat da blinkskuddet blir tatt.
Lyden av apekyss og sopp
Så da blir løsningen for eksempel at lyden av to aper som
kysser, egentlig er en mann som drar seg i kinnene.
Eller at lyden av sopp som
vokser, i virkeligheten er en dykkerdrakt som blir vridd rundt.
– Vi er vant til å oppleve en hel verden. Så hvis vi skal kjøpe at vi er tett på et virkelig dyr, må vi også høre lyden, sier Bøckman.
Annonse
Unntaket er dyrerop og brøl. Det finnes
det mange opptak av som kan legges på filmen i etterkant.
Ekle edderkopplyder bekrefter frykten vår
Men noen ganger kan valgene
foleyartistene gjør, påvirke hvordan vi oppfatter et dyr.
De
fleste oppfatter edderkopper som ekle. Da er det naturlig at de som jobber med
dette, prøver å lage ekle lyder, sier Bøckmann.
–
Det blir fort litt selvbekreftende, sier biologen.
På
samme måte kan et mykt gjesp fra en tigerunge vekke beskyttelsesinstinktet vårt, ifølge Pollard.
– Lyder styrer den følelsesmessige tolkningen
av tingene vi ser, skriver filmviteren.
Og
siden vi ikke er bevisste på valgene som har blitt tatt, er det lett å bli
påvirket uten å oppdage det.
