Har du hørt sommerfuglvinger flakse på film? Det er nok egentlig lyden av noe helt annet.
Har du hørt sommerfuglvinger flakse på film? Det er nok egentlig lyden av noe helt annet.

Visste du at lydene i natur­dokumentarer er falske?

– Hvis vi skal kjøpe at vi er tett på et virkelig dyr, må vi også høre lyden, sier biolog Petter Bøckman.

En edderkopp kryper bortover et blad. I BBC-dokumentaren er vi så tett på at det lille krypet fyller hele skjermen. Og lyden av de spisse beina som treffer bladet, høres helt ekte ut.

Men det er den ikke. Foleyartist Richard Hinton har nemlig laget effekten i et studio.

Han trommet med fingrene på et gammeldags lydbånd som han hadde surret rundt utsiden av en spole.

Du kan se mer om hvordan Hinton jobber i videoen fra Insider nederst i saken.

– Jeg lar meg rive med

– Lyden av dyr som for eksempel går, tygger mat og puster og peser, er nesten alltid tatt opp av menneskelige foleyartister i et lydstudio, skriver Damien Pollard i The Conversation.

Han underviser i filmvitenskap ved Northumbria University i England. 

Lydstudioet er gjerne langt vekk fra innspillingsstedet. Og lydene tas ofte opp uker eller måneder senere.

Så hva synes en biolog om at mange av lydene i naturdokumentarer rett og slett er falske?

– Jeg lar meg rive med og står i, sier Petter Bøckman på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo til forskning.no, selv om han vet utmerket godt at lyden må legges på etterpå.

Petter Bøckman.
Petter Bøckman.

Lave lyder eller bakgrunnsstøy

– Det er nesten sånn det må bli. Veldig mange av lydene er nesten umulige å fange opp, sier Bøckman.

I tillegg er det flere andre grunner til at lydene må lages i ettertid.

Fotografene sitter kanskje et stykke unna og bruker en kameralinse som forstørrer bildet. Eller det er bakgrunnsstøy fra en drone eller andre som prater akkurat da blinkskuddet blir tatt.

Lyden av apekyss og sopp 

Så da blir løsningen for eksempel at lyden av to aper som kysser, egentlig er en mann som drar seg i kinnene. 

Eller at lyden av sopp som vokser, i virkeligheten er en dykkerdrakt som blir vridd rundt. 

– Vi er vant til å oppleve en hel verden. Så hvis vi skal kjøpe at vi er tett på et virkelig dyr, må vi også høre lyden, sier Bøckman.

Unntaket er dyrerop og brøl. Det finnes det mange opptak av som kan legges på filmen i etterkant.

Ekle edderkopplyder bekrefter frykten vår 

Men noen ganger kan valgene foleyartistene gjør, påvirke hvordan vi oppfatter et dyr.

De fleste oppfatter edderkopper som ekle. Da er det naturlig at de som jobber med dette, prøver å lage ekle lyder, sier Bøckmann.

– Det blir fort litt selvbekreftende, sier biologen. 

På samme måte kan et mykt gjesp fra en tigerunge vekke beskyttelsesinstinktet vårt, ifølge Pollard.

– Lyder styrer den følelsesmessige tolkningen av tingene vi ser, skriver filmviteren.

Og siden vi ikke er bevisste på valgene som har blitt tatt, er det lett å bli påvirket uten å oppdage det.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

 

 

Powered by Labrador CMS